Rapport fra Nord Norge (Cora blir angrepet)

I går da onkel og Cora var på vei ned fra heia kom en illsint finsk spets farende mot dem. Snerrende, kom den løpende mot dem og flekket tenner klar til å angripe. Cora stoppet opp, og stod som en statue og bare observerte denne illsinte skapningen som kom farende mot dem. Idet spetsen angrep eksploderte Cora... Hun gikk rett i hals, hode og snutepartiet, og la dritten i bakken. Dette ble for heftig for angriperen, og Cora kjeppjagde skiten av sted. Så ruslet de like rolig og upåvirket videre mot bilen.

Cora på langtur

Cora er så heldig og er nå på vei langt av gårde for å virkelig få jaktet noen uker. Siden onkel Per dessverre måtte avlive Balder nylig, ville han gjerne ha med seg Cora på jakttur. På en så lang jakttur passer det best å ha mer enn en hund tilgjengelig. Det var jo kjempeflott at hun kunne med, og siden Fløyta, som han har igjen begynner å dra på åra, blir det Cora som får flest dager på skauen. Så nå er altså de tre på vei til Nord Sverige for å jakte der. Deretter går turen til Nord Norge for å jakte noen uker der. Med 2 dagers jakt, 1 hviledag, 2 dagers jakt osv...ja, da får hun virkelig prøve seg. Dette blir spennende. Jaktdagboken for henne blir nok ikke så veldig nøyaktig oppdatert siden jeg ikke er med. Men jeg blir jo holdt oppdatert, så vil jo legge inn nyheter etter hvert :-)

Cora hjemme igjen

Så var heldigvis Cora hjemme igjen. Noe stiv og støl lå hun på trappa på hytta etter mer enn 2 døgn på heia. Ikke at det nødvendigvis behøver å være så unormalt for en hund, men for henne er det helt ulikt. Hun har alltid vært veldig god til å komme inn etter endt dag, eller nattøkt. Har hatt hunder som har vært mer variert i så måte, men henne kunne man normalt forvente inn etter noen timer. Derfor begynte jeg jo å lure på hva som hadde skjedd. Nå skal det bli moro å få ut sporloggen fra gps'n. Idag ble det naturlig nok hviledag.
Hva hun har drevet med hadde vært moro å vite...byttet til rådyr/hjort? gått seg vill en stund? tja.....selv håper jeg hun har rævkjørt en rev, og kjørt den inn i ur for så å stå for ura etpar døgn :-)
Blir spennende å se om dette blir en gjentakelse......

Utstilling

Cora hjemme etter utstilling

I går dro jeg på utstilling med Cora. Nå er ikke utstilling det jeg bruker mye tid på, noe man også kunne ane der vi hoppet rundt i ringen foran dommeren. Hun fikk likevel veldig gode kritikker, og er en meget god type. Det ble very good, med kommentar om at denne hunden blir excellent med litt mer trening og bevegelse. Helt topp for oss det, og er veldig fornøyd. Mentaliteten er på topp hos henne skjønte jeg også raskt. Der noen hunder krøller halen mellom bena, ja der logrer hun og er riktig så fornøyd med tingenes tilstand. Å gå opp på bordet til dommeren var jo bare moro - det var jo sjanse til å få litt oppmerksomhet og kos. Sånn sett var hun en håndfull å holde styr på mens vi ventet, for hun skulle jo selvsagt prate og kose med alt og alle. Men det er jo bare moro :-)

Ellers gleder vi oss til å kunne slippe i skogen igjen, og siden mai har vi et snitt på 2 - 3 mil i uka på sykkel. Så grunnlaget er i alle fall lagt.

"Lille"Ekko på besøk

Anna og Gabriel fikk leke en uke med "lille"Ekko i sommer.

I løpet av sommeren var jeg med kompisen min, Lars, og hentet valp hos Kurt Ivar. Han hadde kull med sin Stella og Td Erkki. Stella er etter Ekko, og jeg fikk Lars på lista over valpekjøpere. Dessverre ble det bare to valper, men Lars var heldig og fikk den ene. Så dette blir spennende framover.

