Tid for viltåker

Så var det tid for å tenke på dyrene igjen. Som hver vår kom Gardar opp med skikkelig lort, så nå får man håpe det kan spire og gro, og mette dyrene. Jeg har best erfaring med å så i juni når bakken er litt varm - føler iallefall resultatet blir bedre da. Men det er sånn sett lenge siden jeg tenkte på det, da jeg var tidlig ute med å pløye. I år var også sønnen Eskil med for å sjekke at alt gikk ordentlig for seg. Fem viltåkre har jeg nå fordelt på jordet, og i år prøver jeg med noe nytt snacks til dyrene, så det blir spennende.

Ellers så har Wilma det veldig bra, hun vokser og stortrives her hos oss. Alltid i godt humør, og jeg tror hun gleder seg til vinteren hun også.....

Ny tilvekst på gården

Wilma

Forrige helg gikk turen til Lena og reveføttene i Lierskogen. Da skulle vi hente oss parson russel terrieren. Som sist ble vi godt tatt imot av både Lena og de firbeinte reveføttene. Jeg har jo skrevet litt om foreldrene Bizzi og Lester, så dette er en kombinasjon vi har stor tro på. Merittlistene deres er jo utrolig lange, både viltspor og himeritter. Bizzi er jo både norsk og svensk viltsporchampion, mens Lester også brukes mye i praktisk jakt. Helt supert for vår del. To av valpene hadde dratt til sine nye hjem. Valget vårt stod mellom to av tispene. Med tanke på jakta vår etter mår og rev i steinrøysene her i sør, er det ønskelig med en lett, kjapp, liten og smidig terrier. Det kreves litt spenst i forhold til rene jordhier, noe vi nesten ikke har i vårt område. Så valget falt på valpen i forhold til denne bruken. Vi ble værende en stund og pratet og hygget oss med reveføttene, før det var tid for å sette snuten sørover. Vi var spent på hvordan lille Wilma ville oppleve kjøreturen. Vi visste jo at Lena har gjort et formidabelt arbeid allerede med valpene, og tatt de med på kjøreturer. Det er virkelig betryggende å kjøpe valp av en slik seriøs oppdretter. For å si det sånn, så hadde vi en stopp, og det var helst vi som måtte strekke på beina. Hun var helt rolig hele veien, og reisen var helt ukomplisert. Hjemme ventet Ekko, og som forventet tok han imot Wilma som en gentleman. Hun ble nok litt overrasket over størrelsen på denne hunden i noen sekunder, men så var det bare å kaste seg på han. Hun herjer skikkelig med han på alle slags vis, og heldigvis er han tvers gjennom snill og tålmodig. Hun får lov til å gjøre hva hun vil for hans del - enten det er å løpe oppå han eller nappe i ørene.
Ellers blir det noen småturer på jordet og litt uti skauen, og hun utforsker alt på sin vei. Nysgjerrig på verden er hun definitivt. Og det er ei tøff lita jente som ikke er redd for noe. Så det lover bra. Mye av tiden går i tillegg på å sove.

Gjett om vi gleder oss til snøen faller og mårens vandring røpes. Det skal bli utrolig spennende. Og siden jeg har jaktet mår og rev siden jeg var en guttunge, skulle det jo bare mangle at ikke det er en terrier på gården. Tidligere har jeg hatt terrier sammen med kompiser, men det har vært fox og tysker. Så det blir ekstra spennende med en annen rase. Og Wilma har jeg tro på. Så nå må hun bare vokse og utvikle seg, så er vi klar for vinteren...

Nedenfor følger en del bilder, og i tillegg lager vi en blogg om henne som jeg skal legge opp som link. www.revefotenswilma.blogspot.com








Wilma ser ut til å stortrives her på heia, og flyttinga har gått helt supert. Regner med det er mye fordi hun alltid får oppmerksomhet - enten av oss eller Ekko. Daglige turer er iallefall veldig spennende

Hjemme ble Wilma tatt godt imot av Ekko. Som forventet var han veldig snill mot den lille krabaten. Og de storkoser seg sammen

Avskjed.... Så kom dagen da Wilma skulle ta avskjed med Lena og reveføttene og sette kursen til sørlandet.

