Kveldssola skinner over Homsvann og Homskniben i det fjerne. Årets sesong etter haren er i ferd med å ebbe ut.....

Som mange år tidligere fikk jeg også i år siste jaktdagen i Austadheia. Bilen viste 5 grader, og sola hadde begynt å ta skikkelig tak. Jeg kledde meg lett, og Ekko hadde ikke noe imot at temppoet de 2 km innover var rimelig bra. På vei innover tenkte jeg tilbake på siste dagen for 9 år siden, da Ekko var 1 år og 1 mnd. Det var en like fin dag, men med 50/50 skare og barmark. Da jagde han 5,5 timer til jeg skjøt haren idet sola gikk ned. Idag manglet snøen, og med dette fine været og fuktig bakke, ja da burde det være kanonforhold. Jeg så for meg både los og fall...kanskje mer enn en. Ved Austadporten skifter jeg litt klær, og Ekko er ute i søk. Han drar over Sydheia, men drar så litt nord for meg. Jeg følger på og ser han har fot. Veldig ivrig jobber han på myr og fjell. Men foten virker veldig merkelig idag. Litt her og der, uten sammenheng. Og han gjør flere forsøk på å slå runder rundt. Jeg forstår meg ikke helt på denne foten, men finner ny haremøkk, så det er ikke tvil om at han har vært ute. Etter en god stund rusler jeg litt rundt, og Ekko søker fortsatt i nye søk. Godt utpå dagen drar han ned mot Bergtjønn, så Rasvæda og Homsvann. 1,6 km tar han ut, og flere steder ser jeg på astroen at han jobber på fot da den sporloggen gjør kartet helt rødt på mindre områder. Selvsagt er jo dette på andre siden av grensen, så jeg stopper på toppen ved grensen og bare nyter finværet og utsikten. Men håpet om los og dot svinner etter som timene går. Iallefall dot, for jeg har sjeldent opplevd at harer som sitter der nede kommer opp på heia. En ting skal gamle Ekko ha; han står på, og viser ikke tegn på å gi seg eller vise seg...før det nærmer seg kvelden og han har unnagjort mer enn 3,5 mil i søk og fot. Da ser jeg han er på vei opp, og finner sporene mine. Han kommer inn og beklager at det ikke ble noe los. Jeg kobler ham og hvisker ham i øret at det ikke gjør noe:-) En sånn merkelig fot er det lov å ikke finne ut av. Så rusler vi på hjemvei. Gikk og smilte litt for meg selv da jeg tenkte på forhåpningene jeg hadde i morges. Men forholdene og været samsvarer ikke alltid.
Jakta er slutt, men det blir nok litt trening i mars, og iallefall Cora skal få luftet seg da.

Haren i Tvaaråsen

Ekko og Arne ved fallet. Godt fornøyde etter en flott dag.