Cora

Cora har virkelig funnet seg til rette, og vokser raskt. Noe som ikke er så merkelig med den matlysten hun har. Frem til nå har det vært hovedvekt på gåturer uten jakt som hensikt. Men gåturene sammen med Wilma er jo fantastisk moro for henne. De to er som erteris, og Cora er noen ganger svært så pågående. Likevel takler Wilma dette med stoisk ro.


Til nå har jeg fokusert litt på lydighet i form av innkalling. Det ser forløpig ut til å ikke være noen utfordring, for med en så matglad hund kommer hun som en tornado når jeg blåser i fløyta. Faktisk er Wilma også veldig god på dette nå.


Ellers er hun en veldig glad og trivelig hund, som er utrolig tillitsfull og ser ut som hun har sterke nerver. Hun er nå 4,5 mnd gammel, og jeg fikk beskjed om at kullbror har allerede tatt ut hare og jaget hare. Cora har jaget i bånd, dvs kvinet, på en streng Ekko har jaget - så om det var på haren eller Ekko vet jeg ikke. Likevel er planen min å vente litt med å starte med henne på skogen. Jeg ønsker å prege henne først på reven, og vil da drøye til hun er litt mer moden - en måned eller halvannen til...... Deretter får vi leke litt med haren kanskje. Nå håper vi uansett på fin sporsnø snart, så får Wilma arbeidsoppgaver også:-)

Finfin Sverigetur - og nytt tilskudd på gården.

Luftetur på hjemveien er viktig.

Denne uka hadde jeg avtalt med Christian Drott om å hente valpen Cora.

Cora er etter SJCH (rev) Asta, prøvevinner, sikker til å ta ut, spornøye, jager både hare og rev, kan blåses inn i los, stor jaktlyst, rolig, avbalansert med sterke nerver og meget bra gemytt, tillitsfull og glad. Kan gå løs på tomta hjemme.
Far er SJCH Ajax, en rolig og lydig hannhund som kan gå løs på tomta hjemme. Han jager også både hare og rev. Stor jaktlyst, og det ble skutt over 10 rever for ham sist sesong.

Det virket som en perfekt kombinasjon for meg.
Da Ekko ikke ser ut til å fungere avlsmessig lenger, så jeg meg raskt om etter revelinjer. Og da rettet jeg raskt blikket mot Sverige. Der kom jeg i kontakt med Christian - så var det gjort. Siden revejakta fascinerer meg i så stor grad var jeg ikke i tvil om at dette har jeg lyst til å prøve. Og interesse for hare er jo helt fint det også. Å kombinere hare og rev er jo helt topp. Nå vil jo tiden vise om dette vil skje, men optimist må man jo være.


Liv Margrethe og jeg dro avsted retning Moheda i Sverige - koselig med reisefølge på en slik tur.


Vi kjørte via Gøteborg, og la oss inn på hotell retning Jønkøping. Onsdag formiddag fortsatte ferden og utpå dagen ankom vi et flott hus som huset en utrolig trivelig familie. Både barna Samuel og Anna og kona Jessica var hjemme for anledningen for å hilse på de langveisfarende. Det var veldig koselig, og vi følte oss hjertelig velkommen, og som hjemme på en gang. Virkelig hyggelige - ja, vi liker "søta bror":-)


De vartet opp med en herlig middag, og praten satt løst. Til tross for at besøket ikke varte så veldig lenge ble vi kjent med Christian og hans familie. Vi skulle gjerne vært der lenger, men med en lang hjemtur i vente måtte vi legge i vei etter drøye to timer. Det var uansett varighet - et veldig koselig besøk, og vi skal holde kontakten.

Hjemveien gikk greit, selvsagt med litt klaging fra Cora. Men for det meste var hun helt rolig, og sov en del. Her hjemme har hun funnet seg virkelig til rette, og glidd inn i familien. Spesielt Ekko er den store helten - de sover sammen og koser seg. Wilma er lekekameraten med energi og lyst. Så tiden for den lille frøkna går nok så raskt at hun ikke får tid til å tenke så mye på mor Asta og familien.
Hun ser iallefall ut til å ha det riktig så bra, og kan beskrives med ord som eksempel tillitsfull, trivelig, snill, glad osv osv. Så dette er jo helt topp.
Hvor navnet er hentet fra???? Tja, det kunne jo passe å kalle henne opp etter en kjent svensk trubadur:-)

Tusen takk til familien Drott for deres gjestfrihet:-)

Den trivelige familien Drott. Fra venstre Samuel, Anna med Cora, Christian og Jessica. I bakgrunnen er Asta.

