Våt dag på heia!

Litt merkelig bilde i dag...skulle egentlig ta bilde av regnet som frøs på bakken og i trærne, men ble ikke helt vellykket det. I går avtalte jeg med Einar Lohndal at vi skulle ut med Ekko en tur til Seland utenfor Lyngdal. Vi gikk som vanlig opp lia syd for gården. Ekko forsvant straks, og ble borte - fot. Klokka var nå 0930 - 1000. Vi kom litt sent i gang siden vi først satt og ventet i bilen på at ei fryktelig regnbyge skulle gi seg, noe som tok litt tid. Ikke nok med det, så frøs regnet på bakken, så bilturen tok også lang tid, det var fryktelig glatt. Vi var begge enige om at i dag ble nok ikke de beste forholdene for hunden, noe sikkert mange har opplevd når regn fryser på bakken om morgenen. Men vi måtte jo prøve en tur. Både fjell og grassbakker var glatte, noe det er mye av. Terrenget vi kan jakte i er ganske stort, mer enn 6000 mål. Og det finnes kun et granholt, resten er bjørkelier, lyng, og ikke minst fjell. Altså et terreng jeg håper på gode prestasjoner fra hunden, ikke nødvendigvis superloser. Tiden gikk, og det hadde sluttet å regne - foreløpig. Etterhvert kom regnet også....nå ble vel foten enda dårligere. Vi gjorde opp varme i granene, spiste og koset oss. Men ingen los. En stor fordel med Ekko er viljen. Han står på til the bitter end, jobber og jobber. Så, 1245 kommer beskriket, oi som han skriker. Noen hundre meter med beskrik er artig, men hvordan får han luft ned i lungene. Dette er fordelen med dette terrenget - hundene kan se haren langt. Losen går jevnt og trutt en time på fjelltoppene før den kommer mot oss. Vi vurderer å poste, men er i tvil siden vi så lite merker etter pus i lia. Normalt har dette vært en god plass, men nå ser det kleint ut. Regnet øser ned, tåka har kommet, og Einar vil sitte ved bålet. Losen snur og går opp mot toppen av lia. Etter enda en times los oppe i lia, synes jeg det går mot kvelden og løper for å koble. Dette går greit, og noen våte fornøyde karer rusler mot bilen.