I dag gikk turen til Arne på Finsdal. Nå var det lenge siden vi sist hadde vært her, så dette gledet vi oss til - både Ekko og jeg. Arne og jeg har jo stadig snakket om å ut igjen, men tiden har gått.. Nå skulle vi få en tur på heia iallefall. Vi hadde begge ting å gjøre om morgenen, så vi møttes kl 10.30 på Stedjan. Mer enn god nok tid for en jaktdag nå som dagene er så lange. Vi slapp med en gang, og ruslet opp skogsbilveien. Ekko var ikke vrien, og dro på vanlig vis ut i søk....og mer så vi ikke til han. Så på astroen at det var fot i lia like ovenfor oss. Vi satt oss ned, og gjorde etterhvert opp en varme, mens vi dro fram nistepakka. Det var et nydelig vær, med nærmest skyfri himmel. Ulempen var at vinden suset relativt mye, og det merket vi da jeg syntes at jeg hørte Ekko lenger inne mellom oss og Tvaaråsveien. Ser på astroen igjen, og etter to områder med mye sportegn, har han dratt mer rett ut. Vi drar etter i retning av ham for å sjekke. Han er nå innenfor Tvaaråsen, og mens vi drar innover hører jeg igjen noe. Men nå er det ved Brattåsen han holder seg. Vi går inn på Tvaaråsevein, og opp til byttet med utsikt over myra til Geir. Nå hører vi han innimellom. Og han er helt inne ved skogsbilveien som går inn fra Surteland. Kommer igjen nærmere, men er ikke intensitet i losen nå. Vi begynner å tvile litt på om det skal bli noe sjanse på haren idag. Men så skriker Ekko til i lia over oss så vi nesten ramler av stolsekkene. Nå var det dags for å poste. Jeg drar opp mot Tvaaråsløa, mens Arne går ned til kløftegrana. Losen gjorde en kjapp sving, og var straks inne i Brattåsen og Surtelandsveien igjen. Da jeg kommer opp til løa, er Ekko allerede på vei tilbake, og jeg innser at jeg var for sent ute da han jager forbi meg inni granene på motsatt side av løa. Det går nedover til der vi skilte lag, men blir etterhvert mer hakkete los og så tap. Jeg velger å stå på veien hvor jeg kan se opp i granene der losen gikk. Så kommer det nok et salig beskrik, og like etter ser jeg et hvitt lyn komme i ei noe så inni heiane fart. Haren ligger langflat, med Ekko hakk i hæl. det er så kongler og bark spruter etter dem. Igjen står jeg og lurer litt på hva som egentlig skjedde, men skutt fikk jeg ikke iallefall. Arne beveger seg litt oppover, og jeg går opp der haren nå hadde kommet opptil flere ganger. Losen er igjen i Brattåsen og området der. Snakker med Arne på radioen, og losen har vendt retning myra igjen. Mens vi står og prater ser jeg plutselig haren 5 meter unna meg...å i huleste åssen kom den der, tenkte jeg. Radiotausheten har inntrådt for min del, mens jeg hører Arne fortsatt snakker. Godt jeg tok øreproppene med, noe jeg egentlig tenkte å droppe. Arne sier at han begynner å tvile på at det skal lykkes oss i å få ei haresteik idag...hehehe og her står jeg i full stillingskrig med haren som sitter på 5 meter. En halvstor gran er mellom oss, og jeg må stå litt krumbøyd for å se hva hans neste trekk er. Hvor lenge vi stod sånn vet jeg ikke, men det føltes lenge. Plutselig tverrvender haren og raser tilbake. Jeg svinger hagla rundt, og bøyer meg klar av grana, og skuddet gjaller i Tvaaråsen. Hvite ulldotter faller til bakken, mens små solstråler skinner gjennom granene. Ja, jeg har alltid likt meg her i Tvaaråsen, og det er jo faktisk her Knut Bjørnstøl kom fra en husmannsplass. Han bygde garden jeg bor på nå. Arne trodde nesten jeg tullet med han da han hørte skuddet og meldingen på radioen. Godt fornøyd kom han opp til meg, og jeg fortalte om hva som hadde skjedd. Ekko fikk nå tap, og vi ventet vel og lenge. Men det så virkelig vanskelig ut. Vi ventet enda lenger. Men til slutt valgte jeg å rope på han. Bare med "kom hjem" stemme først. Det hjalp lite. Etter ei stund ropte jeg med "her er haren stemme". Jeg ser på avstanden på astroen: 110 meter - 90 - 70 - 50 - 30.....og sekunder etter er han her.
Fornøyde rusler vi hjem etter en flott dag på heia.
Tusen takk for turen.

Trollharen i Kvennhusheia

Stian, Ekko og Andreas er veldig fornøyde etter å ha overlistet trollharen i Kvennhusheia.


Idag hadde jeg en avtale fra morgenen og utover. Utpå dagen ble det imidlertid tid til en tur på heia. Det er alltid en fordel med at dagene blir lengre utover i jakta:-) Andreas og jeg var sugen på revansje på trollharen i Kvennhusheia. Ikke minst Ekko. Han har mange runder på denne - for jeg kom jo på at det nettopp er den han hadde flere turer på i fjor. En skikkelig luring som drar ut både i den ene og andre retningen.