Lena, Liv Margrethe, Bizzi og valpene

Under en syrinbusk i hagen har de voksne reveføttene gravd ut ganger. Dette fungerte utmerket til hitrening. Alle valpene var ivrige her, så det lover bra

Mor viser vei i badedammen

Tre stk terriere med en pinne

Påsketur til Revefoten

I går dro vi til Lierskogen for å besøke Revefoten. Som tidligere nevnt har jeg jo snakket varmt om å få en terrier til gards. I noen år har jeg faktisk småtittet litt, selv om vi har et greit utvalg av terriere i gjengen. Det blir noe spesielt å ha en selv. Så i fjor bestemte fruen rase, og det ble parson russel terrier. Veldig spennende, for det er jo fox og tysk vi er kjent med. Parson russel har ikke vært egen rase lenge, faktisk bare siden 1992, men linjene har blitt tatt vare på i over hundre år. Siden den gang har den vært omtalt som den mer kjente jack russel. De har samme opphav, men forskjeller gjør at for min del er parson en mer aktuell hund. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Vi kontaktet Lena Kjempengren, som har og har hatt mange verv i terrierklubben, blant annet raserepresentant for parson russel. Hun driver eget oppdrett (Revefoten), og har meget spennende linjer. For min del er det jo viktig med jaktlinjer, noe også Lena er opptatt av at rasen skal inneha. Det er jo opprinnelig en jeger vi snakker om. Vi fikk beskjed om at hun skulle ha valper, og satte oss på lista. Dette var lovende.

Tispa hun bruker er Bizzi. Hun har en lang merittliste til tross for sin unge alder; norsk og svensk viltsporchampion, offentlig godkjent ettersøkshund, jaktpremiert på hi osv....;-)
Hannhunden er Lester. For å finne denne karen måtte hun til Tyskland, og det sier sitt om hvor profesjonell Lena er i avlen for rasen. Lester har også en milelang merittliste, og kan blant annet nevne 100 poeng og dagens beste på hiprøve rev, og brukes i praktisk jakt på rev, grevling, villsvin og rådyr.
Jeg kan ikke ramse opp alt, så for å lese mer, gå inn på Lena sin side: www.parson.no


Så for 5 uker siden kom valpene til verden, og for en fordeling; 5 tisper og 1 hannhund. Alle var friske og fine - og veldig små, noe som jeg ønsker. Alltid fordel med en smidig liten tispe i steinrøysa her. Gjett om jeg gleder meg til snøfillene faller til vinteren igjen.......
Så i går tok vi turen østover, og her følger noen bilder:





Lena og Bizzi har hektiske dager med seks små å holde styr på. I tillegg venter Cleo valper, så Lena får en travel vår. Lena er forøvrig veterinær, så hun vet å behandle hundene.


Bizzi slapper av mellom dieøktene. Det tar på å være nybakt mor.

Vårstemningen som gikk over til vinter

Etter mange fine solrike dager takket vi værgudene for nok et fint teppe med snø. Siden sist oppdatering har jeg sluppet Ekko etpar ganger her hjemme. Han fikk ut og jaget rimelig greit.
Men idag var det altså snø igjen. Og da var det reven som skulle tas. Både Nicolay og jeg var ute før jobb på hver vår hei. Jeg fant ingen spor, mens han kom på morgenspor, og ringet den inn. I ettermiddag var vi klare til dyst sammen med tyskeren Kula, og Helge og Helle var også med. Vi postet rundt ura, og etter en stund kom den som et skudd. Nicolay løsner skudd, men den svinger seg rundt ura og drar på. Jeg sikter meg inn på kloss hold da den har kommet seg rundt slik at bakgrunnen er sikker. Skuddet sitter, og en fornøyd gjeng samles rundt byttet.

