Testtur med Ekko!

I dag var jeg bestemt for at jeg skulle ut en tur med Ekko, bare for å ta en test om antakelsene mine om at noe er ikke som det skal være med nesa til Ekko. Jeg avtalte med Gardar Nordstrøm å ut en liten tur med han, sønnen hans Vemund og kompisen til Vemund, Trygve. Etter at Gardar var ferdig med fjøsstellet dro vi opp mot Tisland, hvor far til Gardar, Oddvar selvsagt var klar. Jeg hadde selvsagt sagt til dem på forhånd om mine mistanker om at det er noe som ikke stemmer med Ekko, slik at jeg ikke ville trenge meg på med en hund som ikke er i slag. Men dette er folk som vet hva jakt dreier seg om, og tar gjerne en tur på heia for å slå av en prat. Mine antakelser slo til; Ekko jobber og jobber, men ingenting skjer. Og så godt som jeg kjenner hunden vet jeg nå at det må være noe som hemmer han. I denne sesongen har han normalt tatt ut haren innen halvtimen og jaget mer enn godt nok for min del i alle fall, uten å skryte for mye. Prestasjonene hans som 8 måneder gammel hund var jo enormt i forhold til nå, da han kunne holde losen i gang i flere timer. Allerede da var han som en erfaren hund i hareskogen. Så jeg har ikke tro på at han plutselig skal slutte å få til noe nå. Det er i alle fall ikke det at han ikke vil; han jobber og står på hele dagen, så almenntilstanden er det ingenting i veien med. Det spørs om jeg må ha en sjekk hos doktoren, og la han hvile litt. Så får jeg kanskje gått litt mer med Lita.

Gardar fyrer opp, mens Vemund og Trygve venter på at det blir varmt nok til å steke pølser.........

Det er noe som ikke stemmer for tiden.........

Helgens jakt

I det siste har det vært kaldt, og skaren var nå fryst slik at den var fin for hundelabber å springe i. Så jeg avtalte med Gerd Bråtveit om ei jakt hos henne på Øygarden på Åkset igjen. Vi skulle prøve å revansjere oss siden sist. Med seg hadde hun tre av barna, så nå håpet vi på skikkelig bra dag på heia. Vi slapp Ekko ved bilen, og etter noen søk var det fot, så vi fikk gang på bålet. Det var minus 7 grader, og et flott vær. Jeg var litt spent på formen til Ekko, siden han har snørret litt i nesa i det siste. Etter halvannen time begynte han, men bare kaldlos i noen minutter før det ble stille igjen. Så gikk det en ny time før han startet på samme måte litt enger borte. Jeg visste jo at haren var ute, men det kunne ligne mer på støyting på fot. Tiden gikk, og etter ei stund jagde han over bilveien og ned i et annet plantefelt. Jeg fulgte etter for å koble, da det var sent på dagen og vi innså at det ikke ble noe gang på det i dag. Vi hadde alle andre avtaler også om ettermiddagen, så vi ville avslutte like så godt. Der så jeg Ekko kom jagende i en traktorvei med ganske godt driv, men uten det klangfulle målet. Jeg koblet og dro tilbake til bilen. Motvillig ble han med, jaktsugen som han var, ble nok dagen for kort. Det skal han ha i alle fall: han står på. Mer spennende denne dagen var det at Reidar Grimestad med Nero (broren til Ekko) var på jaktprøve hjemme hos meg i Bjønstø. Og han lå nå godt an til å klare å få sin andre 1. åp. Jeg hadde selvsagt ringt han ofte gjennom dagen for å høre hvordan det gikk. Jeg reiste hjemover, og dro ut til dem. Akkurat nå var det tap, og som de sa: et skikkelig sliteføre. Vi satt der ved bålet, og et nytt gjentak kom. Akkurat det som manglet for en førstepremie. Dommer Vidar Håland rekker ut labben til Reidar og gratulerer. GRATULERER Reidar. Dette var gøy. Nå blir det eliteprøve. Og da skal jeg med. Vi lar han gå litt til, men det blir raskt tap igjen, noe som viser at det ikke er lett. Vi sitter og prater og har det trivelig her på heia i det det snart begynner å skumre litt.
Jeg undrer meg litt over at ikke Ekko fikk til noe som helst, men får jo kommentarene slengt etter meg: "det er jaggu godt du også kan få deg en nedtur, Bjørn Ivar, for du har nå bare hatt oppturer og danset på skyene med den hunden". Jo, takk for den, sier jeg.
Jeg rusler hjem til Ekko, som ligger litt flau på teppet sitt. Han nyser og snorker, og snørret renner ned i dabben under nesa. Det ser ikke helt bra ut, men hundene kan vel kanskje få en slags forkjølelse de også. Dette er i alle fall ikke vanlig.........heller ikke prestasjonen på heia idag. Får nok la han hvile litt nå kanskje.