Vel, vi slapp Ekko utpå dagen. Det var ca 5 grader, regn og tung våt snø som dekket myrer og flater. Nevnte jeg at det regnet.....? Snøen hadde smeltet mye siden i går og dagens regn gjorde at beitesporene var i grunn helt borte. Dette kom nok til å bli en utfordring var vi enige om. En kamerat av Andreas, Stian, var også med. Han hadde ikke vært med på jakt med hund tidligere, så vi hadde jo håpet på fine forhold da - så det kunne gi en høydare for han.
Ekko dro ut i søk, og han så ut til å skjønne hvilken hare vi var ute etter. For etter noen minutter var han i området beitingen bruker å være. Andreas og Stian hadde ikke rukket å bli ferdige med kaffikoppen før losen var i gang. Vi dro ut for å poste med en gang. Jeg setter meg i en sti han har passert, og losen kommer rett mot meg. Forventer nesten at haren viser seg, men nei....den vinklet til venstre, for så å løpe foran meg og forbi på min høyre side. Ikke langt unna, men haren var hele tiden i skjul. Losen dro nå vestover, og jeg så for meg at den nok en gang havnet på Mjåland. Men antakelig likte den ikke den blaute snøen, og holdt seg heller mest mulig i granene. Etter ei stund fulgte jeg på baksporene. Losen gikk som ei klokke, og så hører jeg den kommer mot meg. Hundre meter unna svinger den igjen. Ja, det er en luring dette. Jeg går til grensa til Brit. Der har den kommet to ganger. Losen går nede ved ståltråden, og plantefeltene mellom oss. Nok en gang kommer den mot meg. Nå da, tenker jeg. Jeg ser da Ekko i full los svinger av hundre meter foran meg, opp i kollen og tilbake med den. Fullt trøkk fra lillegutt i alle fall, men har den haren noen ekstra sanser og bare kødder med oss. Jeg får Stian og Andreas opp til meg. Vi får sette et trøkk på postingen her. Losen fortsetter for fullt, og vi begynner å poste ut. Andreas melder på radioen at haren nå er på vei mot Stian og meg som ennå ikke er på plass. Like etter skimter jeg haren over oss, den har vendt om og har retning Andreas igjen. Prikker Stian på skuldra, og vi får begge se den. Rolig beveger den seg opp på en bakketopp, og jeg kunne ha skutt, men synes det blir vel mye retning mot Andreas. Så jeg melder fra til Andreas at den kommer rett i fanget hans. Jeg har ikke sluppet knappen på jaktradioen før det smeller. Vi samles ved fallet, og det viste seg å være en voksen hannhare. Ekko kommer noe etter, og klokkes inn til en meget bra tre timers los. Veldig fornøyde rusler vi bort til Revebu og fyrer opp, før vi tar kvelden.

Har blitt lite skriving her det siste. familie og jobb krever sitt, men skal forsøke å få gang på tastaturet igjen.
Det har siden sist vært lite jakt med støverne, delvis på grunn av mye kulde, og/eller skare. Men kanskje ikke minst for at det har vært sporsnø også da.....:-)

På nær 3 uker med løssnø hadde jeg ikke et eneste revespor på den 3 kilometer lange veien inn til gården, og ingen aktivitet rundt her og ved åtet. Så revebestanden er ikke altfor stor. Mår vrimler det ikke heller av, men vi har ikke hatt spesielle problemer med å finne spor etter den heldigvis. Men likevel har det blitt mye stang ut, med både "milevis" på sporet, og forferdelige "hundremeters" urer. Noen har jeg gått inn i ur, og noen har kommet ut i heia like hele igjen.... Sånn er det.

Har snakket med Christian, og søsknene til Cora ser ut til å virkelig slå til. Det er felt tre harer for dem, og noen jager allerede et par timer. En har også jaget rev på mellom 1 - 2 timer. Så det er Cora som ligger litt etter, men nå skal jeg snart forsøke å få henne i sving også. Utrolig moro at det går unna med søsknene i Sverige i alle fall.

Ekko har rundet 10 år, og vil nok gjerne ha en sesongavslutning med mye moro, så vi får satse på fine forhold de siste dagene av sesongen.