Sesongens siste jaktdag

Halen går som en hjulvisp, nesa er plantet i bakken, og det går omtrent i gåfart for Ekko idag.

Avslutningsdagen gikk til familien Bråtveit på Øygard. Med på jaktavslutningen var også Enis. Vi slapp Ekko 0915. Gradestokken viste etpar minusgrader, omtrentlig vindstille og hard skare skarp spesielt under trærne. Jeg var litt spent på om dette kunne gå, og ga beskjed om at det ikke er visst om det blir så enkelt å holde haren lenge - i tilfelle de har lyst til å skyte. Bålet brenner og vi ser Ekko kommer i fot ikke lenge etter. Han er som vanlig fullstendig taus på foten. Men klokken 0945 åpner han kjeften, og losen er i gang. Jeg skjønner raskt at det ikke er veldig godt å jage, for tempoet er ikke som det bruker å være, men han holder det i gang. Haren svinger ned til Sveinallbyttet en tur, og karene lader hagla og drar ut på post. Losen gjør noen runder, og målet på Ekko er sparsomt og indikerer at det er strevsomt. Det blir noe hakkete, og litt av og på. Men han viser iallefall at han kan avpasse farten etter forholdene, og er lett å tyde hvordan han ligger i forhold til haren. Klokken er 12 og han holder fortsatt haren. Jeg rusler ut og møter Enis. Han har nettopp sett haren, men uten mulighet til å skyte. Den lurte seg forbi inne i granplantene. Ekko kommer på strengen i gåfart med nesa plantet i skaren 8 - 10 minutter etter med et støyt innimellom for å markere at her har den sprunget. Han jobber noe med å finne ut av vendereisen, men finner ut av det. Klokken er 14 da vi synes det holder på dette skarpe føret. Så da var denne sesongen kommet til en ende. Det blir nok likevel noen slipp i mars også.
Takk for turen, og takk for i år. Så får vi lade opp til høsten igjen...;-)



Enis er fornøyd med sesongen til tross for at haren lurte oss i dag.

Vårstemning

Einar stortrives i det fine været på jaktas nest siste dag.

Som vanlig bruker jeg å benytte en av sesongens siste jaktdager på heia i Austad. Og spreke 89 år gamle Einar strutter av jaktlyst. Det er en fryd å se han forsere stokk og stein innover heia. Dagen idag var klar himmel, nærmest vindstille og rundt 0 grader. Solen varmet, og det var rene vårstemningen. Vi valgte å dra ut litt sent til solen hadde tatt tak i skaren, og slapp Ekko litt over 10. Etter en stund ble det fot, og vi gjorde klart en varme for å steke bacon og pølse. Tiden gikk og praten gikk. Det er utrolig artig å høre historiene til Einar, som har opplevd litt av hvert gjennom et innholdsrikt liv. Den lille snøen som ligger ble helt myk i løpet av kort tid, mens i skyggene lå det fortsatt hard skare som bar godt. Vi håpet på los i sola hos oss. Slik gikk det ikke. Etter en fryktelig lang fot hørte vi losen hakket seg langt borte, og lenger ut i naboterrenget. Vi valgte å bli værende i håp om at den snudde, og fikk lite med oss. Utpå ettermiddagen holdt Ekko seg fortsatt langt ute, og det ble nok ikke mange losminutter av dette. Jeg velger å dra ut for å etterhvert koble. Og der økte snøen på. Skare som kun bar annethvert skritt, og som rakk til knærne så det ble bråstopp. Det ble med andre ord en litt strabasiøs de 2 km ut og tilbake til bålet. Jeg valgte å koble kl 1630, siden vi hadde en god tur tilbake til bilen også. Resultatet ble ikke det helt store jaktmessig. Men vi hadde en utrolig fin dag i solskinnet på heia, og ser fram igjen mot neste sesong....

Innspurt på harejakta på Seland

Ekko er på vei hjem etter endt dag.

