Førjulsjakta

Tradisjonen tro!!!!
Som vanlig blir det ingen jul uten å jakte jula inn med Helge og gjengen. Etter en sesong hvor mange mener rådyrbestanden er som lavest i manns minne var det sikkert like greit at Bjønnåsen var tom. I Borveheia fant vi et dyr som såvidt viste seg for postene, men smatt unna. Været var faktisk ganske bra tatt de siste regnværsdager (og vind) tatt i betraktning. Like stor julestemning som de siste lillejulaftener var det imidlertid ikke. Ikke en snøflekk å oppdrive og 6 plussgrader minner ikke mye om vinter. Men julebordet som varte inn i mørket fram til været tok seg opp igjen, ja det får frem julestemningen :-)

Fredag: Espen og jeg hadde en tur til Solås, men ikke merker etter et eneste rådyr hele dagen. Mye merker etter hare, og mellom Midtheia og Florheia satt den få meter fra posten min. Losen gikk til Storemyr etterhvert.

Tirsdag: Per og jeg var ute en liten tur med Morris. Morris hadde noe å jobbe med, men fikk ikke ordentlig gang på det.

Cora:
Cora er hjemme igjen, dvs at hun er for tiden blitt værende hos onkel på Øyslebø. Lørdag hadde hun en kjempebra 3 timers los på Solås, mens lillejulaften fikk hun ikke ut.

Dette ble en meget kjapp oppsummering, og jeg teller på knappene om hvor mye jeg kan rable ned på denne bloggen...Om det blir noen oppsummeringer, nesten ingenting eller høydepunkter får jeg se. Men tviler på det blir oppdateringer etter hver jakt......

Ønsker alle en fortsatt god jul, og et godt nytt år :-)

Rådyrjakt

Rådyrjakt med Combokameratene

Per og jeg med dagens fangst

Mandag avtalte vi i farten å ut en liten tur etter rådyrene på Øyslebø
Per, Kjell Inge, Andreas og jeg. Per hadde med unghunden Morris, en lovende dachs. Det hadde ikke blitt felt dyr for han enda, noe jeg ville gjøre noe med.
Vi møttes utpå formiddagen, og startet med spesialjaget, og bare minutter senere var losen i gang. Jeg ser to dyr tidlig, men liker ikke helt retningen. Per ser ei stor geit som tar ut.... sekundene går, og plutselig er de der, to dyr....litt tett vegetasjon. Maskineriet til benellien begynner å låte, kruttrøyken ligger tett over myrkjerret. Og to kje ligger i bakken, et av hvert kjønn. Geita kommer seg forbi Andreas, og lever i beste velgående. Vi roer ned og koser oss med første fallet for Morris, dette var stas. Så tar vi et drev til, og ny los er på gang. Det turer som en hare, og vi lurer litt på om det virkelig er hare. Men så ser Per geit med kje. Gang på gang er de like i nærheten. Men etter en lang los uten skuddsjanse legger Morris perfekt av, og vi avslutter dagen med bål på Storebu. To dyr på en dag er absolutt nok. En kjempefin dag på heia.

Bukkejakt

Lillebukken

Nå får man si at høsten er like rundt hjørnet. Normalt starter jo Andreas og jeg opp med bukkejakt premieredagen, men siden han var ute på jobb, ble det flyttet til denne helgen. Lørdag morgen var vi klar. En liten bukk, som jeg etterhvert kalte Lillebukken, kom ut på jordet. Vi så litt på den, men idag skulle vi ut på heia, så på jordet fikk den gå i fred og kose seg. Vi dro ikke ut tidlig, men ingen av oss kan vel sies å være ekstremt ivrige lenger på denne bukkejakta. Men koselig å holde tradisjonen er det. Vi dro ut til området ved Kjergårdsmyr...lokket og ventet...men neida, ingen bukk. Det som imidlertid var bedre enn en haug med bukker var på den lille turen så vi tre harer, en av dem en unge som løp mellom bena våre, og i tillegg satt seg slik at vi kunne ta et nærbilde på 20 cm avstand. Senere på dagen så jeg ytterligere to harer på jordet. Den ene så ut til å kose seg så veldig på den ene viltåkeren at han brydde seg lite om at jeg og ungene bråket og lekte bare et steinkast unna. Dagen i forveien hadde jeg sett tre harer på jordet, så det lover godt for Cora....og nå nærmer det seg - blir nok første slippet til onsdag.