Sporsnø - og rev i ur!

På denne steinen hadde reven satt seg oppå for å få oversikten over ura.

Lenge siden det har blitt noe skriblerier her nå, men det har vært en del andre ting å holde på med den siste tiden...
Men noe har man jo trasket uti skogen. Snøen har kommet, og stedvis går man i til lårene. Så mer snø enn vi behøver med andre ord. Til tross for snø så har det vært en begredelig sporsnø. All vinden visker ut mye av sporene og vi har flere ganger måtte gi oss på grunn av usikre tellinger i rundene. Noen mårer har vi gått inn. Forrige uke ble det skivebom med tre skudd ut i løse luften - eller rettere sagt i snøen. En av mårene ser ut til å legge sin elsk på så store urer at det er bare å dra hjem og håpe han gjør feilen i å legge seg i en noe mindre ur. Det er i tillegg lenge siden det har vært så lite rovdyr på heia her, og det er langt mellom sporene vi finner. Men gaupa har faktisk vært innom terrenget.....
Idag derimot var reven i ur på Apesland, ei kjent ur for oss. Så Helge og jeg dro ut sammen med Wilma i god tro. Jeg slapp Wilma, og lot henne søke litt. Synes det var for dårlig jobb av henne i søket, og ikke minst for lite villig til å gå inn. Så jeg valgte å jobbe sammen med henne. Da gikk det bedre. Det er ei ganske stor ur, så vi forflyttet oss noe, og etterhvert ble jeg oppmerksom på spor lenger oppe i ura. Da måtte vi bare konstatere at reven hadde forlatt ura mens vi gjorde klar børse og hund hjemme. Dette er ikke så uvanlig nå i paringstiden, men dersom den har ligget "løst" i ura kan den kanskje ha fått et vinddrag med menneskelukt da ringen rundt ble gjort. Men sånn er det bare. Ikke annet å gjøre enn å prøve igjen:-)

Bursdagsjakta

Andreas venter på at losen skal ta seg opp mens maten freser i panna.

For tiden holder jeg meg litt i nærområdet kan man si. Det passet derfor veldig greit å ta bursdagsjakta. Siden Andreas og jeg fyller år på samme dag bruker vi ofte å ha en slik bursdagsharejakt denne måneden.
Han kom opp til meg ca 0930, og vi ruslet etterhvert ut i heia. Gradestokken viste 5 minusgrader, helt vindstille var det, med lett skyet vær, hvor sola gløttet gjennom av og til. Vi slapp Ekko ved Revebu, og det var raskt fot i enden av toppmyr. Så begynte losen like etter, men bare hakking. Han lå tydeligvis langt bak, og jeg kunne se på peilen at han gikk flere runder helt taus. Vi fyrte opp bålet og tok tiden til hjelp. Etter etpar timer med hakkelos, sa jeg til Andreas at nå begynner det å bli varmere og tettere målbruk. Jeg fulgte opp med å si at jeg hadde tro på god los nå. Det hadde han hatt hele tiden.... Et drøyt kvarter senere skriker Ekko til så ungskogen legger seg flat. Den drar utover i Fuglestveit skogen, mot Finsdalsvegen, men vinkler etpar hundre meter før veien, løper så inn på veien til Kvasshammeren og følger denne til endes. Runder ei stor runde mot Finsådal før den returnerer mot oss igjen. Da begynner den å ture der. Selvsagt på Fuglestveit sitt. Andreas står på byttet, og haren kommer plutselig mot ham, men snur før den passerer byttet. Der hadde den flaks gitt. Den fortsetter å ture, og går nå også noe inn på vårt terreng. Etterhvert ser vi at det begynner så smått å mørkne. Da setter haren kursen mot Mjåland. Og vips, så er det bekmørkt, og jeg velger å kjøre ned til Mjåland for å koble i tap. Andreas og Anna blir med. Jeg roper en gang, og får svar fra han med noen pip om at han kommer. Da hadde han unnagjort tre mil i løpet av dagen på denne haren. Det får være nok for idag:-)

Gluggjakt på rev

En fremtidig revetrio?