Nå vil vi ha los altså..........

Ekko jobber og jobber, men det vil seg ikke.........

Dommer Vidar Håland til venstre kunne gratulere Reidar Grimestad lørdag ettermiddag med at Nero hadde jaget til 1. åp. Nå er Reidar og Nero klar for eliteprøve. Dette blir morro. Og som hør og bør må man jo feire dette.

Gjestebok

Nå har jeg endelig fått somlet meg til å lage ei gjestebok til siden min. Da blir det enklere å skrive en hilsen, i stedet for å kommentere under hvert innlegg. Men det er bare å skrive inn noe under kommentar også. Spesielt om det er noe i forbindelse med den aktuelle posten som er lagt inn kan det jo være greit.

Mandag hadde jeg en løpetur etter at jeg kom hjem fra jobb - hadde nemlig sett et mårspor og et revespor krysse bilveien her oppe. Man må jo gjøre et forsøk, selv om det bare var kommet noen mm med snø. Men siden det var skare fra før kunne man se sporene, likevel skal jeg ikke si forholdene var gode. Etter x antall km måtte jeg innse at dagen ebbet ut, og måren tok ut i ei solhei, slik at det ble enda vanskeligere. Her lå det ikke mye skaresnø fra før heller (ned mot Mjåland i dalen). Så jeg gikk hjem og slapp Lita, og var spent på om hun kunne nøste opp i alle haresporene som var rundt huset. Her hadde det vært flere enn en i alle fall. Etter en time gikk losen, noe sparsomt, men hun har ikke erfaring med så kaldt føre heller. Innimellom ble det veldig hakkete og kaldt, men så hadde hun noen fine repriser før haren fant på noe igjen. Fra hun begynte til det siste jeg hørte var det passert 3 timer, så jeg var veldig godt fornøyd. Men da ville jeg koble på grunn av skaren.
I dag fikk jeg høre at kullsøster til Lita har gått til første åp. Det er Stella til Kurt Ramsli. Det må sies å være bra start på karrieren 1,5 år gammel. Av de to kullene til Ekko er det premiering i begge nå. Det er jo artig...................

Skareharen

Jan lytter og konstaterer at Ekko går bra nå.

