Den Ekko jeg kjenner.......

I dag var jeg spent på oppfølgeren til gårsdagen, som jeg var godt fornøyd med.... Jeg er nødt til å ut å teste han, og slipper utpå formiddagen. får ikke sluppet før i 11 - 1130 tiden på grunn av Ole Lukkøye ikke gjorde jobben sin før langt på natt i går....
Det er fot med en gang på jordet, men aner at den sitter dårlig etter at sola har fortært rimet.... Tiden går, og det er helt stille. Klokka blir 12, 13 og 14. Ingenting, men skjønner nå at han har byttet fot. Harene sitter ganske tett i området rundt huset, og han er nå på den bortenfor Instevollen. Så 1430 hører jeg et grovt støyt... Jeg har ikke hørt ham støyte før på slikt føre, men det gjør ikke meg noe så lenge det ikke blir helt gæli. To tre støyt følger etter noen minutter. Snodig, jaja. Så enda flere, og det blir tettere mellom bjeffene. Da skjønner jeg at haren har hoppet en god stund i forveien. Det går over i en slags kaldlos, og så starter han virkelig opp - og gjør seg fortjent til navnet sitt. Det buldrer med lyse og grove toner om hverandre, og i dalsøkkene høres det ut som det er et kobbel med hunder i heng på haren. Det er ikke stopp i stemmen, bare et eneste ras av ord og uttrykk på hundespråket. Det svinger over Moltemyråsen, ned mot Mjålandsvannet, innover mot Apesland - så tilbake. Ut på veien ved Instevollen, Solhei og mot huset. Tilbake over veien ved Mjålandsvannet, Moltemyråsen, Hylmemyr og over Hellerheia. Flere retninger er det nesten ut av hørehold. Den tar seg en tur innom Revehei og Dugan. For så å ta alt omigjen.... Hele tiden er det uten stans. Lengste oppholdet i losen kommer etter en drøy time. Da er det stille i 20 sekunder, før det på ny brumler videre. Etter noen nedturer og lite trening for hunden, var dette skikkelig gøy for oss begge. Og dette er vel første gang i høst han er ute to dager på rad. Så når klokka blir 17 begynner jeg å gjøre klar til å koble, selv om jeg vet det kan bli vanskelig på grunn av de store rundene. Jeg er også klar over at det ikke er den enkleste sak i verden å koble denne hunden når han går slik. Men det skjønner jeg godt - det må jo være umulig å høre mine plystretoner og rop når hundekjeften går i ett. Så jeg lar være og venter til losen er i nærheten. Klokken er 1815, og jeg spurter til mot losen i Hylmemyr og kaster meg over Ekko som fortsatt er i full los - heldigvis i min retning. Dette burde være god nok økt for både hund og hare. En flott los, og dette er mer den Ekko jeg kjenner.......