Det er mange år siden harene har hatt en så rolig start på høsten her oppe. Jeg har vært ute en del morgener med Cora, men uten at det har vært særlig å skrive om. Hun har nok merket noe godlukt, men uten å ville gjøre noe mer med det. Ikke ville hun søke noe heller. Bestemte meg derfor å ut i går kveld for å fyre henne opp på noe sterkere lukt av haren. Mange synes nok ikke noe særlig om kveldsjaging, men nå prioriterer jeg å få gang på henne. I plantefeltene her ser jeg ikke noe mer til henne om det er lyst eller mørkt uansett. Dette gjorde jeg med Ekko også, og kan jo ikke si at jeg var misfornøyd med det resultatet.....
Så jeg dro ut i går kveld. Månen lyste opp og det var en frisk og fin høstkveld. Vi dro mot Instevollen, og i veien så jeg at det var fot. Hun ble veldig ivrig, og etterhvert jobbet hun på strengen til Solhei, før det vinklet nordover. på drøyt 200 meter stoppet hun og kom tilbake. Jeg sa noen godord, og vi gikk inn sammen der hun sluttet av. Da satte hun i gang igjen. Og etter ei stund hørte jeg de første få strofene av Cora, før hun sluttet av og kom inn. Vi går tilbake, og prøver ved Dugane. Ny fot i veien, og sporingen drar innover i plantefeltet. Så starter losen virkelig opp. Hun drar bra på noen små runder der inne, med et lyst, men tett mål. Etter 14 minutter blir det stille, og hun kommer inn. Men der har hun ikke tenkt å være lenge. Hun drar rett tilbake til strengen og losen fortsetter. Jeg ser at den nå drar mer i retning Revehei før den igjen havner inne i Dugane. Etter 15 minutter blir det stille. Synes dette var veldig greit, og kobler for natta. Da har hun fått en begynnelse, og jeg er kjempefornøyd med det.
No comments:
Post a Comment