I dag hadde jeg avtale om å komme med Ekko til kompisen min Jan Gletne, som bor på Blåka i Hægebostad. Vi var veldig spente på om føret holdt seg mykt og fint, ettersom det var jo meldt noe kaldere. Da ville det i alle fall bli skare etter den milde natta som kom med regnvær. Vi snakket sammen om morgenen på telefon, og det var fortsatt mildt og fint. Da jeg kom fram til han 0900 hadde det endret seg, og skare var et faktum. Her var det fortsatt mye snø gitt.....vi vasset i til midt på leggen på det åpne. Fortsatt var det mykt og fint under trærne, og spesielt i plantefeltene. Så vi valgte å prøve et slipp, men ha hunden litt under oppsikt for å se om skaren var for tøff. Sammen med oss var far til Jan, og en grunneier i området. To erfarne harejegere som ville skyte den før timen var gått om det ble los....litt for å skåne bikkja på dette føret. Vi slapp i bilveien, som forøvrig var islagt og sikkert vanskelig å jage på. Så her stod vi. Ekko dro ut på søk i liene på begge sider av veien. Og ble borte. Etter en halvtime regnet jeg med det var fot. Normale søk uten fot er på ca. tjue minutter. Som vanlig kom det ikke en lyd av han. Men etter nærmere en time startet buldringa lenger nede i ei li. Losen var i gang. Og som det gikk. Det frøs nå litt mer, så skaren ble ikke bedre. Men nå gikk losen opp i lia foran oss hvor det står noen graner, heldigvis. 50 minutter er gått, og Jan lader børsa. Men losen drar andre veien, rett opp lia og inn på toppen......og rett ut av hørehold. Vi venter en halvtime før vi trekker etter losen, da det så ut til at den bare gikk der innpå heia. Mot toppen må vi innse faktum at her er skaren mye verre. Haren går oppå, mens hund og menneske skjærer gjennom. Labbene til Ekko tåler nok endel, men jeg har alltid hatt respekt for skaren. Ikke mye gøy å ødelegge resten av sesongen bare fordi man tok en slik sjanse. Vi hører losen, som nå tydelig markeres at hunden er på etterskudd. Ikke så rart der han strever i snøen, mens haren flyter oppå. det er nærmere 2 timer siden uttaket, og vi velger nå å koble Ekko. Litt på grunn av at han ligger bakpå, samtidig som det er relativt stygt for labbene. Jeg er kanskje for forsiktig...men men.
Ekko selv syntes det var for tidlig, men kommer greit inn når jeg plystrer (han var ikke så langt unna). I alt har han gjort en grei jobb i dag, stått på og jobbet.
Takk for turen gutter - kommer gjerne igjen.

50 minutter har gått, og Jan lader opp...........

Dagen fortsetter

Etter at jeg kom såpass tidlig hjem, tok jeg likesågodt Lita med ut en tur her. Hun markerte fot like nedenfor huset, men ingen uttak. I det siste har det liksom blitt slike småturer med henne, med litt fotarbeid. Men for ei uke siden hadde hun en riktig god los på over to timer tilsammen......

To timers sporsnø

Bildet er fra i ettermiddag, og mildværet har igjen tatt over.

I går var jeg spent, veldig spent. For på nettet meldte de snø i natt. Og det betyr at man kan rykke ut på sporsnøen etter mår og rev. Det er noe det har blitt lite av til nå i sesongen. 0200 i natt var det ennå ikke kommet noe snø, men 0600 i morges lavet det ned.....typisk. Så blir det vel ikke spor å finne. Måren er ofte lik haren når sånt skjer, går rett inn og legger seg. Men man må jo prøve - er jo ivrig på å komme i gang nå. Jeg venter til det blir ordentlig lyst, men dessverre stiger gradene også. Mildværet kommer. Jeg tar på meg treningstøyet som vanlig. Jaktdress og børse er uaktuelt når jeg skal ut på sporene, her gjelder det å ta seg fort fram, ringe inn mår/rev og følge sporene til ura. Så hente folk, utstyr og hunder hvis det skjer. Jeg løper ut, men forholdene blir raskt verre, det drysser fra trærne, og hagl, regn og snø faller fra tykke skyer. Jeg begynner på den første faste runden som er ca.7 km, men velger å utvide litt. Etterhvert ser jeg at det blir langt å gå for å finne spor; drar ned til Finsådal, fortsetter til Lauvslandsmoen i Finsland. Kommer jeg på spor her, må de gå inn i runden, ellers drar det rett ut i terreng jeg slett ikke er kjent. Normalt er ikke det noe problem, men under vanskelige forhold liker jeg å kunne vite hvor man kan gå for å lese sporene tydelig. Akkurat dergår det ut et gammelt revespor..... vel, vel. Får håpe det har vært ute en nærmere terrenget hjemme. Noe det ikke hadde. Etter en lang springmarsj nærmer jeg meg utgangspunktet her hjemme i Bjønstø, uten å ha funnet noe mer spor, hverken av mår eller rev. Etter ca. 15 km og blodsmak i munnen lurer jeg på hva i all verden som får oss til å drive med dette.......men jeg er nok på plass på neste sporsnø også........