Onsdag er ukas fridag, men ikke alltid like enkelt å få til. Rundt lunsjtid tok likevel jaktlysten helt over, og Ekko stod som vanlig i beredskap for nye oppgaver. Vi heiv oss i bilen og satte kursen mot Seland. Klokken ble nok nærmere 13 da jeg slapp han. Så det blir en liten ettermiddagstur. Å starte sånn utpå dagen ser jeg ikke noe i veien med, for han bruker å være sikker til å finne pus. Det var litt rart å tusle ut alene her, men Einar meldte avbud på grunn av snømengdene å kave i. Det er jo forståelig. Vi ruslet ut i heia, og Ekko dro ut i søk. Fem minutter senere smeller han til med fine toner. Tåka ligger tett, litt yr i lufta av og til og noe snø å vabbe i. Losen runger i lia. Jeg gjør opp en varme, og drøyer litt før jakta begynner. Det er tydeligvis ikke den samme som vi hadde ute sist, for den løper på helt andre steder. Så etter et langt bål må jeg flytte etter. Det blir innimellom veldig kaldt og hakkete losføring, med tap. Litt sånn av og på. Det ser jeg er ganske naturlig der han kaver i bratte fjellupser hvor han raser litt tilbake noen steder. Oppdager også at snøen pakker såpass at haren løper oppå. Men så er det fullt kjør igjen. Klokken er 15 da det blir et lengre tap. Men han står på og 40 minutters leting gir fortjeneste. Han auser godt på, mens jeg fortsetter å trekke etter. Klokken er 16 og losen runder oppe i toppen. Jeg står på en fjellrinne og har rimelig god oversikt da tåka har lettet. Klokken nærmer seg 1630 og losen drar nedover lia. Jeg ser Ekko hundre meter borte i full aus nedover lia. I samme øyeblikk kommer haren på flaten under meg. Jeg hever hagla og skuddet går, og den tegner til treff. Jeg følger på med et skudd til, og den blir liggende. Ekko ligger hakk i hæl, og tar med seg haren bort til meg. Så lunter vi nedover heia sammen.

Bålkos og harejakt

Sofie, Erle og Enis koser seg ved bålet



Enis og Ekko avslutter dagen.

Idag var det tid for Ekko å bli sluppet igjen. Og det var ingen tvil om at han var klar etter lang tids pause. Ivrig som vanlig dro han ut da Enis og jeg slapp han på Aukland 0915. Han gjorde noe mindre søk enn vanlig der han kavet i snøen. Klokken 10 tok han et lite søk ved lavvoen, og få minutter senere skriker han. Haren kommer fykende ned heia bortenfor oss og ut på veien, før den fortsetter oppover mot gårdene. Ekko kommer byksende etter i snøen, men får trøbbel på den islagte veien, og jeg følger på opp. Den tar av på jordet, og Ekko følger på i spretne byks. Losen går innover heia. Leif Arild Fidje har kommet med døtrene Sofie og Erle. Vi gjør opp bål og koser oss med god mat. Losen går nå inne ved Ågevannet. Vi drøyer litt til, og når familien Fidje drar, lader Enis opp. Klokken er nå 12, og 1300 er vi inne på losen. Da blir det tap i et område haren rusler oppå skaren under trærne. 1330 er det full rulle igjen, og losen drar ned til Ågevannet igjen, gjør noen fine runder ut mot bilveien. Jeg forklarer Enis hvor han må stå for å ta den på tilbaketuren litt innenfor jordene. Losen gjør noen runder, og nærmere klokken 15 drønner et skudd fra hagla til Enis. Dot. Ekko ligger noen minutter etter, noe som ikke er så rart når han må jobbe hardt i denne snøen. Da han kommer inn får jeg melding fra Enis at ting er som vanlig - Ekko tar haren og skal bære den hjem. Så der møter jeg to glade gutter - en med haren i kjeften, og en med hagla på skuldra.
Takk for nok en fin dag gutter.

