Viltstell

Vinteren må vel sies å ha vært ganske hard i år, og det ser ut til å være et kjærkomment tilskudd i matveien med osp for harene - her ligger perlene tett ved Storebu på Øyslebø. Mye spor og merker, og muligens vel så god bestand som hjemme.

Snøen som kom forrige helg sank sammen i regnværet like etterpå, for så å fryse på igjen til skare. De siste dagene har det vært store temperaturforskjeller med - 2 grader da jeg parkerte i dalen, til + 3 grader da jeg kom opp på Storebu. Ekko fikk luftet seg en ettermiddag der oppe, og uttaket kom kjapt etter 15 minutters fot. Godt å se at fotarbeidet fortsatt sitter, og det kom ikke en lyd på dette føret. Losen gikk sikkert, uten den store farten, og etter 1 time tapsfritt kom et lite tap. Dette utreder han etter 10 minutter og nye 45 minutter går i helt greit tempo. Det er tydelig forskjell på lukten i de kalde dalsøkkene til mildere vær i høyden. Jeg kan se han bremser opp og tar det mer nøye i de kalde dalsøkkene. Jeg synes det er nok den ettermiddagen, og kobler. Han har jo ikke vært ute så mye i det siste. Men han var tydelig klar for mer.

Også i år bestemte jeg meg for å fylle på med litt harer på Øyslebøheia. Det ga jo virkelig et positivt resultat i fjor, da det var mer hare der enn på lang lang tid. Så slapp noen i år også for å fylle på, men satser også på at det blir naturlig yngling. Det blir uansett spennende å se til høsten hvordan ståa er. Så får man bare håpe de klarer seg, og kan trimme bikkjene til høsten....

Tid for viltåker

Så var det tid for å tenke på dyrene igjen. Som hver vår kom Gardar opp med skikkelig lort, så nå får man håpe det kan spire og gro, og mette dyrene. Jeg har best erfaring med å så i juni når bakken er litt varm - føler iallefall resultatet blir bedre da. Men det er sånn sett lenge siden jeg tenkte på det, da jeg var tidlig ute med å pløye. I år var også sønnen Eskil med for å sjekke at alt gikk ordentlig for seg. Fem viltåkre har jeg nå fordelt på jordet, og i år prøver jeg med noe nytt snacks til dyrene, så det blir spennende.

Ellers så har Wilma det veldig bra, hun vokser og stortrives her hos oss. Alltid i godt humør, og jeg tror hun gleder seg til vinteren hun også.....

Viltpleie

Viltpleie ser jeg på som en viktig del av selve jakta. Og nå på vinteren kan det gi et fint kosttilskudd for dyrene med litt osp. Spesielt haren har jeg i tankene, men også rådyr og elg setter jeg pris på dette. Hjemme har allerede elgen og hjorten forsynt seg godt på de jeg felte for noen uker siden. Nå var det tid for å ta en tur på Øyslebø. Og Espen ble gladelig med for å hjelpe. Vi felte ospene hovedsaklig i nærheten av buene mine, og dro de største grenene ut til to - tre beiteplasser i området. Været var jo nydelig til en slik kameratslig tur på heia på årets siste dag, med - 10 grader, sol og vindstille om morgenen. Så er det å håpe at dyrene vil kose seg med ospekvist.....

Hareslipp på Øyslebøheia

Så har jeg hentet noen hareunger for å slippe. Jeg får spørsmål om jeg slipper noen på heia her hjemme siden det er en såpass bra bestand. Det gjør jeg ikke. Her hjemme driver jeg med viltpleie av ymse slag - viltåker og ikke minst ofres det svette for å forsøke å holde rovdyrene under kontroll. Jeg har egentlig ikke noen erfaring med å slippe ut harer, så dette er nytt for meg. I fjor slapp Lars noen på Øyslebøheia hvor jeg har terreng, og det er der jeg nå slapp noen. Ikke for at jeg skal ha noen å skyte til høsten, men siden bestanden der har vært dårlig noen år, håper jeg dette kan hjelpe. Forhåpentligvis kan nytt og friskt blod gjøre stammen sunnere. Og jeg vet at fjorårets slipp bar frukter av setter som overlevde vinteren. Derfor benytter jeg meg av to leverandører, slik at blodslinjene varierer.
Hareungene var veldig friske og raske, og så ut til å være veldig glad for friheten. Noen rakk jeg aldri å filme før de forsvant i terrenget. Nå slapp jeg i områder med mye skjul også, da dette anbefales.
Så får man håpe de klarer seg.

Hareslipp på Øyslebø

Viltåkeren fungerer

Rådyrgeita beiter ivrig på viltåkeren sammen med kjeene.



Etter at rådyrgeita med kjeene tok en pause, kom elgen ut en tur.

I dag synes jeg det var på tide med en liten snutt igjen. Den siste tiden har vi hatt besøk hver dag på viltåkrene som spirer og gror. Rådyrbukk, geit med tre kje, elg og harer. Godt å se at viltåkrene frister. I kveld kom geita sammen med kjeene ut på åkeren og beitet noen timer i strekk. Like etter kom elgen utpå, før bukken avsluttet gildet for kvelden.

Tid for viltåker

Så var det vår igjen - og tid for viltåker. Siden 1997 har jeg hvert år hatt viltåkere i ulike størrelser - noe mindre de første årene, men i år pløyet jeg opp en ny en vest for huset. Så nå har jeg fire passelig store åkrer spredt på jordet. Dette er slett ikke for at jeg skal sitte og skyte dyrene på åkeren til høsten. Det var vel et mer ungdommelig foretak. Nei, det er for å gi dyrene litt ekstra i kostholdet - litt snacks. Synes også det er artig å kunne å sitte i stua og se på dyrene som trekkes mot jordet for å beite. Dessuten blir disse grønne tidlig på våren som gir et glimrende beite for dyrene før det blir grønt i skogen. Ofte ser jeg både rådyr og harer på viltåkrene tidlig om våren.
Som de siste årene kom Gardar også i år med en full tank med gjødsel fra gården hans på Laudal. Det er greit med gode venner altså. Denne gjødsla er jo den beste. Tre av åkrene dusjer Gardar med denne gjødsla. Den fjerde åkeren ligger litt vanskelig til, og er like ved drikkevannsbrønnen, så der hiver jeg bare på kunstgjødsel. Så får en bare håpe det vil spire og gro utover sommeren.....




Ordentlig gjødsel gjør seg på viltåkeren. Etter at Gardar har gjødslet, drar jeg over horven igjen før jeg sår åkerne.


Ikke så stor rigg i forhold til Gardar sin, men den gjør nytten - og er utmerket i størrelsen til dette. Så viltåker blir det. Etter at jeg pløyet dro jeg over med horven.

Viltpleie!

Greit å få beveget seg litt nå i denne rolige romjulsperioden. Hvert år hogger jeg osp som dyrene, og da spesielt haren kan beite på. I år skulle man tro det er bra med mat for dem å finne, men etter noen års erfaring viser det seg at det er svært attraktivt med ospekvister på menyen. Her er kompisen min, Øyvind Sveinall i full sving med motorsag for første gang. Etter noen år som jeger ble han bygutt i hovedstaden, men tror han likte dette. Så får vi se om haren kommer og koser seg.