Firmatur til Åkset

I dag var det duket for firmatur til Åkset. Firmaet er Finsdal klekkeri som ligger ved Mandalselva. The big boss ( Kristian) bestemte turen, for så å si fra til Arne som igjen hørte med søsteren Gerd om vi kunne ta en tur opp til hennes eiendom på Åkset i Laudal. Det var helt greit, og Gerd ble selvsagt med. Ettersom forrige gang her ble en suksess i november, med to gode loser hadde vi vel alle god tro på at dette skulle bli kanonbra. Arne regnet med at det var større sjanser her oppe enn på Finsdal på tirsdag i alle fall.
I tillegg var the little boss på klekkeriet, Gardar, med på jakta. Så det er gjengangere her på siden min.
Jeg våknet opp til at det hadde kommet litt snø, men så begynte det å sludde, og ikke nok med det; dette frøs på så det ble knallhard skare. det vil si at på flater som veier og slikt var det så hardt at vi gikk oppå, mens i grasset brøt også hunden gjennom. Jaja, vi slapp litt over ni. Det første vi kommer over er et helt nytt rådyrspor på jordet, noe ikke Ekko har tid til å sjaue med. Vi beveger oss rundt jordene, men ingen fot er å merke. Ekko søker godt ut, og blir etterhvert værende i området. Kristian lurer fælt på hvorfor det ikke er los. Klokka har jo passert 10, og vel så det. Jeg aner uråd om det ikke blir noe gang på det; da får jeg nok hørt litt av hvert...og manner meg opp. Så, litt over 11 starter Ekko losen, men ikke beskrik i dag. Det er tydelig at haren har reist tidlig, for losen er ganske kald med bare litt av det lyse målet imellom det grove. Vi rigger opp et bål for å høre hvordan det utarter seg. Vi koser oss med bacon, pølser og kyllingvinger - kjempetrivelig. Det blir egentlig lite av hele losen, da den stopper etter 15 minutter. Hva i all verden skjer..... og nå begynner Kristian å fyre opp stemningen, noe som selvsagt hører med. Vi får oss en god latter alle sammen. Merkelig var det likevel, for det tok ikke lang tid før Ekko kom inn, noe som er helt uvanlig på et normalt tap. Som oftest må jeg hanke han inn etter flere timer. Arne får ikke ro på seg før han har sjekket om det er spor nede i dalen det stoppet, siden det er ei ur der nede. Joda, den kan nok ha gått i ur. Hvis ikke Ekko har teften av haren i ura kommer han raskt inn, men blir stående om han værer den. Det ser ut som Ekko søker etter noe nytt i mellomtiden, noe som får meg til å undre hva dette betyr. Vi trekker nedover, men skaren er for hard til å konstatere noe. Han kan selvsagt ha fått veldig problemer på traktorveien som er isbelagt. Det kommer tørrvittig fra Kristian at han har nok gått i bekken oppover......Vi tar et sveip i et annet område, uten noe å finne. Vi kobler rundt 1400 for å sjekke labbene til hunden. Heldigvis har han gode labber, så skaren gjør ingenting. Vi forflytter oss i et helt nytt område, og Ekko gjør et bra søk, og blir borte. Etter en times tid trekker vi etter, og jeg plystrer han inn, noe som går helt fint i dag også. Vi kobler og konstaterer at det ikke var vår dag i dag. Det er godt at det er erfarne jegere med på en slik tur, og vet hvordan det kan være noen dager. Og det er veldig godt for meg å høre at de vil ut med meg og Ekko igjen. det er hyggelig, og jeg setter pris på det. Jeg kommer veldig gjerne tilbake igjen.
Takk for en hyggelig tur alle sammen!

Gjengen venter på uttak. Noen mer utålmodig enn andre.

Teoriene om hva som har skjedd blir mange; har den gått i ur, ble det problemer på den knallharde isete skaren osv osv. Men the big boss, Kristian, mener haren har gått i bekken oppover her........ Nå skal det sies at han eglet mye på hundeeier gjennom dagen.... :-)

Grunneier og ivrig jeger, Gerd, konstaterer at skaren er ganske lei idag.

