Tok meg en tur til Ospelundstjønna i kveld. Det er jo tross alt siste dagen etter beveren. Ellers må jeg si at det tross alt er mer synonymt med beverjakt i solskinn og skikkelig vårlig vær. Men vind og regnbyger får gå på siste dagen. Idet jeg parkerer bilen høljer regnet ned. Velger derfor å sitte å vente. Trasker innover heia idet det letter. Er på plass i seneste laget. Men ser ingenting til den. Hverken på land eller i vannet. Den kan selvsagt ha dratt ned bekken for å jobbe med demningen. Jeg venter. Merker tyder på at den er her i alle fall. Klokken blir 21, og jeg synes det er rart å ikke ha sett noe til den. Ved nærmere ettertanke er den ofte noe senere ute her, og mange ganger har jeg tatt heia fatt hjemover i mørket. Uttellingen i tjønna her har tidligere vært veldig god, men idag ser det mørkt ut. Jeg sniker meg langs tjønna, men ingenting å merke. Hadde nok merket det om den var i området ja. Hele den ene siden forseres, og videre ned bekken. Men ingenting. Klokken er 21.40 når jeg stryker hjemover. Greit å ha litt dagslys å gå i - det er tross alt mer enn en halvtimes gange til bilen.
Så er det bare å se fram til jakta til høsten igjen. Forberedelser med blant annet jaktkoie og hareslipp er i gang - kommer mer om det senere...



Hytta var fikset på i vår, så den er der. Får komme igjen neste sesong.....

Interiørarkitekten

Tok meg en tur opp til Solås igjen. Litt sent, og snek meg opp på kanten i den tro at beveren kunne være ute da klokka nærmet seg 2030. Etter å ha vært opphold, begynte det nå å regne igjen. Jeg la meg ned som sist - godt gjemt i lyngen på kollen med utsikt over vestre Solåsvann hvor hytta er. Den har jobbet den siste uka, noe som hvitt treverk preger vannkanten ved hytta. Jeg sjekker landet rundt, men ingen bever. På vei opp hadde jeg sett 5 rådyr, ett av de hjemme. Så kvelden hadde uansett vært fin. Jeg knipser et bilde, og idet kameraet legges i lomma kommer beveren svømmende - fra østre Solåsvann eller kanalen. Jaha, da hadde den vært ute. I kanalen kunne den ikke ha vært - for der kom jo jeg på vei ut. Vel, trådkorset legges i nakken på den. Den har med seg en veldig stor furugrein, en tørr grein. Jeg følger den med trådkorset fortsatt klart. Men nei... jeg skyter ikke i vann lenger. Det var i mine "yngre" dager. Og helst når det var båt tilgjengelig....eller når kompisen min, unge Sveinall, var med. Han er gal nok til å bare kle av seg og hoppe uti som en annen hund som er trenet til apportering. Det var vel helst ender - og joda jeg har hatt noen kalde bad jeg og. Men ikke idag, takk. Dessuten ser jeg det som mer spennende om jeg får den på land. Men neida, den dukker rolig utenfor hytta og blir borte. Hmmmm, det er visst en interiørarkitekt dette. Sikker noen rom som må pusses opp inne i hytta. Jeg blir liggende 20 minutter til, men både regnet og mørket tiltar. Så da ser jeg det som mest fornuftig å bare trekke seg rolig tilbake.

Beverjakt

En ny fin dag, så jeg tok turen opp til Solås igjen. Litt forsinket på grunn av andre gjøremål. Kvelden var fin, med sol som var på vei ned og ikke vind. Som i går gikk jeg ut traktorveien mot Stemtjønn retning Solåsvannet. Dersom beveren i Stemtjønn var ute ville jeg prøve den, ellers ville jeg fortsette. Forsiktig nærmet jeg meg tjønna. Jeg fikk plutselig en dejavu følelse, for akkurat dette skjedde for 7 år siden. Beveren satt på akkurat samme plass, i samme stilling. Jeg huker meg sammen, før jeg ligger langflat og åler meg fram de siste 10 meterene. Vegetasjonen er litt annerledes enn sist, så jeg sliter litt med plassering, men finner en liten åpning mellom noen kvister. Avstanden er ca. 50m. Trådkorset legges på nakken, og jeg slipper skuddet. Beveren detter sammen som en sekk, og gjør ikke en krampetrekning. Perfekt skudd. Så ble det litt beverjakt i år også. Men det er enda ikke slutt, så jeg må nok ned i Solåsvannet og snike litt på den luringen der snart.

Beverjakt

Våren er her, og det er sånn sett ventetid igjen. Men beverjakta er en fin avveksling. Tidligere jaktet jeg veldig mye på beveren i april måned, og med mange fellinger. Nå er det slik at tiden ikke strekker til i like stor grad, og turene på skauen i det siste har vært arbeid - ikke jakt. Vel, i kveld tok jeg turen til Solås. Været var nydelig, med sol og fin temperatur - og helt vindstille. Jeg går forbi Heimretjønn, og Stemtjønn - og det er helt nye merker. Av en eller annen grunn dras jeg mot Solåsvann. Kanskje fordi jeg her har mange og kanskje noen av de beste beverjaktopplevelsene. Mang en bever har falt for kulene mine i alle disse vannene, men Solåsvann er nok topp 3 bak Åsevann på Øyslebø, og Ospelundstjønna i opplevelse. På heia her var beveren et problem for 15 år siden, og plantefelt holdt på å gå tapt på grunn av demninger. Med 10 - 15 bever skutt årlig noen år hjalp det. I det siste har bestanden nesten vært for liten. Jeg sniker meg frem mot toppen, og skuer ut over vannet - ender. Men ikke merker etter beveren. Nå har det seg slik at dette ikke er så uvanlig her. Nesten ingen merker å se, men en hel familie har likevel holdt hus. For noen år siden skjøt jeg hunnen her, og hannen ble igjen. Jeg har sett den siden, men en mer var bever har jeg nok ikke vært ute for. Jeg vurderer å dra opp til Stemtjønn, men i samme øyeblikk er den der. Utenfor hytta drøye hundre meter unna. Greit hold, men av prinsipp skyter jeg aldri i vann. Jeg skal ha den med meg hjem, og ikke minst er det jo mer spenning da. Den sjekker landet bak hytta, og kravler opp, tar tak i en kvist. Jeg legger trådkorset på den - har god tid og kjenner litt på spenningen. Men god tid - nei han glir kjapt uti igjen, med kvisten i kjeften. Så dukker den inn i hytta. Joda, det er nok den samme skye beveren, og sikkert en enstøing som holder andre borte. Tiden går, så dukker den opp igjen, svømmer rundt i vannet, jager noen ender - faktisk morsomt å se på. Den mener tydeligvis at vannet er for lite til både den og endene. Så kommer det velkjente plasket. Hvordan i all verden kunne den merke meg.... Vel, jeg trekker meg rolig tilbake, og går opp til Stemtjønn. Litt vanskelig blir det nok, for mørket har falt på, og jeg kommer ut like ved der den har holdt seg. Ved tjønna hører jeg gnagelydene 30 meter unna. Jaja, så valgte jeg nok feil bever i kveld. Nå er det så mørkt, at jeg oppdager den ikke før jeg ser en hvit pinne som svinger rundt. Men etter nøye vurderinger velger jeg å la være å skyte på grunn av mørket. Det er ikke så artig når jeg ikke er sikker på hvor og hvordan den sitter. Spennende var det i alle fall. Og så kan jeg se fram til neste gang. For det er sikkert at jeg skal opp her igjen før jakta er slutt.