Anna og Samuel hadde selvsagt fått et spesielt forhold til Cora, som tross alt hadde vært lenger hos dem enn de andre valpene. Ikke rart det var litt trist å se henne reise helt til Norge.

Anna her hjemme har vist at hun er en dyrevenn, og ble utrolig glad for å møte Cora. Hun slang seg over henne og ga en god klem....

Ekko tok vel i mot Cora, og de fant raskt tonen.....

Sverigetur

Bilde av Cora - som forhåpentligvis blir revens store skrekk.

Christian si datter sammen med Cora:-)

Bildene har jeg fått av Christian, og tillatelse til å legge ut på bloggen.

Til uka drar Liv Margrethe og jeg til Sverige, og med hjem får vi følge av en finskstøvervalp som skal hete Cora.

Jeg har jo vært vel vitende om at Ekko begynner å dra på åra, og har jo lekt med tanken om å få nytt i hus. I vår/sommer bestemte jeg meg for å gjøre alvor av det.

Siden jeg er så interessert i revejakt ville jeg se etter revelinjer, og da vendte jeg meg selvsagt i retning Sverige. Der er jo revejakt med støver mye større enn her i Norge. Samtidig vil jeg jo fortsatt jage hare, så ønsket er jo å kombinere. Men tiden vil jo vise om det blir suksess. Å starte med ny hund er jo gambling.

Men i alle fall kom jeg i kontakt med en meget hyggelig kar i Sverige, Christian Drott. Han sitter i avlsrådet for finskstøver, og ventet kull selv. Akkurat den kombinasjonen hadde jeg fått øynene opp for. Så jeg satte meg opp på lista og håpet det beste. Foreldrene er SJCH (rev) Asta og SJCH Ajax. Begge jager både rev og hare, og det skytes et titalls rev for dem årlig:-) Asta er også prøvevinner på rev. Her er det rovdyrskarphet. Vi holdt kontakten, og jammen var det en tispevalp til meg da de ble født 1. august - da ville de ut, for det er dagen revejakta starter i Sverige.

Det viser seg at Christian kjenner Stefan godt, han var jo her for å pare Kippsi med Ekko i vinter - verden er jammen ikke stor.

Vi ser virkelig fram til å treffe Christian med familie, og hundene.

Skal legge ut bilder og skrive mer når vi kommer hjem.

Wilma

Vi måtte gå tilbake til utgangspunktet for å ta opp igjen sporingen. Men dessverre var hun like gal, og helt på villspor for å si det slik. Å ha sporlina var til plunder der hun toko avsted i hundre rundt og rundt busker og trær.....

Sporing på elg like foran huset tidlig i vår.....

Jeg har brukt mye tid på Wilma denne våren. Jeg tok en lengre pause med sportrening pga at hun var ekstremt vill, og full av adrenalin når hun fikk ferten av dyr. Så i våres forsøkte jeg igjen - både på elg, rådyr og rev. På rev slapp jeg henne også før båndtvangen begynte. Og på reven var vel egentlig det eneste lyspunktet. Etter mange ganger på både elg og rådyr innser jeg at de to vintrene med hijakt på mår og rev har gjort henne veeeldig jaktsugen. Hadde hun kunne klatret i trær, er jeg sikker på at hun hadde gjort det for å få et overblikk. Hun er høyt og lavt. Og jeg har forsøkt alt for å roe henne ned - stoppet, gått gammelt spor, nytt spor, blodspor. Men nå ser det ut til at det blir mår og rev som det må satses på. Håpet er at hun blir tøffere til å gå dypere inn i ura, noe som mangler ennå.
Legger etterhvert ut noen bilder.....

Veterinærtest

Som sagt skulle jeg sjekke Ekko etter to paringer uten resultat, hvor Kippsi var tom, og Harja døde valpene før fødsel.
Det var ingenting som tydet på infeksjoner hos Ekko. Og når Wilma kom i løpetid skulle vi forsøke å teste kvaliteten på de små soldatene til han. Enten er han sta, eller smart. For dette lureriet gikk han ikke på. Det var ikke sjans til å få han til å hoppe på henne, og ingen test ble tatt selvsagt. Da vi kom hjem ville han imidlertid. Ikke så unaturlig at han synes det er rart å måtte dra til et veterinærrom for å få seg noe.... Veterinæren mente imidlertid at så lenge Harja ble drektig, er det jo garantert ikke snakk om at han er steril. Det er vel sjeldent en steril hund gjør en tispe drektig;-)

Men nå får vi se om vi etterhvert prøver med en annen tispe, om mulig det kan hjelpe.