Harejakt i Finsdals dype skoger

I dag dro jeg til Finsdal kl 0900 for å jakte sammen med Arne Olsen Finsdal og Geir Bjørgsvik. De to eier hver sin gård her, to store eiendommer, med en enormt fin natur. Arne er imidlertid litt skeptisk til harebestanden, spesielt siden han ikke finner merker etter pus. Og Arne er mye på heia. I fjor hadde vi god gang på en, mens en annen dag fant vi ikke fot. Vinden og regnet hadde gitt seg, men det frøs litt til om morgenen, men ikke mer enn at i dag måtte det bli gang på det. Vi dro opp på heia og slapp Ekko. Men etter mange vide søk, kom han stadig inn. Vi beveget oss jevnt lenge. Klokka nærmet seg 12, men ennå ingen fot, og nå måtte vi jo snart gjøre opp en varme. Før vi nådde Brattåsen ville vi finne restene etter eldhuset ved byvegen, hovedveien til Kristiansand i gamle dager. Dette fant vi, men vi måtte spørre hverandre hva i all verden det var for noe...............Ellers var vi innom flere husmannsplasser fra gamle dager. Det er artig å gå i dette terrenget og mimre om hvordan det var i fordums tider, da det er en husmannsplass i hver ås. Rundt middagstider blir Ekko skikkelig irritert, og tar et voldsomt søk, som resulterer i at han ikke kommer tilbake. Været skifter nå, med regn, hagl og snø. Vi trekker mot "hotell Tvoråsen" som ligger ved skogsbilveien til Arne. Tid for bål, for nå må det være fot. Vi koser oss, men den virkelige underholdningen uteblir. Etter at det har vært helt taust i etpar timer frykter jeg at det går mot sesongens første dag på heia uten uttak for Ekko. Vi peiler oss inn på han, og han viser ingen tegn til å avslutte. Vi gir han en halvtime til, men så plystrer jeg ham inn, og gir han noe godt. Vel vel, så ble det ikke uttak, men hunden har nok ikke vært langt unna pus. Foten var også på et stort område. Der vi koblet var et godt stykke unna der han begynte. Ikke den beste oppladningen til torsdagens jakt....da skal jeg med Arne og søsteren Gerd til Åkset. Men; ny dag - nye muligheter.
Vi hadde en flott dag på heia i alle fall, og vil takke Arne og Geir for en fin tur.

Det ble pause med bål og bacon på Tvoråsen hotell. Et sted med mange minner.... både frieri og overnatting av nyforelskede par har skjedd her langt inni skogen..... kanskje like greit at veggene ikke kan snakke!!!!!

Vi dro i retning Brattåsen i håp om at det var fot å finne der. Det var der borte søket resulterte i fot (til venstre for Brattåsen)

Det er et flott terreng på Finsdal. Her ser vi 100 måls myra..........