Siden Lillebukken var et lite, og nytt dyr for meg i terrenget, ville jeg gjøre et forsøk i kveld også. Etter et ordentlig regnvær tidligere idag, har det nå blitt riktig så fint vær, og sola skinner. Jeg dro ut litt over kl 20, og fant meg en fin plass jeg tidligere har felt bukk. Ingenting skjer, bortsett fra en hel bataljon av mygg som minner om at det kanskje er noen dager til høsten virkelig viser seg....
Klokken 2120 skjer det. Som så ofte helt uventet, til tross for at jeg denne gangen sa til meg selv at nå har jeg kontroll alle veier om den skulle komme....ja, så var den der plutselig. Jeg må vri meg litt, og må se etter noen ganger at det virkelig er bukken. Disse gevirene er veldig små, men blir etterhvert helt sikker, og pekefingeren krummer seg om avtrekkeren. Skuddet går, og bukken faller i bakken momentant. Jeg blir sittende litt og ser på det fine dyret. Høsten er i anmarsj.......

Tradisjonen tro.....

 Gjengen er samlet ved bålet igjen etter rådyrfallet.

 

 

Så var det lillejulaften igjen, og tradisjonen tro var det den vanlige lillejulaftenjakta med Helge og gjengen. Arne hadde fyrt opp bålet under grana før vi ankom kl 0830. Snøstormen som var meldt hadde forlengst satt sitt preg. I dag var det nok ikke mye spor å finne, sikkert ikke mye bevegelse i dyrene, og det er jo bare noen minutter før sporene er borte uansett. Men som vanlig er vi ved godt mot, og ord som stufullt, stuklar osv er tradisjonelt mye brukt - også i år. Vi dropper Bjønnåsen som tidligere har vært et sikkert kort. Men i år vil det ta en dag bare å gå ut og tilbake igjen. Så det blir Borveheia. Vi drar ut. Atle og Helge skal drive, vi andre drar ut på post. På vei ut finner vi rådyrspor som går inn i heia. Jaget starter, og ikke lenge etter smeller det to raske skudd fra rifla til Arne. Et enslig dyr er felt. Vi får ikke gang på mer, og drar tilbake til bålet, og alle ser ut som noen snømenn da vi samles. For et vær. Rådyrsporene var borte, og våre spor var også stedvis helt borte.

 

Julebordet kan starte, og all slags godt ble lagt i stekepanna: ribbe, koteletter, kantareller, fløtesaus mm. Historiene sitter som vanlig løst, og vi koser oss.

 

Men vi må jo jakte jula inn, og kl 14 skal vi drive Stokkedalen oppover. Øyvind har dratt hjem i pausen, og Kjetil insisterer på å være fyringsvakt. Men onkel Per har ankommet og vil med å drive litt. Et rådyr har krysset sporene våre og dratt inn i jaget. Helge støkker et rådyr på få meter, og Atle følger på dette, som også støkker det på få meter, men det hiver seg utfor Bukkedalen. Vi samles og drar mot bålet, da Atle melder at han har sppor ned i granene i bunnen av Stokkedalen på andre siden av veien. Vi løper til, for nå nærmer mørket seg. Atle hiver seg på sporene. Rådyret lurer seg forbi Jon, og gjengen konstaterer at det nok var haglevær idag :-)

 

Vi samles ved bålet i mørket, og fortsetter julebordet. Mens været fortsetter som det har vært hele dagen. Det blir liksom ikke jul uten denne tradisjonelle lillejulaften. Nå kan julefreden senke seg....

Takk for nok en flott lillejulaften, gutter. Og til Arne som stiller med plass til julebordet og jakta.

 

Ønsker alle en riktig god jul!

 



 Skytter og grunneier, Arne, måtte ta fram rådyret, ellers hadde vi ikke funnet det igjen der det lå i snøen.

 Tett snødrev på Nome

Så var julebordet på lillejulaftenkvelden i gang....ingen jul uten....