Vil også benytte anledningen til noen velfortjente gratulasjoner:
Til Øyvind Andresen og Aiko fra siste kullet til Ekko og Kirri som kjørte hjem en finfin 1.ÅP i helgen på første forsøk.
Til Torgeir Haugen med kullsøster til Aiko som har 1.ÅP og 3.ÅP på to forsøk
Til Kjell Bang som fikk Njch på Tina tidligere i sesongen. Hun er fra Kirri og Ekko sitt første kull.
Til Kurt Ivar Ramsli med Stella som dro i land Njch i Rogaland forrige helg. Stella er etter Ekko og Bjuti til Ivar Kjørmo.
Kjempebra.




Jeg får beskjed fra Enis om at Ekko har kommet inn på fallet, og som vanlig er det han som tar seg av å få fangsten hjem. Jeg møter de litt borti bakken etter at de har gått over heia.



Så rusler Enis og Ekko på hjemvei - som vanlig skal Ekko bære haren.

Vinter og sporsnø

Nicolay med en av de siste mårene vi fikk.


Jeg har fått noen spørsmål om hva som skjer siden det har vært så lang pause på bloggen - litt merkelig kanskje med så lite oppdateringer. Det er litt ulike grunner til det... Jeg har hatt fryktelig mye å gjøre den siste tiden, noe som har gått ut over både jakt og oppdateringer.
Ekko har jeg ikke vært ute med siden forrige oppdatering, da jeg var hos Andreas. Det har imidlertid kommet en god del snø den siste tiden. Og når det er sporsnø får harene være i fred for meg. Da må Ekko belage seg på latmannslivet. For kun en ting teller da - Rev og mår. Nå har det vært så mye å gjøre at jeg har fått altfor få turer på sporsnøen også. Men litt har jeg svettet etter dem. Siden sist oppdatering har det vel blitt rundt fire mår. Rev er det nesten ikke spor etter på heia hos meg i det hele tatt. Og nå i det siste har vi bare hatt en mår å styre med også. På Øyslebø gikk jeg inn en rev på den siste snøen, men denne fikk vi ikke ut av de store blokkene. Litt synd siden vi har hatt godt grep på reven i den ura de siste årene. Så noe skjer fortsatt på jaktfronten. Og håper jo på mer morro utover.

Lørdag 24/1 - 09

Sen oppdatering, men her er i allefall lørdagsjakta....

Andreas skulle komme hjem fra Nordsjøen, og ville gjerne ut en tur etter haren.
Vi dro ut sent utpå formiddagen, og slapp Ekko i skogkanten i 11 tida. Temperaturen holdt vel ca +2, og snømengden som var kommet hjemme hadde vært atskillig våtere her ute ved sjøen. Det lå noen cm med våt snø i åpent terreng, mens i granene var det helt fritt for snø. Jeg hadde såvidt fått lagt båndet i sekken, og fått sekken på ryggen - da Ekko stemte i med jubel. Det dro opp mot Knartjønn, og rundet nedover mot oss. Like bortenfor gjorde den vendereis, så vi fikk ikke se den. - Skal vi forsøke en ny taktikk? spør Andreas. - He he, og da mener du å begynne å poste med en gang? - Jepp, det er jo mange år siden vi har gjort det, så kunne være en artig sak å forsøke det... Joda, vi bestemmer oss for å gjøre det. Andreas ville jakte idag, og vi har ikke skutt hare her på mange år. Losen turer fint, og Ekko henger tett på. Etter drøye 20 minutter drar jeg oppover mot post. Da møter jeg haren. Den løper til siden, setter seg litt, men jeg lar den fortsette nedover mot Andreas. Minutter senere drønner det to skudd, og en lykkelig Andreas viser enorm glede over fangsten. Dette var morro. Tror han satte pris på at jeg sparte den til han. Vi tok ut av haren, gjorde opp varme, spiste og koste oss. Ekko dro ut på flere fine søk, men ingen ny fot å finne, så utpå dagen koblet vi og ruslet fornøyde hjemover.

