Trollharen i Kvennhusheia

Stian, Ekko og Andreas er veldig fornøyde etter å ha overlistet trollharen i Kvennhusheia.


Idag hadde jeg en avtale fra morgenen og utover. Utpå dagen ble det imidlertid tid til en tur på heia. Det er alltid en fordel med at dagene blir lengre utover i jakta:-) Andreas og jeg var sugen på revansje på trollharen i Kvennhusheia. Ikke minst Ekko. Han har mange runder på denne - for jeg kom jo på at det nettopp er den han hadde flere turer på i fjor. En skikkelig luring som drar ut både i den ene og andre retningen.

Vel, vi slapp Ekko utpå dagen. Det var ca 5 grader, regn og tung våt snø som dekket myrer og flater. Nevnte jeg at det regnet.....? Snøen hadde smeltet mye siden i går og dagens regn gjorde at beitesporene var i grunn helt borte. Dette kom nok til å bli en utfordring var vi enige om. En kamerat av Andreas, Stian, var også med. Han hadde ikke vært med på jakt med hund tidligere, så vi hadde jo håpet på fine forhold da - så det kunne gi en høydare for han.
Ekko dro ut i søk, og han så ut til å skjønne hvilken hare vi var ute etter. For etter noen minutter var han i området beitingen bruker å være. Andreas og Stian hadde ikke rukket å bli ferdige med kaffikoppen før losen var i gang. Vi dro ut for å poste med en gang. Jeg setter meg i en sti han har passert, og losen kommer rett mot meg. Forventer nesten at haren viser seg, men nei....den vinklet til venstre, for så å løpe foran meg og forbi på min høyre side. Ikke langt unna, men haren var hele tiden i skjul. Losen dro nå vestover, og jeg så for meg at den nok en gang havnet på Mjåland. Men antakelig likte den ikke den blaute snøen, og holdt seg heller mest mulig i granene. Etter ei stund fulgte jeg på baksporene. Losen gikk som ei klokke, og så hører jeg den kommer mot meg. Hundre meter unna svinger den igjen. Ja, det er en luring dette. Jeg går til grensa til Brit. Der har den kommet to ganger. Losen går nede ved ståltråden, og plantefeltene mellom oss. Nok en gang kommer den mot meg. Nå da, tenker jeg. Jeg ser da Ekko i full los svinger av hundre meter foran meg, opp i kollen og tilbake med den. Fullt trøkk fra lillegutt i alle fall, men har den haren noen ekstra sanser og bare kødder med oss. Jeg får Stian og Andreas opp til meg. Vi får sette et trøkk på postingen her. Losen fortsetter for fullt, og vi begynner å poste ut. Andreas melder på radioen at haren nå er på vei mot Stian og meg som ennå ikke er på plass. Like etter skimter jeg haren over oss, den har vendt om og har retning Andreas igjen. Prikker Stian på skuldra, og vi får begge se den. Rolig beveger den seg opp på en bakketopp, og jeg kunne ha skutt, men synes det blir vel mye retning mot Andreas. Så jeg melder fra til Andreas at den kommer rett i fanget hans. Jeg har ikke sluppet knappen på jaktradioen før det smeller. Vi samles ved fallet, og det viste seg å være en voksen hannhare. Ekko kommer noe etter, og klokkes inn til en meget bra tre timers los. Veldig fornøyde rusler vi bort til Revebu og fyrer opp, før vi tar kvelden.