Smygjakt om ettermiddagen

Kom hjem til fint vær i ettermiddag, og jaktlysten tok meg. Så jeg dro ut igjen idag. Været var fint og innbydende. Jeg så både tiur og røy, men det var rifla som var med. Plutselig oppdager jeg ei geit...var det den fra i går, eller var det den fra i morges tro. Etter mye studering var jeg ganske sikker på at det var den fra i går. Jeg sitter vel på en avstand som er opp mot 200 meter, men får en anelse av at geita har oppdaget meg. Plutselig drar den bort, og ut av syne, så jeg gir i grunn opp den, uten at det gjorde noe. Dagen har vært finfin den uansett. Like fort som den gikk, kom den tilbake igjen. Jeg sitter stødig inntil et tre, og lar trådkorset finne bogen. Skuddet går, og rådyret gjør et hopp, før det blir liggende rolig. Har alltid likt sniking og smyging på rådyr, da er det bare meg og viltet. Fornøyd legger jeg på hjemvei med byttet. Nå blir det fullt fokus på Cora fremover.

Smygjakt

Det har blitt vel lite jakting, og mer lek og moro. Så idag snek jaktlysten seg frem...med visshet om at ei ny geit vi ikke hadde sett før var på jordet i går. På med jaktklærne etpar timer før jeg skulle dra på jobb, og snek meg ut. Etter et forferdelig regnvær i det siste, hadde det nå sprekket opp i skylaget, og man fikk en fin høstfølelse på en fin høstdag. Var ikke kommet langt før jeg ser to rådyr gikk og beitet. Fra der jeg stod kunne jeg ikke se hva slags dyr det var, så jeg legger meg langflat og kryper ca 20 meter fram. Jeg merker straks at det har regnet endel ja....Avstanden var da ca 60 meter, og jeg kunne fastslå at det var geit med kje. Kikkertsiktet leter seg frem til kjeet, trådkorset finner bogen. Jeg ligger stødig mellom noen busker og et tre, men har ikke anlegg. Fingeren krummer seg rundt avtrekken, og et par troster skvetter til idet skuddet bryter stillheten. Kjeet går rett i bakken. Geita løper 20 meter uten å helt vite hva som hadde skjedd. Hun stoppet opp med bredsida til, men rifla tier og legges ned. Et dyr pr tur får holde. Så kan jeg jo ha litt spenning i vente kanskje. Jeg går bort til kjeet, et veldig fint kje i godt hold. Sola har stått opp, og gir en fin morgenstemning, selv om dette gir en litt vemodig følelse, da det sikkert er kjeet som har tasset rundt på jordet i sommer...... men sånn er jakta.

Bukkefall

 Der er bukken, Wilma fant han, sier Anna.


Etter at 6 takkeren falt har 4 takkeren overtatt i området, og vi har sett den jage rundt på geita. Så har den gått og koset seg i kjøkkenhagen. Har hatt noen planer om å ut etter den, men det har liksom ikke blitt noe. I morges var egentlig planen å ut med Cora, men med en bukk som vandrer få meter fra hundegården rett som det er, så kan  man lure litt på om man ønsker å friste en unghund som ikke har begynt å jage ennå.... Så det ble bukkejakt i morges da. Og plutselig var den der.....Den gikk rolig bak noen busker og trær på 50 meter. Jeg så for meg ei glenne, og løftet rifla forsiktig klar for skudd. Plutselig vinkler den bak krattet, og jeg ser for meg ei fin åpning. Men nei, den bråsnur...fanken...fikk den et drag av meg tro? Den går litt tilbake og går rolig i retning den første glenna jeg så meg ut. Holdet der er 20 meter, og jeg står klar på frihånd. Bogen kommer klar, dog noe skrå vinkel. Skuddet drønner, og bukken gjør et harli byks og tar avsted. Den er tydelig truffet, for det var ikke det jeg kaller elegant rådyrbyks bortover ei slette. Men inn i tetta tok den. Jaja, ettersøkshunder har vi i valdet, men anså det så sikkert at den bør ligge i nærheten at jeg heller henter Wilma. Ikke at hun har vist gode takter de siste gangene, men likevel...... På skuddplassen ligger vel omtrent halvparten av lungene igjen, og stedvis er det rene stien å følge. Wilma er i sitt ess og er stødig på sporet uten å nøle. Etter 70 - 80 meters sporing ligger bukken foran oss. En vellykket sporing, og Wilma får sin fortjente belønning i form av ragging og herjing. Anna måtte jo selvsagt være med på jakt, og det var veldig stas.........