Jeg har egentlig tenkt mye på å prøve litt gluggjakt på rev, og iallefall ha ute åte for å få den til å kunne holde seg jevnlig i området. Så i sommer la jeg planer om ei glugge. Jeg har noen fine kott i huset, som egentlig ikke var fine i det hele tatt. Så materialer og spikerpistol ble rigget klart. Vips så hadde jeg ei fin glugge, og Anna et fint lekerom i det andre kottet. Rommene er såpass store at det er egentlig ikke kott engang. I høst la jeg ut åte, og i uka før jul ble lampa med led pære montert (takk til Fred Erik for den). Med 30 watt lyses hele jordet opp - helt konge. Jeg har ikke sittet så mye ennå, men avventet aktivitet. Har sett spor etter reven like ved åta, og sittet litt i glugga, men det har helst vært for kosen:-)
Nå er det ingen snø igjen på jordet ved åta. Men med lampa på veggen er ikke det noen hinder. Åta ligger ca 30 meter fra huset, og holdet kan strekkes lenger enn det selv på barmark.
I morges våknet vi vel litt før kl 7, og Anna ville gjerne stå opp. Vi småprater litt om å lage frokost og sånn. Jeg speider ut soveromsvinduet mot åta, og der er reven. Veien til glugga tar ikke lang tid. Rifla lades. Jeg lirker forsiktig opp vinduet som er av den lille typen heldigvis. Jammen godt jeg fikk det til å gå lydløst da jeg hengslet det i sommer. Reven ser ut til å nærmest leke med åta der den løper og rasker til seg biter, hopper og angriper bitene. Før den til slutt roer seg ned med en godbit. Trådkorset er allerede på plass, og kula forlater børsepipa. Jeg føler det er en fulltreffer, men reven tar ut og nedover jordet i en forferdelig fart. Vel, jeg får vente med å gjøre noe før det lysner. I mellomtiden kjører jeg Anna til barnehagen og spiser frokost. Da det lysner tar jeg med Wilma for å spore. Tar også med hagla i tilfelle. Vi starter på skuddplassen, og Wilma blir jo fullstendig vill. Drar nedover og i alle retninger, fram og tilbake. Akkurat på den måten som gjorde at jeg avsluttet sporing på elg. Jeg lar henne drive på, men begynner etterhvert å innse at ho er helt på villspor uten noe som helst mål og mening med dette. Jeg går der og er ikke helt blid på denne bikkja. Men hun skal ha litt sympati, for det er sikkert mange duftmolekyler etter revens rasking på jordet. Tanken om å prøve med Ekko melder seg. Han er veldig lett å lese iallefall, og har jo sporet opp rev i bånd tidligere. På vei tilbake noe bortenfor der vi gikk ned blir hun plutselig fullstendig vill. Hun drar linen ut med en kraft jeg aldri har opplevd fra henne tidligere, og hadde hun hatt vinger hadde hun lettet på sekundet. Hun stuper inn under den store grana, og jeg må bare hive meg ned og kave meg etter. Og der ligger den. Helt urørlig. Ei fin tispe på 6,5 kilo. Wilma rister og biter. Så henter jeg Cora så hun også får snuse på mikkel. Litt mer forsiktig enn Wilma, men så er det jo første møte med reven også da. Da de har fått litt tid med reven må jeg komme meg avsted på jobb. En fin start på dagen.

Oppdatering på etterskudd

Ikke blitt så veldig mye jakting ennå i det nye året. Må holde meg litt i nærområdet for tida. Etter nyttår har jeg sluppet Ekko to ganger. En gang ut døra her hjemme. Da kom han raskt i fot, og uttak i Solhei. Losen gikk jevnt en god stund, men etterhvert lå den og stakk i plantefeltene i håp om å riste av seg forfølgeren. Koblet han i tap utpå ettermiddagen.

Hadde også en tur med Enis tidligere på Aukland. Her fant vi ikke fot engang, så det ble bomtur.

