Firmatur til Åkset

I dag var det duket for firmatur til Åkset. Firmaet er Finsdal klekkeri som ligger ved Mandalselva. The big boss ( Kristian) bestemte turen, for så å si fra til Arne som igjen hørte med søsteren Gerd om vi kunne ta en tur opp til hennes eiendom på Åkset i Laudal. Det var helt greit, og Gerd ble selvsagt med. Ettersom forrige gang her ble en suksess i november, med to gode loser hadde vi vel alle god tro på at dette skulle bli kanonbra. Arne regnet med at det var større sjanser her oppe enn på Finsdal på tirsdag i alle fall.
I tillegg var the little boss på klekkeriet, Gardar, med på jakta. Så det er gjengangere her på siden min.
Jeg våknet opp til at det hadde kommet litt snø, men så begynte det å sludde, og ikke nok med det; dette frøs på så det ble knallhard skare. det vil si at på flater som veier og slikt var det så hardt at vi gikk oppå, mens i grasset brøt også hunden gjennom. Jaja, vi slapp litt over ni. Det første vi kommer over er et helt nytt rådyrspor på jordet, noe ikke Ekko har tid til å sjaue med. Vi beveger oss rundt jordene, men ingen fot er å merke. Ekko søker godt ut, og blir etterhvert værende i området. Kristian lurer fælt på hvorfor det ikke er los. Klokka har jo passert 10, og vel så det. Jeg aner uråd om det ikke blir noe gang på det; da får jeg nok hørt litt av hvert...og manner meg opp. Så, litt over 11 starter Ekko losen, men ikke beskrik i dag. Det er tydelig at haren har reist tidlig, for losen er ganske kald med bare litt av det lyse målet imellom det grove. Vi rigger opp et bål for å høre hvordan det utarter seg. Vi koser oss med bacon, pølser og kyllingvinger - kjempetrivelig. Det blir egentlig lite av hele losen, da den stopper etter 15 minutter. Hva i all verden skjer..... og nå begynner Kristian å fyre opp stemningen, noe som selvsagt hører med. Vi får oss en god latter alle sammen. Merkelig var det likevel, for det tok ikke lang tid før Ekko kom inn, noe som er helt uvanlig på et normalt tap. Som oftest må jeg hanke han inn etter flere timer. Arne får ikke ro på seg før han har sjekket om det er spor nede i dalen det stoppet, siden det er ei ur der nede. Joda, den kan nok ha gått i ur. Hvis ikke Ekko har teften av haren i ura kommer han raskt inn, men blir stående om han værer den. Det ser ut som Ekko søker etter noe nytt i mellomtiden, noe som får meg til å undre hva dette betyr. Vi trekker nedover, men skaren er for hard til å konstatere noe. Han kan selvsagt ha fått veldig problemer på traktorveien som er isbelagt. Det kommer tørrvittig fra Kristian at han har nok gått i bekken oppover......Vi tar et sveip i et annet område, uten noe å finne. Vi kobler rundt 1400 for å sjekke labbene til hunden. Heldigvis har han gode labber, så skaren gjør ingenting. Vi forflytter oss i et helt nytt område, og Ekko gjør et bra søk, og blir borte. Etter en times tid trekker vi etter, og jeg plystrer han inn, noe som går helt fint i dag også. Vi kobler og konstaterer at det ikke var vår dag i dag. Det er godt at det er erfarne jegere med på en slik tur, og vet hvordan det kan være noen dager. Og det er veldig godt for meg å høre at de vil ut med meg og Ekko igjen. det er hyggelig, og jeg setter pris på det. Jeg kommer veldig gjerne tilbake igjen.
Takk for en hyggelig tur alle sammen!