Bukkejakttradisjonen....

Så var det et drag av høststemning igjen...bukkejakta er i gang. Det vil si at det er sommertemperatur og sol i kveld, så høststemning må vi nok vente litt mer på.....Som vanlig kommer Andreas opp til meg, men vi tar det hele med ro, og drar ikke ut før klokka runder 21 fredagskvelden. Andreas ser tidlig en sekstakker, og begynner smygingen. En stund har han den i sikte, men føler holdet er noe langt. Han smyger ennå noen meter. Men vel framme så er bukken borte. Jeg har lagt meg til i lyngen, og etter en halvtime hører jeg det knekker en kvist. Like etter hører jeg enda en kvist som knekker. Jeg snur meg, men ser ikke noe bak. Idet jeg vender meg tilbake glir bukken ut av granene. Hvilken av de er det tro.... Bukken stopper, før den jafser litt gress. Rifla er i stilling. Den går noen meter, før den igjen stopper. Trådkorset ligger på bogen skrått på høyresiden. Skuddet bryter stillheten, og jager samtidig bort tusen mygg. Bukken går ned i smellen. Fin start på høsten og jakta dette!

Tradisjonen tro.....

Tradisjonen tro møttes vi til julebord og litt rådyrjakt hos Arne på Nome. Da vi ankom Nome 0830 brant allerede bålet, og historiene satt løst. Helge, Atle, Jon, Kjetil, Knut, Øyvind, Per, Bernt og meg i tillegg til verten Arne. Med tanke på de siste to års storeslem, var vi jo litt ydmyke i forhold til at Arne nok en gang stod for terrenget. Men planen var allerede klar. Vi starter med Bjønnåsen i år også. Gradestokken viser 3 plussgrader, og det er syltynt med snø igjen her ute. Drevet starter, og det gjør regnværet også. To dyr går ut av jaget mellom Helge og Atle som driver gjennom heia. Det er spor etter etpar til, men heia har vært jaktet i to dager tidligere ser vi sportegn etter. Da var det tid for julebord med diverse tilbehør i form av biff, rådyrkarbonader, fløtesaus, kantarell, kotelett av både elg og gris osv osv.... Utpå ettermiddagen skulle jula jaktes inn og Borveheia stod for tur. Tradisjonen tro kom jo også ordene stufullt og stuklar gjennom denne dagen. Men selv om vi alle var stuklare, var det nok ikke fullt så stufullt som de to foregående årene...men hva gjør vel det. Før vi dro ut til Borveheia kom jo også historien om Thorvald som alle år. Han satte seg i Byringsdalen kl 8 om morgenen på en fluktstol, og sa til Helge og de andre at her blir han sittende, for her kommer dyra før eller siden. Klokka 16 smalt det, og han fikk til de grader rett:-)
Vi satte i gang, og et dyr var i jaget, men lurte seg unna i et forferdelig tett plantefelt. Det eneste som ble observert på post var en elg. Da var klokka mye, og i skumringen dro vi over Eplehagen tilbake til bålet.
Da var det duket for kveldsjulebordet, og julefreden kunne senke seg over skog og hei.....

Ønsker alle en riktig god jul!

I dag var det gjensyn med Espen - lenge siden vi har vært på jakt sammen. Men idag skulle vi prøve en av unghundene hans etter rådyr på Øyslebø. Var jo for galt om vi ikke skulle få noe gang på de der i år. Enis og Andreas var selvsagt også klare for jakt.
Vi startet opp noe senere enn normalt, men vi skulle ikke stresse idag uansett - jeg hadde lovet Espen bål, slik at han kunne steke osteskiver for første gang i år.... Vi startet med et normalt bra drev, men til tross for veldig mange feiemerker og noe merker ellers, var det tomt. Vi forsøkte så noe relativt nytt opplegg, og i Jerbermyra startet losen. Det nye opplegget funket ikke helt optimalt, og dyret lurte seg avsted. Det ble litt ompostering, men vi fikk aldri overtaket idag. Etterhvert kom hunden tilbake, og vi avsluttet for dagen - uten at Espen fikk stekt osteskivene sine......

Combokameratene på rådyrjakt

Combokameratene Per, Andreas, Enis og meg møttes 0830 på Øyslebø for å prøve rådyrene med dachsen Benny til Per.