I tillegg var Ole Sandsmark borte med NjchNuch Susi for å pare for en stund siden (ligger litt etter med oppdateringer). Paringen gikk greit. Men nå fikk jeg beskjed at også hun var tom. Så dette var jo bare kjipt. Men lite å gjøre med. Avlsrådet har fått beskjed, og jeg antydet at det nok kanskje er mest hensiktsmessig å ta Ekko bort fra hannhundlisten. Hadde jeg hatt tispe hadde jeg nok tenkt meg om etpar ganger før jeg parret med en hannhund som hadde gått tom tre ganger på rad. Så sånn gikk det....dessverre!

Mer dårlig nytt

Denne uka fikk jeg flere dårlige nyheter. Heller ikke med Harja ble det valper etter Ekko. Så dette er jo bare nitrist for hunder og eiere. Ved en tidlig ultralyd ble det konstatert 5 valper, kanskje flere. Denne uken viste ultralyd at det lå igjen en død valp inni henne. Forferdelig kjedelig dette når man ser frem til at det skal bli noen avkom etter Ekko. Siden han drar på åra har jeg jo selv begynt å tenke på å ha igjen en valp etter han. Nå har jeg fått time hos veterinær for å sjekke om det er hannhunden det er noe galt med - såpass skylder jeg tispeeierne. Jeg vil jo fryktelig gjerne finne ut av dette. Begge tispeeierne og avlsrådet for finskstøver er informert. Dette er jo også viktig i forhold til om han skal stå på hannhundlista. Nå får vi se hvordan det går. Håpet er jo at alt er bra og at han kan få noen flere avkom etter seg.... Tvi tvi!

Kippsi gikk tom!

Denne uken fikk jeg en kjedelig nyhet fra Stefan. Det ble ingen valper etter Kippsi og Ekko. Dette var rett og slett trist, og jeg ble virkelig lei meg da Stefan kom med nyheten.
Paringen så jo ut til å være meget vellykket, men dessverre ble det ikke noe. Kjedelig for Stefan som hadde en lang kjøretur, og mange valpekjøpere som var klare for valp. Jeg hadde virkelig sett fram til avkom, både på grunn av kombinasjonen som jeg har kjempegod tro på, og at det hadde vært spennende med avkom i Sverige.

Hvorfor noen går tomme, for så å lykkes til fulle ved neste forsøk aner ikke jeg. Har hørt at det er noen tomme tisper både i Norge og Sverige i år. Dette var første gang for Ekko at det ikke ble resultat.

Jeg hadde virkelig sett at dette ble vellykket, og ønsker virkelig at vi gjør et nytt forsøk ved neste sjanse. Gledelig var det å høre at Stefan også har lyst til det. Så vi får håpe at det kan bli suksess ved en senere anledning.

Drektig!

I kveld fikk jeg hyggelig tilbakemelding fra Runar Thon. Han har vært hos veterinæren og tatt ultralyd av Harja.

Det var vanskelig å telle antallet valper, men i alle fall 5 valper ble observert med sikkerhet.
Alt var bra med både tispe og valper. Så dette var gode nyheter.

Ny paring

Torsdag kom Runar Thon fra Båstad i Østfold på besøk, sammen med tispa Harja, for å pare med Ekko.
Både Ekko og jeg synes det er trivelig med besøk, og som da Stefan var her stod dørene også åpne for denne trivelige ekvipasjen fra Østfold. For å sikre paringen overnattet også Runar her.
Vi slapp inn Harja og Ekkko i garasjen, og ting tydet på at dette var tiden, da Ekko tidligere har vist at han bryr seg lite dersom det ikke er akkurat tiden for å pare. Men Harja ville ha kontrollen på dette, og ertet han noen minutter. Men så hang de, og vi glemte tiden litt, så det ble ca 20 - 30 minutter de hang. Deretter var det duket for mye jakt - og hundeprat utover dagen/kvelden. Fredag morgen ventet vi til det var gått over 20 timer siden første paring, før vi slapp de inn i garasjen igjen. Nå skulle tydeligvis Ekko ha revansje, så nå skulle han erte litt. Men etter noen minutter med leking, hang de igjen. Denne gangen hang de i 34 minutter. Så dette måtte iallefall være en vellykket paring, så er det bare å håpe at det blir noen jegere i skogen av det. Noe jeg har tro på.
Paringen er anbefalt og godkjent av avlsrådet.