Harejakt på Tjomsland

I dag var jeg så heldig å få komme på jakt med Ekko til Tjomsland på vestheia i Laudal. Her holder storbonden, eller skal vi si godseieren Anette Storebaug til. Endelig fikk vi til en tur på heia etter pus, sammen med sønnen Sondre og kompisen hans John Olav Haraldstad. Begge er 13 år og fremtidige jegere.
I natt våknet jeg flere ganger, ikke på grunn av at jeg var redd det skulle mislykkes...men på grunn av et fryktelig vær. Det regnet og blåste noe så aldeles forferdelig. Skulle tro vinduene skulle blåses i stykker. Om morgenen lettet skydekket noe, men det var en fryktelig vind fortsatt. Jeg dro avgårde litt før 0900, slik at fjøsstellet på Tjomsland var unnagjort. Vinden røsket fortsatt godt, spørs hvor bra foten er idag da.... skulle gjerne få pus på beina når det er med noen. Vi slipper mellom 0930 og 1000, og et raskt søk gjøres unna. Vi trekker inn i granene for å komme unna vinden litt. Så er Ekko borte, og holder seg i noenlunde samme område. Vi trekker litt etter, og da starter han opp med et beskrik. Det går i retning gården, og gjør noen runder der. Etter 30 - 45 minutter (ser ikke alltid så nøye på klokken) er det tap nede mot gården. Vi fyrer opp bål og steker hjemmelaget pølse og bacon. Vinden er like sterk, og jeg synes det er bra med så raskt uttak, men ikke fornøyd med at han mister den så fort...men men. Ikke mye vi hørte av losen, men indikatoren på peilen viste at det gikk unna, noe en nabo kunne bekrefte senere. Tapet var vanskelig, og ungdommen ville hjem og varme seg. Like etterpå kommer Sondre tilbake: han har sett haren. Kjempebra observert Sondre. Vi fikk tak i Ekko, og gikk mot gården. Joda, der satt den på en høyde midt på jordet. Sondre ville jeg skulle skyte, men den kunne jo ta alle veier..."da går du bare opp og skyter den"... Vi prøvde å si at det er juks, i alle fall når det er en som har jaktet i mange år. Og så er det jo best for hunden om vi heller tar den i los, ikke minst at den har gjort seg fortjent til det.... noe Sondre var sterkt uenig i. Det ble til slutt til at jeg gikk opp med Ekko, i visshet at nå som de andre hadde orkesterplass kunne få seg litt av en opplevelse. Avtalen var at neste gang den kom skulle jeg skyte... Jeg gikk opp med Ekko i bånd, slapp han 2 meter før haren, jeg gikk bort 1 meter fra haren og fikk hunden bort til meg. Så startet rabalderet. Ekko sto på stive bein i det den for ut og ned skrenten, Ekko heiv seg taus etter, for så å starte noen vanvittige hyl. De sprang ut hele jordet til endes med 2 meters avstand, og jeg var ei stund sikker på at denne kom han til å knekke. Men det roet seg, og losen gikk ca en halvtime til uten at vi kunne høre veldig mye. Vi postet, men ingen pus kom. Så ble det tap igjen, og det viste seg at dette også ble vanskelig. Ikke helt fornøyd med det, men slik er det noen ganger. Meningene blir mange: lur hare, vanskelig når hunden kommer litt bak osv... Alt i alt var vi fornøyd med turen, er jo uansett godt å komme seg ut. Vil takke familien Storebaug for at jeg fikk komme på jakt, og kommer gjerne igjen ved en senere anledning.

Skulle skutt!

Sondre er litt overgitt over at vi ikke skjøt haren da vi så den satt ved jordet. Planen var klar. Enten skulle jeg gå opp å skyte den, ellers skulle de gå med hunden og jeg stå og poste nedenfor...osv. Men det ble til at mamma Anette måtte trå til med noen trøstens ord... Neste gang tar vi den, Sondre.....

På post!

Sondre, John Olav og jeg er klar for å ta pus nå hvis den kommer. Vinden suser så vi hører lite los.

Ingen tvil om det blåste i dag.... Trærne bøyde seg godt. Ikke rart man var spent på hvordan foten stod.

Hytteharen!

Under verandaen viste seg å være et bra gjemmested for pus.....