Gradestokken viste 4 minus, med oppholdsvær og littegrann skaresnø

Vi startet med spesialjaget, men her viste sportegnene i snøen at vi var to dager for sent ute. Ved Arebu i neste jag var det nytt spor, men vi fikk ikke ordentlig gang på det, og måtte kaste inn håndkleet på dette. Etter en god pause på Storebu forsøkte vi Støttåsen. Enis og Per drev sammen med Benny. Også her var det bare to dager gamle spor. Så vi var hele tiden litt på etterskudd idag. Men sånn er jakta av og til.

Gildet 2011

Jaktkompaniet "Det glade vanvidd" samlet til nok en fantastisk jegermiddag.....


Så var det tid for det store gildet hos godseigar Holm, med jakt, gode historier/skrøner, sosialt samvær og ikke minst fantastiske retter på bordet om kvelden....

Godseigaren startet etter fuglen om onsdagen, før også Sigmund kom utpå ettermiddagen for å ta seg en tur. Lite fugl ble sett, men noen vingeslag slo i trær og busker uten at det ble fangst.

Torsdagen var det duket for harejakt med Ekko kombinert med fuglejakt. Vi møttes om morningen hos Tor. Oddleiv kom også, så da var vi to "lokale vannhuer" som betegnelsen er.... Vi satte oss til bords for jegerfrokost med bacon og hjemmeverpede egg fra Bjønstø. Ekko dro ut i søk, og da vi reiste oss fra bordet hadde han søkt mesteparten av terrenget, så vi ruslet bortover bilveien, Oddleiv og meg, svingte retning Bjønstø/Kimestad. Ekko drar langt ut i søk, og havner til slutt ved Instevollen og Løhei. Der får han fot ved byttet til mellom meg og Neset. Vi sitter på god avstand og jeg syntes jeg hørte los, så vi trekker etter. Joda, han har los, men det er dårlig, og er litt av og på med noen renn inni plantefeltene. Det er ikke særlig til los. Vi fyrer opp bål på Instevollen, og konstaterer tap, som blir dødtapet. Ekko kommer inn kl 15, og vi avslutter for dagen. Sigmund og Tor hadde vært ute etter fuglen, og kunne fortelle at det var dårligere med fugl i år enn det de kunne huske. De hadde sett fugl, men ikke spesielt mange.

Fredag skulle vi prøve rådyrene, noe som er nytt at vi jakter rådyr både fredag og lørdag. Enda et "lokalt vannhue" kom til, Helge, som hadde med dachsen Anton. I tillegg hadde også Joachim ankommet. Vi startet i 9 tida, og slapp som vanlig ved jordekanten. Drev mot byttet, men for første gang i historien var det tomt i dette jaget, noe vi tilskriver at vi ikke hadde viltåker i år på Apesland..... Helge drev tilbake området ved Styggedalen, også her tomt. Det merkelige var at det ikke fantes noen merker heller. Om ettermiddagen forsøker vi Kvennhusåsen. Heller ikke her fikk Anton godlukt i nesa. Dette begynte jo å se litt mørkt ut, ikke minst for neste års jegermiddag - for målet er jo selvsagt at vi skal ha jegermiddagen fra fangst de dagene vi jakter. Men humøret, og optimisme for lørdagen var likevel topp.....

