Kveldssola skinner over Homsvann og Homskniben i det fjerne. Årets sesong etter haren er i ferd med å ebbe ut.....

Som mange år tidligere fikk jeg også i år siste jaktdagen i Austadheia. Bilen viste 5 grader, og sola hadde begynt å ta skikkelig tak. Jeg kledde meg lett, og Ekko hadde ikke noe imot at temppoet de 2 km innover var rimelig bra. På vei innover tenkte jeg tilbake på siste dagen for 9 år siden, da Ekko var 1 år og 1 mnd. Det var en like fin dag, men med 50/50 skare og barmark. Da jagde han 5,5 timer til jeg skjøt haren idet sola gikk ned. Idag manglet snøen, og med dette fine været og fuktig bakke, ja da burde det være kanonforhold. Jeg så for meg både los og fall...kanskje mer enn en. Ved Austadporten skifter jeg litt klær, og Ekko er ute i søk. Han drar over Sydheia, men drar så litt nord for meg. Jeg følger på og ser han har fot. Veldig ivrig jobber han på myr og fjell. Men foten virker veldig merkelig idag. Litt her og der, uten sammenheng. Og han gjør flere forsøk på å slå runder rundt. Jeg forstår meg ikke helt på denne foten, men finner ny haremøkk, så det er ikke tvil om at han har vært ute. Etter en god stund rusler jeg litt rundt, og Ekko søker fortsatt i nye søk. Godt utpå dagen drar han ned mot Bergtjønn, så Rasvæda og Homsvann. 1,6 km tar han ut, og flere steder ser jeg på astroen at han jobber på fot da den sporloggen gjør kartet helt rødt på mindre områder. Selvsagt er jo dette på andre siden av grensen, så jeg stopper på toppen ved grensen og bare nyter finværet og utsikten. Men håpet om los og dot svinner etter som timene går. Iallefall dot, for jeg har sjeldent opplevd at harer som sitter der nede kommer opp på heia. En ting skal gamle Ekko ha; han står på, og viser ikke tegn på å gi seg eller vise seg...før det nærmer seg kvelden og han har unnagjort mer enn 3,5 mil i søk og fot. Da ser jeg han er på vei opp, og finner sporene mine. Han kommer inn og beklager at det ikke ble noe los. Jeg kobler ham og hvisker ham i øret at det ikke gjør noe:-) En sånn merkelig fot er det lov å ikke finne ut av. Så rusler vi på hjemvei. Gikk og smilte litt for meg selv da jeg tenkte på forhåpningene jeg hadde i morges. Men forholdene og været samsvarer ikke alltid.
Jakta er slutt, men det blir nok litt trening i mars, og iallefall Cora skal få luftet seg da.