Revejakt i ruskevær

mms foto
Gunnar, Andreas og Bernt med dagens fangst.


Idag kom det inn et skikkelig ruskevær. Det fine snøværet som kom i går gikk over til et skikkelig grisevær idag, med regn og vind så det monnet. Men man må jo liksom ut å prøve seg. Forholdene til å gå på sporsnø var dårlig, og snøen som har rast fra trærne gjør utfordringen stor. Måren fikk vi rundgått, men bestemte oss for å prøve reven også. Denne var noe bedre å følge, selv om det ikke var plankekjøring akkurat. Men litt utpå dagen hadde vi den i ur. I denne ura har vi skutt to eller tre rev tidligere. Da var det bare å få tak i hund og geværer. Vi hentet fox terrieren til Bernt, og la slagplanen. Andreas, Bernt og Arnfinn postet rundt, mens jeg går på sporene i ura med hunden, og Gunnar holder oversikten i kanten. Jeg ligger på alle fire og kravler i den store ura idet Gunnar roper at reven føk bak meg. Det var liten tvil om at den var raskere på alle fire enn det jeg var i alle fall. Det ga i alle fall en Gunnar en artig opplevelse å se jeg kave på alle fire mellom steinblokkene med reven bak meg. Nå viste det seg at det var bare et skimt han rakk å se av den. Sekunder senere begynte det å putre i haglene på toppen av ura. Fem skudd kom det før det igjen roet seg. Etter en liten stund kom meldingen om at reven var felt. Andreas , sønnen til Bernt, var det som sendte den i bakken.

Luftetur hjemme

Idag hadde jeg ingen avtale med noen som ville ut etter haren. Våknet opp kl 8 til et teppe med nysnø og lett snøvær. På grunn av dårlige værmeldinger var jeg litt i tvil om jeg skulle gjøre mye ut av det idag. Til Lyngdal utelukket jeg siden Einar ikke kunne. Så var i tvil om jeg skulle dra bort til Apesland eller sjekke nede på Øyslebø. I sånt vær er jo buene fine å sette seg inn i. Vel, det ble til at jeg slapp han ut døra her hjemme kl 10, og selv kunne jeg få gjort unna ting på låven imens. Han klarer seg selv. Raskt i fot på jordet, og 1020 var losen i gang. Jeg lyttet jevnlig, sjekket peiler, og det så ut til å gå jevnt i plantefeltet syd for huset. Etpar turer nord og vest, etpar turer utpå traktorveien, men ellers ville den bare løpe i granene. Etterhvert ble det litt hakkete der den lå og stakk i granene, mens det igjen økte på. Slik holdt det seg. Men klokken 1430 var det tap. Klokken 16 bestemte jeg meg for å koble.

Jakthelg med Einar

Denne helgen var forbeholdt jakt sammen med Einar på Seland. Tross sine 89 år, spretter Einar rundt i heia, og jaktlysten er det ikke noe å si på.
Vi startet i går ved å slippe ved bilen, og dro opp lia et stykke. Ekko saumfarer området, og finner til slutt svak fot - kanskje. Muligens fra natta før. For han starter raskt å slå støre runder. Etpar timer senere titter han innom ved bålet, men har ikke tid til å prate. Han drar ret ut på nye søk. Og på gps peilen viser det seg at han har søkt 1,5 km i alle retninger for oss da dagen går mot hell. Mot slutten ser det igjen ut til at han har litt lukt i nesa, men ender med at han leter meg opp, og vi kobler. Om ikke det ble los så har han i alle fall stått på.