Takk for besøket:-)

00790/07A Harja har oppnådd 2 * 1. åp på jaktprøve og har 1. premie og ck på utstilling. Hun er en nervesterk og svært tillitsfull hund, som kom direkte bort til meg ved ankomst. Det er akkurat sånn jeg liker det:-)

Så nå får vi bare krysse fingrene. Dette blir spennende.

Besøk av trivelige svensker!

Kippsi S48527/2007 RR, HD grad A med eier Stefan Karlsson

Fredag formiddag ankom Stefan Karlsson fra Sverige. Med seg hadde han et trivelig reisefølge i kompisen sin Jørgen, som skal ha en valp om det har klaffet disse dagene....:-)
Sammen synes de at de 73 milene fra Korsberg i Småland gikk riktig så raskt, noe jeg tror dem med en gang når jeg ser humøret på dem.

Ja, så var jo selvsagt Kippsi med. En riktig trivelig hund, som ved første anledning kommer logrende bort til meg, og viser seg tillitsfull og veldig sterk psykisk.

Vi forsøker en paring med en gang, og tar med hundene inn i garasjen. Etter få minutter henger de allerede. 36 minutter henger de, og turen kan virkelig se ut til å ha gitt resultat.

Rune Gjengedal kommer oppom en tur for å hilse på, siden han har vært mellomleddet og anbefalt denne kombinasjonen. Så det rettes en stor takk til han.

Resten av dagen og kvelden gikk mye til jakt og hundeprat selvsagt - det skulle jo i grunn bare mangle. Vi syntes alle at det var interessant å utveksle erfaringer, og det var moro å høre om støverjakt i Sverige. Det blir alltids mye å prate om når avstanden er 73 mil mellom områdene vi jakter i. Det er ikke problem å ha så hyggelige gjester på besøk, som Stefan og Jørgen.

Vi forsøkte å parre igjen om kvelden, og etter få minutter hang de igjen. Da hang de i 23 minutter. I dag morges før avreise slapp vi dem inn i garasjen igjen. Nok en gang var det ikke lenge før de hang. Denne gangen i 25 minutter. Så da er det bare å håpe og krysse fingrene for at dette har blitt, og blir vellykket. Kjempespennende blir det i alle fall.
Jeg synes det er veldig bra, og spennende om det kunne bli avkom etter Ekko i Sverige.

Begge hundene scorer bra på egenskapspoeng på jaktprøver. Kippsi har fått 64 egpoeng, og Ekko har 77 av 80 oppnåelige.

Takk igjen for et meget hyggelig besøk, Stefan og Jørgen.

Stefan kommer til å oppdatere hvordan det går med Kippsi fremover på sin hjemmeside: http://www.lundholmen.com/

Paringen er godkjent av avlsrådet!


For å se stamtavlen til Kippsi kan du gå inn på: http://kennet.skk.se/hunddata/Hund_Stamtavla.aspx
Bruk reg nr S48527/2007 dersom du ikke kommer direkte inn på stamtavlen, men må søke etter hunden.

Det er riktig stamtavle, da hun er registrert som Ryda Tallens Laisa. Men i dagliglivet kalles hun Kippsi.

Kippsi har oppnådd RR, og 120 + 64. Og med en så interessert eier blir det nok snart mer å høre fra den ekvipasjen.


Litt posering måtte til inne i garasjen etter siste "økten". Det skulle bare mangle, for det er ikke hver dag Ekko får damebesøk av så langveisfarende.

Ekko og Kippsi ble raskt gode venner.

Etter at besøket hadde dratt på hjemvei, la jeg ut på heia for å prøve meg på et mår eller revespor. Men etter 1,5 mil, og ingen spor, syntes jeg det var nok. Vi har hatt noen flere mår i ur etter sist oppdatering, og Wilma får stadig kommet seg ut. Noe uflaks med størrelse på ur har vi hatt. Men rev virker det å være lite av, så det får vi ta som det kommer.

