Ja, nå har Cora vært på heia mange ganger uten noen oppdatering....litt av en dagbok..menmen, hun har vist evne til kjappe uttak, og en skikkelig ståpå vilje. Mangelen har vært arbeidet i los. Hun har fått prøvd seg på rev, men til tross for at reven var i ringen måtte haren ut å løpe da også. Har testet henne på ferske rådyrspor, men dette var ikke noe interessant.
Idag var jeg spurt opp til en kamerat, Arve Eikeland. Jeg forklarte selvsagt at dette ikke var like sikkert som da jeg var der med Ekko for noen år siden. Men det gjorde ingenting. Veldig fint å kunne stille med skuldrene i normalhøyde.
Vi møtes kl 9 på Bjelland, og minutter senere krysser vi grensa til Vennesla kommune, og beveger oss inn i terrenget. Jan Åge Trygsland er også med idag, så nå er vi godt bemannet. Det er overskyet, litt vind og surt. Men gårsdagens lille snøfall har gitt litt mer snø her enn hjemme, så idag blir det moro å se etter haresporene. Terrenget er kjempefint, ja her kan vi kose oss. Oppe ved vedhogsten til Arve og broren finner vi ferske spor, og Cora er i gang. Vi hjelper henne litt og finner et avhopp ut av traktorslepa, og da er det bare minutter før losen går, og haglene er ladet. Ja, det er fint med Arve - det skal jaktes. Og jeg har himla lyst til å skyte hare for henne nå. Losen drar nedover og krysser sporene våre to steder. Bra går det også, før det krongler litt med vendereisa. Vi drar ned, da møter vi haresporene som igjen snur. Dett har Cora funnet ut av som er på vei opp, og hun trøkker på ned i plantene igjen. Etter noe tap vil vi hjelpe. Her er så mye spor at det blir lite hjelp. Så vi går tilbake til traktorslepa hvor Jan Åge står. Da ser vi haren har jammen kommet forbi oss, opp i traktorslepa nedenfor Jan Åge, og dratt i vei motsatt retning. Cora kommer, og jeg følger med henne, mens de står igjen og poster. Den går himla langt, men finner etterhvert et avhopp, og hun begynner å plukke på strengen. Så auser hun på, og det går så det kviner innover Bjørnedalen, over Eikåsmyra og en hel haug andre navn jeg ikke husker. Nå jager hun virkelig bra, og jeg storkoser meg. Skyene har forsvunnet, sola steiker og det er jo rene drømmedagen. Klokka går, men jeg blir bare værende på velteplassen. Plutselig ser jeg haren komme oppe i skogkanten, nærmere og nærmere. Skal den komme ned på traktorveien tro? Det er kanskje i lengste laget hvis ikke. Den gjør en liten sving, og vil tilbake. Jeg hever hagla, og tenker...hvorfor ikke... Jeg klemmer på et skudd, og følger opp med nummer to. Haren velter rundt, og Cora sin første hare går i bakken. En jeger føler da selvsagt sterkt, og er ikke lite stolt når jeg melder fra. Gratulasjonene kommer raskt, og vi samles til et bål, for å vente på hovedpersonen. Cora har imidlertid fått trøbbel. Hun kvekker og jager i lange tider, så dette nøster hun ikke helt opp i. Arve går inn og får henne på sporet, og hun kan komme inn på fallet. Utrolig moro!!!
Tusen takk for en flott dag, gutter.
No comments:
Post a Comment