Fredag var det hviledag for Cora, mens Fløyta var ute og hadde en riktig bra los, som endte med harefall.
Lørdag, i går, var det derimot duket for ny økt. Så etter å ha funnet en hare henter onkel Cora, passerer en haug med rådyrspor, og fyer på dem, og så slipper på haresporene. I heiane å vill ho var da. Hun gikk helt i vinkel, og for avsted i full los. Etter kort tid kom haren rett til onkel, men fikk fortsette videre. Den gjorde mange vendereis og avhopp, som selvsagt medførte noen tap, og vendereis på både 400 og 800 meter på traktorvei gjør jo at de må få lov til å ha noen småtap. Men dette medførte jo noen vanvittige beskrik, ja flere. Og spesielt den ene gangen måtte jo ha vært litt av et skue. Haren føk ut over et jorde med Cora hakk i hæl. Og det verste av alt var jo at denne hunden holdt jo følge..... å som ho skreik... Haren kom forbi igjen etter etpar timer, men da fikk den også fortsette siden losen gikk så bra. Men så begynte snøstormen....det blåste og snødde noe fryktelig, og sporene etter haren føk igjen etter få sekunder. Men jammen holdt hun det gående. I snø og storm ga hun seg aldri, og nå ladet onkel hagla. Men den ville ikke komme til skudd lenger. Etter 4 timer los falt mørket på. Til slutt kom haren på veien, og onkel fikk kastet seg over Cora i billysene. Haresporene sto fint foran dem og hun hylte og skreik noe forferdelig. Hun hoppet og vred seg, så han klarte ikke å koble bandet, men fikk knipset på lenken på peileren. Det meldes om en vanvittig jaktlyst nå, og det beste er jo at hun ikke slår over på rådyr til tross for 17 vendinger en vei på en kort strekning..... Dette var moro :-)
No comments:
Post a Comment