Besøk fra Sverige

I dag fikk jeg en gledelig nyhet fra Sverige.

Stefan Karlsson kommer med sin tispe, Kippsi S48527/2007, for å parre med Ekko. Kippsi er en god og lovende ung dame, og kommer fra gode linjer, så dette blir en spennende kombinasjon.

Både Ekko og jeg gleder oss til besøk fra Sverige.

Dere kan lese mer om Kippsi på http://www.lundholmen.com/

Mer informasjon og bilder kommer senere.

Måtte bare inn å skrive litt om en god nyhet jeg fikk idag:
Stella til Kurt Ivar Ramsli som er etter Bjuti og Ekko dro til med en god prestasjon under DM denne helgen. Hun endte på 3. plass, og er dermed klar for Norgesmesterskapet. Dette var veldig gøy. Gratulerer så mye til Kurt Ivar, og vi ønsker lykke til i NM.

Ellers var en datter til av Ekko med, Tina, til Kjell Bang. Har ikke hørt hvordan det gikk med henne.
Brødrene til Ekko, Odin og Nero, gjorde også sakene bra.

Ekko var av naturlige årsaker parkert denne helgen, da Liv Margrethe hadde termin forrige uke. Han får heller få boltret seg til uka.

Mer trening for Wilma

I går kveld traff jeg på elgen igjen, og litt senere var Wilma og jeg på sporet. Hun tok retningen momentant, og var svært ivrig. Litt for ivrig, for etter noen hundre meter hadde den fulgt bilveien et lite stykke, og så tatt av. Dette gjorde litt krøll for henne, og jeg måtte hjelpe litt for å ikke miste mye tid før mørket. Men vi fikk fortsatt litt til før mørket falt på da, så det ble en god økt.
I dag morges kom det et fryktelig regnvær over oss, og blodsporet jeg la i går regnet vel bort tenkte jeg. Men Wilma tok det umiddelbart, og fulgte på. Den første halvdelen av sporet var vanskelig med noen avstikkere, og der knotet hun noen ganger. Den andre halvdelen gikk imidlertid som en drøm. Jeg merket meg at på de vanskelige stedene, og at linen hukker borti noe - der stopper hun opp og tror tydeligvis det er feil vei. Men det kommer seg nok etterhvert. Ved sporets slutt lå rådyrklauven, men denne vil hun merkelig nok ikke ha noe med å gjøre. Jeg som tenkte det skulle bli en flott gevinst bommet totalt der:-)

Wilma på sporet...

I kveld så Liv M en elg igjen borti veien her. Hun ventet på meg og forklarte hvor den dro. Så var sporlina på Wilma, og ny treningsøkt startet. Hun fikk ferten momentant, og mye lukt gjorde at hun gikk rundt og været. Jeg ledet an retningen for henne, og da gikk hun kontrollert over myra og inn i skogen. Etter 200 meters sporing kunne jeg ikke se sporene mer, men lot Wilma kjøre løpet, og fulgte på. Så letter en storfugl like foran nesa vår, men dette så jammen ikke ut til å distrahere i særlig grad, for like etter var hun i gang igjen. Etter flere hundre meter kom vi til en myr igjen, og der stod elgfælene tydelig i bakken - jammen var Wilma fortsatt rett på sporet. Litt etter kommer vi til en bakke som det er elg og rådyrspor etter beiting på kryss og tvers. Siden det er rimelig mørkt, og hodelykta er slått på, gir jeg henne noen godbiter og masse ros før vi avslutter økten.

Elgspor...

I ettermiddag så jeg en elg i veikanten, og da ville jeg se om Wilma ville ta etter ferskspor. Dette sa hun ikke nei takk til, og var ufattelig ivrig der hun la i vei. Vi holdt vel på litt under halvtimen, men jeg fikk se at jaktinstinkt har hun så det monner. Liv Margrethe så en elg da hun kjørte hjem i kveld, og tre kvarter senere var Wilma og jeg på sporet. Hun la i vei uten å nøle. Et drøyt kvarter senere synes jeg det var nok, så er nok den lille frøkna gira neste gang også regner jeg med. Virker iallefall som dette er morro:-)