Nyttårslos

Da vi kom hjem fra nyttårsfeiring i natt var det kommet snø som lå fint i veien, og da må man jo selvsagt speide etter spor. Og jammen hadde reven og haren vært ute - kun få meter fra hundegården. Til tross for at det var langt på natt, og snø hadde gått over til regn, var det ikke lenge før jeg var i jaktklærne. Tok med Cora, og fulgte på sporene. Enkelte ganger tok hun sporet, men mye av tiden for ho gikk med til å ikke skjønne så mye av sporene. Vi fikk oss en tur iallefall.

I dag slapp jeg Ekko her hjemme. Han fikk raskt fot på jordet. Jeg hadde litt jobb å gjøre her hjemme, så han får bare holde på selv. Etter en stund gikk losen. Uti losen ei stund står jeg på taket og ser en snøhvit hare komme i jordekanten. Cora er som vanlig løs på tunet og leker når jeg driver med et eller annet her. Jeg hiver meg ned stigen, og får med Cora bort på strengen. Selv om jeg vil ha henne på reven hadde det vært spennende å se reaksjonen hennes. Vi kommer bort og hun merker absolutt ingenting. Litt inne i skogen stopper hun plutselig opp og markerer lukt. 3 minutter etter at haren kom, kommer Ekko i full los, og passerer akkurat der Cora markerte lukt. Cora og jeg rusler opp til låven igjen. Kobler Ekko i tap kl 1730

Viltkamera

Viltkamera

Viltkamera

Legger ut noen bilder/filmer fra viltkamera nå som det er hviledager. Har en god del av dem, men med billigkamera blir en del bilder av dårlig kvalitet, så plukker ut kun enkelte. Er en del hjortebilder som bare blir værende igjen i galleriet, for de ser ut til å bare sveipe forbi uten å få noe fint bilde.

Tradisjonen tro.....

Tradisjonen tro møttes vi til julebord og litt rådyrjakt hos Arne på Nome. Da vi ankom Nome 0830 brant allerede bålet, og historiene satt løst. Helge, Atle, Jon, Kjetil, Knut, Øyvind, Per, Bernt og meg i tillegg til verten Arne. Med tanke på de siste to års storeslem, var vi jo litt ydmyke i forhold til at Arne nok en gang stod for terrenget. Men planen var allerede klar. Vi starter med Bjønnåsen i år også. Gradestokken viser 3 plussgrader, og det er syltynt med snø igjen her ute. Drevet starter, og det gjør regnværet også. To dyr går ut av jaget mellom Helge og Atle som driver gjennom heia. Det er spor etter etpar til, men heia har vært jaktet i to dager tidligere ser vi sportegn etter. Da var det tid for julebord med diverse tilbehør i form av biff, rådyrkarbonader, fløtesaus, kantarell, kotelett av både elg og gris osv osv.... Utpå ettermiddagen skulle jula jaktes inn og Borveheia stod for tur. Tradisjonen tro kom jo også ordene stufullt og stuklar gjennom denne dagen. Men selv om vi alle var stuklare, var det nok ikke fullt så stufullt som de to foregående årene...men hva gjør vel det. Før vi dro ut til Borveheia kom jo også historien om Thorvald som alle år. Han satte seg i Byringsdalen kl 8 om morgenen på en fluktstol, og sa til Helge og de andre at her blir han sittende, for her kommer dyra før eller siden. Klokka 16 smalt det, og han fikk til de grader rett:-)
Vi satte i gang, og et dyr var i jaget, men lurte seg unna i et forferdelig tett plantefelt. Det eneste som ble observert på post var en elg. Da var klokka mye, og i skumringen dro vi over Eplehagen tilbake til bålet.
Da var det duket for kveldsjulebordet, og julefreden kunne senke seg over skog og hei.....

Ønsker alle en riktig god jul!