Lørdagen står jeg opp, og da det lysner ser jeg det står tre rådyr på jordet. Det kan jo bli en enkel måte å sikre årets fangst på..... Jeg konstaterer at det er geit med to kje, og slår fra meg ideen om å felle et av dem. Hadde det vært en bukk, så ok. Ti minutter senere, og jeg er på farten for å treffe de andre ser jeg et rådyr utpå igjen. Nå var det bukken som stod i åkeren! Anna syntes dette var spennende og sa at pappa måtte på jakt:-) Jeg smyger ut i jordet, finner meg passende sted, og legger trådkorset på bukken. Den faller momentant. Anna er overivrig etter å komme seg ned til fallet. Hun er litt skeptisk med en gang, men jubler snart over fangsten, og i ettertid har hun tatt på seg støvler og sagt hun skal på jakt og skyte..... det er en kommende jeger!
Jaktkompaniet "Det glade vanvidd" møtes like etter, og nå har også Olav sluttet seg til gjengen. Idag starter Helge fra bunnen i Korstøl med dachsen Tor, som forøvrig er et navn godseigar Holm er meget fornøyd med. Her var det også tomt, og vi drar opp til meg for å forsøke oss på et av kjeene. Vi var bestemt på det at noe dyr må gå igjen i heia. Etter mye diskutering blir vi sånn passe enige om taktikken. Jeg ville sette meg på godposten min, men det ville muligens være litt fare for å støkke dyrene da, så jeg satte meg på den nest beste.... Helge starter, og ikke lenge etter begynner losen. Den går rett mot meg, og jeg er klar. Men så svinger de like over meg på ca 100 meters avstand, og fortsetter mot de andre postene. 100 meter før dem snur de, og kommer rett mot meg, men nå svinger de andre veien og kommer usett forbi på 70 meter. Det samme skjedde for Helge. Etter en stund drar de ut, vi omposterer, men dyrene drar lenger ut, og Tor gir seg utpå ettermiddagen. Helge og jeg møter Holm på Klingaodden, som har fått navnet etter en intern morsomhet, eller skuespill som Holm kalte det. Vi gir oss for dagen, og gjør oss klar for kveldens gilde på Apesland.
Kokken Joachim lager nok en middag som skrives inn i historiebøkene, og en mer mett gjeng har man neppe sett. Her fikk vi servert lår, ytrefilet og indrefilet fra fjorårets bukk, og multepana cotta....

Utpå kvelden utveksles morsomme historier, og ikke minst oppsummeringer fra årets jakt. Og det var nok gjensidige meninger om at det ikke var spesielt viltrikt i forhold til tidligere. Noe fugl ble sett, og det ble også noen hull i lufta, noe som selvsagt fører til vennskapelig mobbing.

Uansett har det som vanlig vært utrolig trivelige dager.
Takk for nok et gilde:-)

Anna jubler for rådyrfallet.....

Godseigaren sitter og holder historiene i gang, i velkjent stil.

Jakta er i gang igjen...

På tradisjonelt vis startet Andreas og jeg med en tur ut for å se etter bukken på premieredagen. Som vanlig kom han opp til meg, og planleggingen kunne starte. Siden vi begge tar denne bukkejakta rimelig med ro, var planleggingen unnagjort på under minuttet. Vi ble enige om å rusle ut en liten tur i skogen, og sette oss ned litt. Og etter litt smyging, og litt postering åpenbarte bukken seg. Antakeligvis var dette storbukken som for etpar år siden var virkelig grom. Nå var den nok begynt på returen, men hadde fortsatt en voksen lengde på geviret.
Skuddet smalt, og bukken ble liggende urørlig igjen. Vi satt en liten stund og betraktet byttet, samtidig som forventninger til høsten og jakta ble diskutert. Ja, dette var i alle fall en flott premiere.

Tradisjonen tro....

Som vanlig blir det ingen jul uten den årlige jakta med lillejulaftengjengen. Også i år var vi ute hos Arne, og han kunne som i fjor varte opp med en drømmebestand av rådyr.
Gradestokken viste 15 blå, og Arne hadde allerede fyrt opp bålet da vi ankom. Etter litt rådslagning dro vi ut på heia.

Med snøen som har falt, er det jo helt optimale forhold etter rådyrene, og hund er jo unødvendig å bruke for å få gang på de. Nå har jo snøen ligget litt, men det er jo ikke som å gå på måren heller. På vei ut ser vi eikeliene er helt nedtrødd av rådyr, og to dyr viser seg før vi har kommet ut. Dette lover bra, men de to får være i fred.

Etter ar dagens første dyr er felt i første jaget, er det duket for julebord. Bålet har fått riktig grunnvarme, og indrefilet, pepperbiff, flesk, fenalår og mye mer kommer fram fra sekkene. I tillegg er det både bruksvin og fineste selskapsvin til maten.

I år var nok gutta litt mer lysten på å komme i gang med jakt siden det kun var felt 1 rådyr, i fjor hadde vi jo 3 stk på denne tiden. Så julebordet varte ikke fullt så mange timer i år. Men vi rakk å få servert noen slagere av historier i år også.