I dag var det nye lodd og sjanser. Vi slipper litt over 9, og trekker opp i et annet område enn i går. Onkelen min, Per, drar ut med Balder i en annen del av terrenget. Ikke så lenge etter ser det ut til at Ekko har fot, og vi gjør opp en varme. Klokken 10 hører vi Balder starter i det fjerne. Det var morro, nå kan vi kanskje høre på to loser. Klokken er 1015 da Ekko starter opp maskineriet. Han svinger haren noen runder på toppen, men så kaster de seg utfor heia. Der kommer haren trillende i dalen like bortenfor oss. Vi var enige om å jakte idag, så minuttene bryr vi oss ikke mye om. Balder har jaget på en her som antakelig krøp inn etterhvert, så vi vil snart prøve å skyte. Den drar ned heia, ut på veien, før det igjen putrer opp mot oss. Ekko kommer med klampen i bånn på 30 meter, men vi har tydeligvis ikke fått med oss at haren kom. Men plutselig ser vi haren runder kollen ovenfor og svinger ned mot oss. Den ser ut til å ha kontroll der den svinger 20 meter fra oss og Ekko få sekunder bak. Jeg kaster opp hagla, følger den på kornet. Dette var jo ikke den Balder hadde ute sist - denne var helt hvit og ikke noe blått. Jeg velger å ikke skyte siden det er en annen, og "garantert" vil runde i lia sånn som dette ser ut. Så var jo ikke losen gammel heller. Den hopper over en kløft og gjør en snodig runde i bakken før den kaster seg ned i kløfta. Da kommer jeg selvsagt på videokameraet - det så så artig ut der den gjorde disse hoppene på kanten, så ergrer meg over at dette ikke kom på film. Ekko kommer, hopper opp i bakken og tar sjarmørrunden han også - så vittig. Hans runde ble 3 meter lenger..men men. Han hiver seg ut i kløfta og drar videre nedover. Balder har nå fått tap, som antakeligvis ble dødtap.
Ekko durer ned på veien, og losen går utover ca 1 km på denne. Så tar det opp på fjellet. Jeg poster ut, men typisk går den nå på naboens og jeg stopper på grensa. Jeg hører nå ekkoet ljomer i dalen der han auser på mot meg. Jeg er klar, men den vinkler ned på veien, og tar til å ture der ute. Fram og tilbake på hver side av veien, langs veien, på veien og opp i heia på andre siden. Utrolig at den ikke skal tilbake. Men slik går det, og klokken 1320 blir det noterbart tap. Han nøster opp dette, men blir liggende bakpå til nytt tap kl 14. Vi tar t av våpen og går inn i losområdet. Her kommer Ekko på sporet mitt klokken 1430. Jeg velger å koble, selv om det ikke virket som Ekko hadde spesielt lyst til det. Vi syntes dette var fin underholdning, og var godt fornøyde da vi tuslet hjemover....


Ekko kommer like etter at jeg selvsagt ikke fikk med meg piruetten til haren. Einar ser ut til å kose seg; bål, hare og los.....

Sliteføre på Øygard

Idag var Ekko spurt opp til familien Bråtveit på Øygard. Og her har vi mange fine minner, så dette hadde vi troa på. Utpå formiddagen kom også Arne.

Vi møttes kl 9, og da kom snøen også. Noen mm la seg, før skylaget åpnet seg til en kald, fin dag. Dette lovet veldig bra, og den lille snøen trodde jeg skulle gjøre forholdene bra. Et flott bål varmer godt, og vi hygger oss der vi venter på uttaket. Klokken er 0940 da Ekko gir lyd fra seg første gang. Veldig lignende noen støyt på foten, men ti minutter senere er jeg sikker på at de i alle fall er ute. Men det er kaldt og hakkete for det meste. Noen få drag innimellom kommer det velkjente målet med lyst og grovt om hverandre. Og innimellom ser det ut til å virkelig dra seg til, men så plutselig stopp igjen. Jeg går inn i losen, og ser haresporene innimellom, men uten sjanse til å finne ut av noe. Slik går det før dødtapet kommer kl 11. Han jobber lenge på tapet, men utpå dagen starter han på ny fot. Vi gir han en sjanse, men velger å koble kl 14.
Sånn er det med denne jakta - noen dager kan det gå trått og virke veldig vanskelig. Men vi får bare se på det som en utfordring å reise oss neste gang. Ekko vil gjerne komme igjen for en revansj.... Takk for turen.

