Lørdag 16.02.13
Det hadde kommet et fint lite lag med nysnø fram til midnatt, og på lørdag lå alt til rette for å jakte "fjellmåren" vi har strevd så mye med. Helge sjekket veien, og jo der hadde den krysset nede ved broa. Han skar av ned Korstøl, hvor den var krysset sydover. Utpå formiddagen dro jeg også ut for å hjelpe til, og fant ut at den var kommet fra Klevelandskog. Jeg kjenner at jeg brygger på noe med sår hals og verk i beina, men får bare gi på så lenge det holder...jeg drar inn til bunnen av Ospedalen, og til min store forundring, så slipper jeg tydeligvis å gå på disse sporene, for her har den gått inn i ura. Dessverre så det ut til å være ei kraftig og vanskelig ur, men man må jo prøve. Nicolay var ikke tilgjengelig idag, så vi fikk med Kjell Hallingsgård, i tillegg Reidar Grimestad - gøy å få med en fra Grimestadgjengen også. Eli til Nicolay kommer med Minni, og blir med til ura. Vi jobber og jobber, plutselig kaster måren seg ut og forsvinner under en annen stein før noen får tenkt å heve børsa. Vi fortsetter å jobbe noe vanvittig, og da får vi gang på måren, han kommer som skutt ut, og løper bortover ura 15 - 20 meter. Haglsvermene suser rundt han, men han klarer å komme seg inn under nye trygge steiner. Her får vi den ikke ut, og mørket faller på....
Søndag 17.02.13
Helge går inn til ura om morgenen, og finner utsporet, som tar opp fjellet. Erfaringsmessig har vi håpet om at de ikke går så langt natta etter at vi har herjet med dem i ura. Anna og jeg sjekker veien, men den har ikke krysset der. helge tar bilen opp på heia, og går ut på heia. Utpå fjellupsene kommer han på sporene, og følger de til Baustedalen. Her har måren fått i seg mye mat i form av harekjøtt og skogsfuglegg. Nicolay kommer opp, og nå trår vi til alle tre. Måren har tatt opp heia, og passerer veien ut til Kjergårdsmyr. Nicolay følger på sporene, mens Helge og jeg rundgår på hver vår side. Ikke lenge etter er den i ur i reveura som ligger i Revehei. Den hadde da bare gått 2 km i luftlinje. Det er fantastisk åpent og fint, og heldigvis ligger den ikke i den groveste delen. Eli til Nicolay blir med for å filme, og vi setter i gang. Wilma får ikke starte på denne, da hun nå opptrer helt ubrukelig i ura, og jeg begynner å se for meg at hun bare får være maskoten vår. Der Minni stuper inn i ura, og klemmer seg inn sprekkene, står Wilma og blånekter å inn. Så Minni får første sjansen idag. Hun forsvinner raskt inn, og lager litt rabalder. Ikke lenge etter titter måren opp bak en snøkant i toppen av ura. Både Helge og jeg ser den. Helge blåser på den...Da gjør vi nybegynnertabben denne dagen....så til de grader....er det mulig liksom....Jeg går opp for å sjekke skuddplassen. Da jeg kommer opp kommer måren og setter seg i en annen åpning på 1 meters hold, før den forsvinner igjen. Jeg ville ikke skyte på grunn av sikkerheten for Minni som var nedi der et sted. Så kommer den farende på nytt, og jeg får såvidtsett den før den i skuddet bikker ned snøkanten for meg. Og akkurat da står Helge og lader om..... Måren tok inn i ura ved siden av, men plutselig var den på farten igjen, og forsvinner opp på toppen. Litt ergrelse blant jegerne nå, men sånn er jakta. Vi følger på sporene, og finner endel blod. Den løper rundt Revetjønn, og havner til slutt i grovura ved Tvitjønnan. Uansett hva vi gjør får vi den ikke ut her..... For oss er ikke en mår "bare" en mår, så vi avtaler å dra ut før jobb på mandagsmorgen. Da jeg kommer hjem verker kroppen, og jeg håper jeg klarer å ut påfølgende morgen.
En liten snutt fra stemningen i ura.....
Mandag 18.02.13
Etter å ha spist frokost med ungene møtes Nico, Helge og jeg her i tunet, og styrter ut med hodelykt i 6 tida. Litt usikre er vi på om måren har klart seg, eller ikke. Glade blir vi da vi finner sporene ut, og kan starte sporingen. Vi Rundgår noe først, for å unngå de store plantefeltene. Etter etpar timer er den i ur, bare 2 km i luftlinje fra der vi startet. Og jammen var det i Bratthengura den lå. Denne måren har tydeligvis et stort område den regjerer på. Det er tross alt et stykke fra Kleveland til Finsdal.
Vi får med oss Gunnar, og slipper på Minni, som presser seg inn. Skal si den frøkna har utviklet seg i løpet av vinteren. Plutselig smeller det fra Helge - måren har tittet ut i toppen av ura...skal det bli en reprise av gårsdagen, og jeg tøyser om jeg skal opp og sjekke. Etter litt tid, må man jo opp og sjekke, og opp fra hullet drar jeg en stor, fin hannmår til alles begeistring. Denne var en tøffing å overliste. Sannsynligvis hadde vi nok noen mil på denne i fjor også.
Nå kjenner jeg at feberen har tatt meg, og er dønn utslitt, for utpå kvelden konstatere at jeg har over 40 i feber. Ja, man skal kjenne at man har vært på sporsnøen! :-)
Har ikke orket å oppdatere dagboken min engang......
No comments:
Post a Comment