Vi bestemte oss for å ta to jag til før kvelden. Også i disse jagene måtte vi ta fram ordet som blir mest brukt på lillejulaften: "stufullt". 4 rådyr måtte i bakken i disse to siste jagene. Og det ble observert et ukjent antall i tillegg. Som Helge sier, så står det ikke igjen et rådyr i jaget etter at han har vært gjennom - noe vi rett og slett må tro på når vi så mengden brune dyr som strøk ut av heia.

Nok en gang må jeg si tusen takk for en fortreffelig lillejulaften sammen med gutta.

Og ikke minst, tusen takk til Arne som er vert, og huser en utrolig rådyrbestand, og i tillegg har en optimal julebordarena.

God jul, alle sammen!

Førjulsjakt

Per, Enis og Benny med dagens rådyrfall.

Dagen idag startet med forferdelig glatte veier, og jeg måtte bruke morgenen på å strø litt. Så vi kom sent i gang. Men vi fant raskt dyr, men ble lurt en god stund. Før vi etter litt begynte på spesialområdene. Der var det tett i tett med rådyrspor, og et ukjent antall rådyr hadde vært her i natt og i morges. Per og Benny fikk gang på denne ungbukken som kom rett til post. Etterpå forsøkte vi på noen av de andre sporene, men dagene er korte nå, og vi endte opp i Arebu som en sosial avslutning. Takk for en veldig trivelig tur gutter!

Etter jakta dro vi bort til Arebu, og fyrte opp. Bålet utenfor lyste godt i vintermørket. Veldig koselig.

Guttejakta 2010

Så var det duket for årets guttejakt hos Tor på Apesland. Den tradisjonelle rådyrjakta på lørdag endte med bukkefall. Her er gjengen samlet, med unntak av Sigmund og Oddleiv som ikke var der akkurat da.

Ellers får jeg ikke skrevet om all jakta i år. Men Ekko var ute forleden dag, og jagde hele dagen til jeg hanket han inn utpå kvelden.

Lørdagskvelden med jegermiddagen hos godseigar Holm ble som vanlig en stor suksess. Siden tirsdag har han holdt dørene åpne på Apesland. Hyggelig lag med hyggelige folk. Og de obligatoriske talene under middagen er jo som vanlig slagere av rang. Denne kvelden er rene julekvelden for oss. Med god stemning og utrolige historier sitter latteren løst.

Tusen takk for at jeg fikk være med i år også:-)

Riktig ammunisjon må til om kvelden også......

Lørdag - rådyrjaktstarten

Morgenen var litt regntung og grå, men vi hadde lenge planlagt å få til premieredagen på Båseland. Så været var ikke tema. Vakter var byttet, og alt lå til rette for en pangstart på årets jakt. Per, Kurt, Frank,Kjell Inge som er sønnen til Per, og jeg møttes kl 9, den eneste i gjengen som ikke kunne var Geir, men han får ta det igjen senere. Idet vi la ut, hadde vi klokketro på opplegget. Og dyr var det observert flere av under bukkejakta. Per hadde med dachsen Benny. Så nå skulle det bli los. Det ble det - på haren. Vi dro videre til neste jag, men ingen rådyr. Et flott bål i lavvoen ble løsningen for videre taktikk. Men ettermiddagen ble også uten å finne rådyr.
Vel, vi gir ikke opp, så vi får komme sterkere tilbake.

Bukkejakt

Så var årets bukkejakt i gang. Og så sant det kan passe, tar Andreas turen opp til meg til premieren. Ofte kommer han kvelden før, og vi jakter premieremorgen. Men i år ble det kvelden, og morgenen etter. Dette måtte jo bli bra. Vi smøg oss ut rundt 19.30 om kvelden, og fant hver vår plass med god oversikt. Etter vel en time tar jeg i bruk buttoloen, samtidig begynner det å regne, så jeg får på meg sydvesten. Da står plutselig bukken der, på 70 - 80 meter. Litt rastløs, men jeg velger å ikke plystre for å få den til å stoppe - det er bare smårusling. Kula sendes avgårde, og slår bukken i bakken momentant. En fin ung bukk med 4 takker ligger urørlig. Vi ville jo helst ta returbukken, men dette var en flott start. En hare som satt og beitet like ved, syntes beitet var så bra at den bare fortsatte å spise seg mett.
Så da var det tid for dotsupen....
Neste morgen dro vi ut igjen. Vi så etpar harer. jeg drev litt smygjakt, og kom meg innpå et rådyrkje, som jeg satt og så på i 2 timer. Jeg håpet på at geita kom med bukken jagende etter, men nei. Vi ga oss utpå formiddagen uten å ha sett bukken denne morgenen. En flott åpning var det nå uansett:-)

Tradisjonen tro!