Bursdagstur i Lervika

Andreas og Ekko koser seg etter endt dag, selv om sistnevnte sikkert hadde lyst til å fortsette utover kvelden....

Som vanlig gikk årets bursdagstur til Lervika hos Andreas. Noe fremskyndet siden Andreas ikke er hjemme på bursdagen. Vi møttes litt før 9 hos Andreas, og med oss var også Enis og Dino. Været varsom det bruker på bursdagsturen: overskyet, + 6 grader, med en blanding av frost og våt bakke.
Vi slapp Ekko noe før 0930, og etter peilen å dømme fikk han raskt noe å jobbe med. Vi startet å gjøre opp varme, og da ga Ekko lyd fra seg klokka 10. Veldig sparsomt og hakkete. Den hadde tydeligvis dratt tidlig fra setet. Ekko jobber seg videre på strengen med lite klang i målet, men etterhvert noe tettere. Så begynner fjellene i Lervika å riste..... et noe så vanvittig beskrik at haren må ha ønsket seg vinger. Ekko hyler utover heia mot oss. Enis ser haren med Ekko hakk i hæl. Det viser seg at denne haren bare gjør noen små runder, og passerer på meteren samme plass flere ganger. Idag er vi på jakt, så nå skal postene ut. Jeg holder liv i varmen, mens de andre drar ut. Andreas og Enis ser den igjen, men det er ikke sjanse å skyte. Dino står midt i losen, men haren smyger seg forbi usett i tetta flere ganger. Det blir noen småtap, før et litt lengre. Det ender med at fjellene igjen begynner å riste da Ekko skriker til i flere repriser oppover heia mot Knartjønn. Da klokken passerer 12 vil eg begynne å poste. Selvsagt kommer det da et vanskelig tap. Typisk. Allerede før kl 13 kommer Ekko inn, noe som er helt usedvanlig tidlig til han å være. Jeg synes dette er greit, siden han ofte kan være en stabukk til å holde på, så jeg gir han en pølsebit. Han har såvidt svelget unna før han er borte igjen. Allerede klokka 13 skriker han igjen. Her har han ikke vært hverken under los eller søk tidligere. Losen passerer nedenfor oss inn mot det gamle losområdet. Nå er vi raske med å poste ut. Dino melder at han ser den på langt hold - lenge. Og siden denne er hvit, mens den forrige var blåhare vet vi at Ekko har vippet en annen. Andreas ser den også, så kommer den til Enis. Det som skal bli et smell ender i et klikk for den gamle hagla, og haren fortsetter videre. Plutselig er den hos meg på 30 meter, selvsagt der jeg stod for minutter siden på post. Det er tett granskog, og jeg vil vente til den kommer litt fri. Den vinkler plutselig og jeg har ganske grei sikt et sekund der den løper fra meg. Hvorfor jeg ikke skjøt vet jeg ikke. Det var ikke at jeg absolutt skulle ha lengre los, men kanskje tanken om at den allerede er på vei til uttaket kan gi oss mye morro. Altså at den vil løpe rundt beina våre. Men du verden så feil man kan ta. Den drar ned til Lervika, ut på bilveien, krysser over på andre siden og drar opp på heia. Da aner jeg at jeg nok burde ta skuddet, selv om jeg hadde håp om at den ville komme tilbake. Den gjør etpar runder i toppen før ferden fortsetter. På peilen mister jeg signal 2,5 km unna, da er den passert Prestjord og nærmer seg Øydna. Jeg får den inn igjen da jeg hører losen dra seg mot toppen en drøy km unna. Andreas og jeg velger å følge på etterhvert. Og i losområdethører vi losen går, og etter småtap kommer beskrikene også her. Klokken er 1630 da jeg roper han inn i los. Det var ikke Ekkosin feil at det ikke ble harefall idag, for han gjorde jobben sin i alle fall. Nå får han lade batteriene til i morgen, for da er han invitert til nye eventyr på Øygard.