Tredje gang i Bratthengura.....

 Ura lå heldigvis i den minst bratte delen av terrenget

Idag var det nydelige sporsnøforhold etter litt snøfall i går morges, og jeg drar ut med stor optimisme. Veien sjekkes, løper ned Korstøl, får skyss hjem igjen, og drar over til Finsådal. Altså hele heia er sjekket på langs, og kun et revespor er å jobbe med foreløpig. Jeg sjekket veien i natt også, men dessverre var reven kommet bortenfor huset og jeg hadde ikke helt timeplanen dens. Men da Helge hadde kjørt rundt til Finsådal for å plukke meg opp måtte jeg over dit uansett siden det er så dårlig mobildekning. Vi ser at reven har kommet sydenfra og gått mot Kvasshammeren, og videre hjemover. Vi gjør etpar søk til, men Helge sliter med noe influensa og tar det litt med ro. Vi finner mårspor ved Stedjan på Arne sitt terreng, og jeg gyver løs på sporene. Ringer rundt til jeg ser det tipper ned mot Fuglestveit, for så å svinge rundt. Vi møtes på toppen noe bortenfor Stedjan, hvor måren har kommet. Gjør en ny runde ned til Hestebeitet, og måren er i ringen. Å følge sporene i heiene her er risikosport, og jeg kjenner at jeg har en utrolig respekt for denne fantastiske jegeren. Jeg klatrer, kryper og heiser meg opp i fjellsiden, men må stadig slippe sporene om jeg vil eller ikke. Mens mårsporene viser at det bare er en liten labbetur. Så blir det mye vrimling ved ei ur, og i nettopp denne ura har jeg hatt mår to ganger tidligere uten at vi har fått de ut. Ikke samme måren - til det er det for mange år siden...men likevel! Jeg teller alle vendingene så godt jeg kan, og konstanterer endelig at den ligger her. Dette er heldigvis det "flateste" området i heia. Vi avtaler med Nicolay om tidspunkt for å møtes.
Vel på plass igjen planlegger vi litt....så stikker Minni tilfeldigvis nesa i et hull under ei steinblokk, og markerer. Vi slipper henne, hun går under jorden, men uten en lyd. Ikke lenge etter kommer skogens skygge som skutt ut av ura, og hiver seg opp i ei lita gran. Måren klatrer raskt opp grana - for et elegant dyr. Nicolay og jeg er parat, og fingrene krummer seg rundt avtrekkerne. Måren går i bakken og jakta er over.

Nicolay og Minni tar seg en kort rast med måren før hjemturen