Etter endt første jag med tre rådyr felt er det tid for julebordet

Tradisjonen med rådyrjakt sammen med Helge Wigemyr og gjengen på lillejulaften er i grunn obligatorisk for at det skal bli jul. Hvert år jeg har jakta har dette vært en del av høsten. Julebordet med all slags godt i sekken er jo sånn sett høydepunktet, men litt jakt blir det også...så jula blir jakta inn.

Det hadde kommet litt mer snø om natta, men jeg kunne ikke holde meg for å sjekke litt etter mårspor hjemme - rart med det når man har terrier i hus. Men ingen mårspor å se.
I går hadde vi en rev, men den lurte seg mellom postene og kom seg unna. Litt dumt at den lå så løst at vi ikke fikk postet rundt ura. Men dette viser jo bare hvor stor kontroll reven ofte har, og smyger seg unna.

Lillejulaften med skikkelig julestemning er ikke å forakte, der et hvitt teppe av snø dekket bakken, det er oppholdsvær og minus 4 grader. Vi møttes på Nome hos Arne Kjær for å jakte inn jula, og vi var litt av en gjeng - hele 9 stk møttes; Helge, Bernt, Atle, Arne, Øyvind, Kjetil, Knut, Jon og meg. Vi var skjønt enige om at på et slikt føre behøves ikke hund for å lure noen av disse dyrene. Så Helge og Atle skulle være drivere. Vi kjører ut syd på heia og ser mye spor etter rådyr der vi går inn på post. Så starter vi drevet, og det kommer raskt melding om flere dyr i heia.
Tiden går, og det begynner å snø lett. Plutselig føler jeg noe bak meg av en eller annen grunn, og der løper et rådyr skrått fra meg. Jeg hiver meg rundt og på grunn av noe vegetasjon smeller jeg av to kjappe skudd med bennelien. Kjeet tromler ned og blir liggende urørlig. Det er mer på gang melder Helge, og det smeller raskt fra Kjetil nedenfor, og en bukk blir liggende. Så går det sekunder før det smeller hos Arne, og en stor, fin 6 takker stuper i bakken. Tre andre dyr tar ut andre veien, men dette er jo en kjempestart på julejakta, så nå drar vi ned av heia for å få gang på julebordet; fenalår, biff, kalkunbryst, bacon osv osv.... Vi har jo ingen grunn til å stresse denne dagen, i alle fall ikke med en slik start, og blir sittende lenge. Historier og latteren sitter løst rundt bålet:-) Jeg får jo spøkefullt bemerket at dyret mitt kom bak meg, noe som gjorde at jeg måtte være oppmerksom i alle retninger. Men til rungende latter blant de andre utbryter Helge at det ikke er noen som har jaget rådyr i fanget mitt som han lillejulaften etter lillejulaften....og mer til. Ja, jeg hadde nok ikke så mye å komme med der.
Men kl 14 bestemmer vi oss for å ta et lite jag for å jakte jula inn. Snøen laver ned når Borveheia jages. Plutselig ser jeg et rådyr nede ved Øyvind sin post, og like etter smeller to kjappe skudd fra hagla. Dyret fortsetter videre. Atle kommer inn og de fortsetter å spore. Etter en liten stund kommer meldingen om at Øyvind har skutt sitt første rådyr. Gratulasjonene sitter løst. Og med fire rådyr på to korte jag er vi fornøyd med dagen og drar ned til bålet og julebord igjen, før vi drar på hjemvei for å forberede oss til jul.
Tusen takk for en flott dag på heia, og til verten Arne for flott terreng og julebordplass.
Riktig god jul alle sammen!


Et kjapt jag om morgenen, og vellykket resultat gjør selvsagt sitt til at vi må komme i gang med julebordet




Etter endt julebord måtte vi jakte jula inn, og tok et kort jag. Øyvind felte da sitt første rådyr, det fjerde for dagen.