Etter gårsdagens forferdelige vær var jeg noe usikker på hvor jeg skulle slippe i dag. Men på skauen skulle jeg, må jo få brukt opp noe avspasering.
Om været var dårlig, ble det nok i hjemtraktene, men hvis ikke ville jeg til Lyngdal. Etter å ha snakket med Einar på telefonen i morges bestemte vi oss for å dra til Seland i Lyngdal. Kom derfor litt sent i gang, men forholdene så ut til at det kunne bli liv og røre nok... I dag dro vi på motsatt side av veien, i visshet at det nok var hare her. Jeg var fast bestemt på at i dag skulle vi ikke skyte før jeg hadde tatt noen bilder av haren, om vi da skjøt i det hele tatt. En halvtime etter vi slapp kom beskriket, og i samme øyeblikk kommer haren i et luftig svev utfor en skrent og går skikkelig på trynet. Han ble skikkelig forfjamset og satte seg et øyeblikk for å komme til seg selv. Jeg var jo like forfjamset og fikk selvsagt ikke tatt bilde. Ekko kommer så etter i et like luftig svev, men er langt mer elegant enn haren i landingen. Losen går rett forbi Einar også, men skyter selvsagt ikke så tidlig. Det drar rett ned mot et lite hyttefelt, og jeg lurer på om det blir reprise fra i fjor. Jeg har ikke tenkt ferdig tanken før det blir bråstopp. Vi aner hva som har skjedd. Vi vet innerst inne at ikke Ekko mister haren slik uten grunn, bare sekunder etter i full los. Jeg rusler ned og møter en pipende og ergerlig hund som vil vise meg hva som har skjedd. Han smyger seg ned under en veranda, og kravler hylende inn under hele hytta. Ikke tvil om hva som har skjedd her. Etter å ha basket litt her trekker vi lenger opp i lia. Det viser seg at Ekko har blitt igjen lenger nede, så vi snur og peiler han inn. Kan han gå på samme foten, eller blitt igjen under hytta? Det første har jeg aldri opplevd før. Han blir værende der den første foten var, og etter ei stund skriker han til igjen....Denne turer i alle fall greit i lia, men så må den ut på tur, ned mot bilveien, og så nesten ut av hørehold. Jeg følger etter...vil jo ha et harebilde. Fram og tilbake i ei tette, ut på bilveien lenger fremme, opp ei bratt hei, flere store runder der oppe...før den kommer ned mot meg på veien. Plutselig er den hos meg, på 3 meter. Men jeg måtte snu litt på meg, noe som satte fart i den selvsagt. Det bildet skulle vært " her springer pus", men det ble " her sprang pus".......... Ekko ligger 1 minutt bak, og tar avhoppet direkte, ingen tegn til trøbbel med at den er støkket. Nå har det gått langt over en time i et rap, og den vil opp på heia igjen. Tar noen runder, drar i retning mot Einar for så å gå tilbake igjen. Da sier Einar på radioen at en hare kom nettopp ned fra heia, og inn mot hyttene. Merkelig, men jeg går tilbake til han. Vi venter på at Ekko skal komme, men han er langt borte. Det viser seg å være en biløper. Joda, i denne lia var det hare. Etter ei lang stund med mat går jeg for å hente Ekko. Vi visste ennå ikke sikkert at det var en biløper, så vi ville sette han på. Jeg fikk ropt han inn greit, men det viste seg jo at han hadde tap på den andre. Han sporet litt på denne, men stor mulighet for at den lå under ei annen hytte. Han forsvant i alle fall raskt tilbake. Jeg gikk for å koble, da vi syntes han hadde gjort en bra prestasjon idag. I tillegg hadde det regnet, sluddet og haglet ei god stund nå. Neste gang må jeg få kunne knipset et bilde av haren.....forhåpentligvis.....

Gikk på trynet!

Haren ble så forfjamset da han fikk en hylende hund i ræva, at han gikk skikkelig på trynet. Såpass at han mistet noe ull....

Ekko dobbeltsjekker at haren ikke har kommet ut fra hytta...........

Noe av terrenget vi jaktet i idag....

Jaktprøve!

Så kom dagen, lørdag. I dag kom Reidar Grimestad opp med Nero på jaktprøve, og vi prøvde i området som jeg var i torsdag kveld. Her har jeg ikke rukket å jage med Ekko i år, selv om det er ved veien 200 meter fra huset. Har holdt meg kun rundt huset og litt sydover. Men hadde god tro her. Vi slapp 0830, og 0910 startet losen. Det gikk jevnt med kun noen små tap, men etter 1,5 time ble det trøbbel. Litt før tapstiden gikk ut, smalt losen igjen. da var det strake veien til en 1. premie. Dette var morro.... Gratulerer til Reidar og Nero.
Ps. Vi så haren mange ganger da den krysset veien, men for å ikke støkke haren, og i verste tilfelle ødelegge losen lot jeg kameraet ligge i ro. Det var tross alt en jaktprøve.

Måneskinn!

