Helgens jakt

I det siste har det vært kaldt, og skaren var nå fryst slik at den var fin for hundelabber å springe i. Så jeg avtalte med Gerd Bråtveit om ei jakt hos henne på Øygarden på Åkset igjen. Vi skulle prøve å revansjere oss siden sist. Med seg hadde hun tre av barna, så nå håpet vi på skikkelig bra dag på heia. Vi slapp Ekko ved bilen, og etter noen søk var det fot, så vi fikk gang på bålet. Det var minus 7 grader, og et flott vær. Jeg var litt spent på formen til Ekko, siden han har snørret litt i nesa i det siste. Etter halvannen time begynte han, men bare kaldlos i noen minutter før det ble stille igjen. Så gikk det en ny time før han startet på samme måte litt enger borte. Jeg visste jo at haren var ute, men det kunne ligne mer på støyting på fot. Tiden gikk, og etter ei stund jagde han over bilveien og ned i et annet plantefelt. Jeg fulgte etter for å koble, da det var sent på dagen og vi innså at det ikke ble noe gang på det i dag. Vi hadde alle andre avtaler også om ettermiddagen, så vi ville avslutte like så godt. Der så jeg Ekko kom jagende i en traktorvei med ganske godt driv, men uten det klangfulle målet. Jeg koblet og dro tilbake til bilen. Motvillig ble han med, jaktsugen som han var, ble nok dagen for kort. Det skal han ha i alle fall: han står på. Mer spennende denne dagen var det at Reidar Grimestad med Nero (broren til Ekko) var på jaktprøve hjemme hos meg i Bjønstø. Og han lå nå godt an til å klare å få sin andre 1. åp. Jeg hadde selvsagt ringt han ofte gjennom dagen for å høre hvordan det gikk. Jeg reiste hjemover, og dro ut til dem. Akkurat nå var det tap, og som de sa: et skikkelig sliteføre. Vi satt der ved bålet, og et nytt gjentak kom. Akkurat det som manglet for en førstepremie. Dommer Vidar Håland rekker ut labben til Reidar og gratulerer. GRATULERER Reidar. Dette var gøy. Nå blir det eliteprøve. Og da skal jeg med. Vi lar han gå litt til, men det blir raskt tap igjen, noe som viser at det ikke er lett. Vi sitter og prater og har det trivelig her på heia i det det snart begynner å skumre litt.
Jeg undrer meg litt over at ikke Ekko fikk til noe som helst, men får jo kommentarene slengt etter meg: "det er jaggu godt du også kan få deg en nedtur, Bjørn Ivar, for du har nå bare hatt oppturer og danset på skyene med den hunden". Jo, takk for den, sier jeg.
Jeg rusler hjem til Ekko, som ligger litt flau på teppet sitt. Han nyser og snorker, og snørret renner ned i dabben under nesa. Det ser ikke helt bra ut, men hundene kan vel kanskje få en slags forkjølelse de også. Dette er i alle fall ikke vanlig.........heller ikke prestasjonen på heia idag. Får nok la han hvile litt nå kanskje.