Etter at 6 takkeren falt har 4 takkeren overtatt i området, og vi har sett den jage rundt på geita. Så har den gått og koset seg i kjøkkenhagen. Har hatt noen planer om å ut etter den, men det har liksom ikke blitt noe. I morges var egentlig planen å ut med Cora, men med en bukk som vandrer få meter fra hundegården rett som det er, så kan man lure litt på om man ønsker å friste en unghund som ikke har begynt å jage ennå.... Så det ble bukkejakt i morges da. Og plutselig var den der.....Den gikk rolig bak noen busker og trær på 50 meter. Jeg så for meg ei glenne, og løftet rifla forsiktig klar for skudd. Plutselig vinkler den bak krattet, og jeg ser for meg ei fin åpning. Men nei, den bråsnur...fanken...fikk den et drag av meg tro? Den går litt tilbake og går rolig i retning den første glenna jeg så meg ut. Holdet der er 20 meter, og jeg står klar på frihånd. Bogen kommer klar, dog noe skrå vinkel. Skuddet drønner, og bukken gjør et harli byks og tar avsted. Den er tydelig truffet, for det var ikke det jeg kaller elegant rådyrbyks bortover ei slette. Men inn i tetta tok den. Jaja, ettersøkshunder har vi i valdet, men anså det så sikkert at den bør ligge i nærheten at jeg heller henter Wilma. Ikke at hun har vist gode takter de siste gangene, men likevel...... På skuddplassen ligger vel omtrent halvparten av lungene igjen, og stedvis er det rene stien å følge. Wilma er i sitt ess og er stødig på sporet uten å nøle. Etter 70 - 80 meters sporing ligger bukken foran oss. En vellykket sporing, og Wilma får sin fortjente belønning i form av ragging og herjing. Anna måtte jo selvsagt være med på jakt, og det var veldig stas.........
No comments:
Post a Comment