Natt til fredag kunne jeg ikke dy meg, og tok en liten tur ut med Lita i måneskinnet her hjemme. Liv Margrethe så en hare i veien før huset, så etter noen timer dro jeg ut. Etter 10 minutter startet hun opp. Og det gikk jevnt i en dur i 30 minutter, så ble det tap. Dette fant hun ut av etter 20 minutter, og da fikk hun virkelig gang på det. Drøye 50 minutter i jevn los er ikke galt syntes jeg, men etter noe kluss og litt hakkete de neste 10, ble det tap. Nytt gjentak, og jeg koblet etter nærmere 2 timer lostid. Svært godt fornøyd med det. Var ute litt på grunn av at jeg ville finne en som løper greit, for til helgen kommer Reidar Grimestad opp på jaktprøve med Nero, broren til Ekko.

Våt dag på heia!

Litt merkelig bilde i dag...skulle egentlig ta bilde av regnet som frøs på bakken og i trærne, men ble ikke helt vellykket det. I går avtalte jeg med Einar Lohndal at vi skulle ut med Ekko en tur til Seland utenfor Lyngdal. Vi gikk som vanlig opp lia syd for gården. Ekko forsvant straks, og ble borte - fot. Klokka var nå 0930 - 1000. Vi kom litt sent i gang siden vi først satt og ventet i bilen på at ei fryktelig regnbyge skulle gi seg, noe som tok litt tid. Ikke nok med det, så frøs regnet på bakken, så bilturen tok også lang tid, det var fryktelig glatt. Vi var begge enige om at i dag ble nok ikke de beste forholdene for hunden, noe sikkert mange har opplevd når regn fryser på bakken om morgenen. Men vi måtte jo prøve en tur. Både fjell og grassbakker var glatte, noe det er mye av. Terrenget vi kan jakte i er ganske stort, mer enn 6000 mål. Og det finnes kun et granholt, resten er bjørkelier, lyng, og ikke minst fjell. Altså et terreng jeg håper på gode prestasjoner fra hunden, ikke nødvendigvis superloser. Tiden gikk, og det hadde sluttet å regne - foreløpig. Etterhvert kom regnet også....nå ble vel foten enda dårligere. Vi gjorde opp varme i granene, spiste og koset oss. Men ingen los. En stor fordel med Ekko er viljen. Han står på til the bitter end, jobber og jobber. Så, 1245 kommer beskriket, oi som han skriker. Noen hundre meter med beskrik er artig, men hvordan får han luft ned i lungene. Dette er fordelen med dette terrenget - hundene kan se haren langt. Losen går jevnt og trutt en time på fjelltoppene før den kommer mot oss. Vi vurderer å poste, men er i tvil siden vi så lite merker etter pus i lia. Normalt har dette vært en god plass, men nå ser det kleint ut. Regnet øser ned, tåka har kommet, og Einar vil sitte ved bålet. Losen snur og går opp mot toppen av lia. Etter enda en times los oppe i lia, synes jeg det går mot kvelden og løper for å koble. Dette går greit, og noen våte fornøyde karer rusler mot bilen.

Nyttårstur til Revebu

Så var det et nytt år, og like greit å starte med en liten tur på heia. Men med det været vi hadde i natt, og den kraftige vinden i dag, så jeg det ikke som veldig sannsynlig at Lita ville finne pus. Så jeg drøyet med å gå ut til ettermiddagen i håp om at haren satt litt lettere. Det har også blitt noen slike turer i romjula også, hvor hun har jaget en halvtime, og opptil tre kvarter. Håper ting begynner å løsne litt. Men det mangler veldig mye på erfaring på tapsarbeid...men men. I dag tok jeg en liten rusletur ut til revebu som ligger noen hundre meter ut i skauen her hjemme. Og på vei hjemover i 1630 tiden smalt losen plutselig. Enten sprang ho rett på den eller at den hadde begynt å bevege litt på seg. Positivt er det at ho slipper seg litt mer løs på losen nå, og det gikk veldig bra inne i et plantefelt, men etter ca. 25 minutter ble det stopp. Dette klarte hun ikke å nøste opp i, så jeg koblet og gikk hjem.