Haren i Tvaaråsen

Ekko og Arne ved fallet. Godt fornøyde etter en flott dag.


I dag gikk turen til Arne på Finsdal. Nå var det lenge siden vi sist hadde vært her, så dette gledet vi oss til - både Ekko og jeg. Arne og jeg har jo stadig snakket om å ut igjen, men tiden har gått.. Nå skulle vi få en tur på heia iallefall. Vi hadde begge ting å gjøre om morgenen, så vi møttes kl 10.30 på Stedjan. Mer enn god nok tid for en jaktdag nå som dagene er så lange. Vi slapp med en gang, og ruslet opp skogsbilveien. Ekko var ikke vrien, og dro på vanlig vis ut i søk....og mer så vi ikke til han. Så på astroen at det var fot i lia like ovenfor oss. Vi satt oss ned, og gjorde etterhvert opp en varme, mens vi dro fram nistepakka. Det var et nydelig vær, med nærmest skyfri himmel. Ulempen var at vinden suset relativt mye, og det merket vi da jeg syntes at jeg hørte Ekko lenger inne mellom oss og Tvaaråsveien. Ser på astroen igjen, og etter to områder med mye sportegn, har han dratt mer rett ut. Vi drar etter i retning av ham for å sjekke. Han er nå innenfor Tvaaråsen, og mens vi drar innover hører jeg igjen noe. Men nå er det ved Brattåsen han holder seg. Vi går inn på Tvaaråsevein, og opp til byttet med utsikt over myra til Geir. Nå hører vi han innimellom. Og han er helt inne ved skogsbilveien som går inn fra Surteland. Kommer igjen nærmere, men er ikke intensitet i losen nå. Vi begynner å tvile litt på om det skal bli noe sjanse på haren idag. Men så skriker Ekko til i lia over oss så vi nesten ramler av stolsekkene. Nå var det dags for å poste. Jeg drar opp mot Tvaaråsløa, mens Arne går ned til kløftegrana. Losen gjorde en kjapp sving, og var straks inne i Brattåsen og Surtelandsveien igjen. Da jeg kommer opp til løa, er Ekko allerede på vei tilbake, og jeg innser at jeg var for sent ute da han jager forbi meg inni granene på motsatt side av løa. Det går nedover til der vi skilte lag, men blir etterhvert mer hakkete los og så tap. Jeg velger å stå på veien hvor jeg kan se opp i granene der losen gikk. Så kommer det nok et salig beskrik, og like etter ser jeg et hvitt lyn komme i ei noe så inni heiane fart. Haren ligger langflat, med Ekko hakk i hæl. det er så kongler og bark spruter etter dem. Igjen står jeg og lurer litt på hva som egentlig skjedde, men skutt fikk jeg ikke iallefall. Arne beveger seg litt oppover, og jeg går opp der haren nå hadde kommet opptil flere ganger. Losen er igjen i Brattåsen og området der. Snakker med Arne på radioen, og losen har vendt retning myra igjen. Mens vi står og prater ser jeg plutselig haren 5 meter unna meg...å i huleste åssen kom den der, tenkte jeg. Radiotausheten har inntrådt for min del, mens jeg hører Arne fortsatt snakker. Godt jeg tok øreproppene med, noe jeg egentlig tenkte å droppe. Arne sier at han begynner å tvile på at det skal lykkes oss i å få ei haresteik idag...hehehe og her står jeg i full stillingskrig med haren som sitter på 5 meter. En halvstor gran er mellom oss, og jeg må stå litt krumbøyd for å se hva hans neste trekk er. Hvor lenge vi stod sånn vet jeg ikke, men det føltes lenge. Plutselig tverrvender haren og raser tilbake. Jeg svinger hagla rundt, og bøyer meg klar av grana, og skuddet gjaller i Tvaaråsen. Hvite ulldotter faller til bakken, mens små solstråler skinner gjennom granene. Ja, jeg har alltid likt meg her i Tvaaråsen, og det er jo faktisk her Knut Bjørnstøl kom fra en husmannsplass. Han bygde garden jeg bor på nå. Arne trodde nesten jeg tullet med han da han hørte skuddet og meldingen på radioen. Godt fornøyd kom han opp til meg, og jeg fortalte om hva som hadde skjedd. Ekko fikk nå tap, og vi ventet vel og lenge. Men det så virkelig vanskelig ut. Vi ventet enda lenger. Men til slutt valgte jeg å rope på han. Bare med "kom hjem" stemme først. Det hjalp lite. Etter ei stund ropte jeg med "her er haren stemme". Jeg ser på avstanden på astroen: 110 meter - 90 - 70 - 50 - 30.....og sekunder etter er han her.
Fornøyde rusler vi hjem etter en flott dag på heia.
Tusen takk for turen.