Ja, så fikk jeg en avslutningstur uti Austadheia i år også. Det er jo liksom en lang tradisjon. Men likevel noe merkelig, da jeg for første gang på 10 år ruslet innover heia uten Ekko. Men så ble det første gangen for Cora. Selskap hadde vi også, for helt tilfeldig traff vi Aadne som også skulle inn på heia idag. Veldig trivelig.Været hadde tatt mye av snøen her ute, og på topper og flater var det store partier som var barmark. 3 plussgrader, overskyet og sur vind møtte oss, men som senere utover dagen måtte vike for sola, og det ble en nydelig ettermiddag. Jeg gjorde opp en varme da jeg skjønte Cora var i fot i Sydheia. Etter etpar timer ville jeg ut og rusle litt. På toppen ved varden stoppet jeg for å snyte ut snørr av nesa. Det ble visst for skummelt for haren, for da skjøt den fart ut av bjørkekrattet 20 meter foran meg. Jeg plystrer på Cora, og hun kommer som om jeg ikke har gjort annet enn å trene lydighet. Jeg setter henne på spporet og losen er i gang. Det tar over Sydheia, ned i bjørkeliene mot Ospelundstjønna. Etterhvert svinger det over Nordheia, ned til Bergsvannet, over flatene før den dupper ned i Skrelia. Jaja, jeg setter meg ved grensen og venter. Hun får tap, og utpå ettermiddagen gir hun seg og kommer tilbake. Vi rusler litt rundt og jeg finner noen beiteplasser til før vi avtaler med Aadne om å rusle på hjemvei. En fin tur til Austad nok en gang.... Og harejakta denne sesongen ebber ut....
Cora er på strengen.
No comments:
Post a Comment