Sporsnø

Så kom sporsnøen vi har ventet på. Det har jo vært litt snø tidligere, men denne snøen var perfekt. Helge og jeg dro ut og skar av heia fra Mjåland og opp, ned bilveien, over til Finsådal, og Apesland til Lauvslandsmoen. Vi strevde med to rever som dro langt ut til Finsdal, ved Finsådal fant vi spor etter måren, og skar av fra Apesland mot Lauvslandsmoen. Der kom vi på dem igjen. Klevelandslia var sjekket, så nå var den i runden. Vi fulgte på, men dette var en langtraver, og klokka går jo som vanlig fort. Klokken passerte 15, da vi kom til et område på øvre Kleveland der den hadde gått på kryss og tvers. Jeg hadde på de første rundene sprunget meg veldig varm, og var våt av svette. Når vi nå måtte roe ned og telle alle vendingene tok frosten meg noe så inst i............... Jeg forsøkte å løpe meg varm igjen, men frosten var kommet for å bli ei stund i kroppen. vi innså at dette rakk vi ikke før mørket, med tanke på å hjem og hente hund og børse. Så da avsluttet vi for dagen. Etter en lang dusj, og omfavnelse av ovnen, fikk jeg varmen igjen utpå kvelden......

Torsdag var det ny dyst, men dessverre var snøen noe dårligere. Til tross for at det er innspurt i rådyrjakta, velger vi selvsagt bort de og satser på rev eller mår. Idag finner vi heller ikke mye spor, og frykter det er dårlig med mår og rev i terrenget. Vi finner et revespor som er fra etternatta. men sporene er ikke helt gode. I håp om å finne noe nyere går jeg noen runder til. Det begynner jo selvsagt å dryppe fra trærne også....Men dette å finne noe nyere spor var visst ønsketenking. Helge har andre gjøremål siden vi ikke fant noe nyere. Så jeg velger å gå en tur med Cora. Hun merker definitivt lukt, og sporer noen meter om gangen sånn innimellom. Ellers er jo alt annet også nytt. Så mye må jo utforskes for en valp. Vi fulgte på et stykke, før hun syntes det var nok.

Cora

Cora har virkelig funnet seg til rette, og vokser raskt. Noe som ikke er så merkelig med den matlysten hun har. Frem til nå har det vært hovedvekt på gåturer uten jakt som hensikt. Men gåturene sammen med Wilma er jo fantastisk moro for henne. De to er som erteris, og Cora er noen ganger svært så pågående. Likevel takler Wilma dette med stoisk ro.


Til nå har jeg fokusert litt på lydighet i form av innkalling. Det ser forløpig ut til å ikke være noen utfordring, for med en så matglad hund kommer hun som en tornado når jeg blåser i fløyta. Faktisk er Wilma også veldig god på dette nå.


Ellers er hun en veldig glad og trivelig hund, som er utrolig tillitsfull og ser ut som hun har sterke nerver. Hun er nå 4,5 mnd gammel, og jeg fikk beskjed om at kullbror har allerede tatt ut hare og jaget hare. Cora har jaget i bånd, dvs kvinet, på en streng Ekko har jaget - så om det var på haren eller Ekko vet jeg ikke. Likevel er planen min å vente litt med å starte med henne på skogen. Jeg ønsker å prege henne først på reven, og vil da drøye til hun er litt mer moden - en måned eller halvannen til...... Deretter får vi leke litt med haren kanskje. Nå håper vi uansett på fin sporsnø snart, så får Wilma arbeidsoppgaver også:-)

Vått føre

Ganske sjeldent at steinbrua vi går over åna er nesten helt under vann.

Fikk meg en tur til ut på Austadheia. Men med været om natta tenkte jeg nok det ville bli vrient. Det hadde blåst og regnet noe forferdelig. Idet jeg parkerte hadde jeg 3 plussgrader ute. Ekko og jeg trasket innover, men kom oss såvidt over Åna idag, så da tenkte jeg at her måtte vi finne en sen morgenfot for i det hele tatt finne lukt. Jeg slapp han på samme sted som sist, og han startet å søke. Vi trasket rundt, og ned mot Ospelunden, og lia ovenfor Austadhytta, før vi dro retning sjøen og svingte opp på Sydheia. Han trålte liene, og jeg ventet håpefullt på at det kunne bli gang på noe. Ved tre anledninger viste han nok antydning til lukt, men dette viste seg å være feil dag å prøve seg på haren. Da klokka var 1530 var vi ved bilen igjen - litt slukøret...men vi får snart ta en tur igjen.