Saturday, November 03, 2007

Stian sin store dag!




Igjen var jeg så heldig å bli spurt med opp til Øygard hos Gerd. I dag skulle vi være en hel gjeng, så for min del ble vel dette enda mer prestisje enn en jaktprøve med tanke på opplevelse for dem som ikke hadde vært med på harejakt før. Det er jo artig når det skjer noe. Gerd hadde med seg Stian og Linn, i tillegg til Torunn Bjerland med familie. Og må også nevne nabo Thomas Bakken, en ivrig jeger og nabo her på Åkset.
Som vanlig slapp vi bare ved garasjen, og klokken nærmet seg 9. Det kunne se ut til å bli en fin dag, med litt sol, men likevel var det veldig surt i vinden på utsatte plasser. Bålet ble tent, og praten gikk, og da selvsagt om harejakt for de "nye". Ekko tok ikke inn i plantefeltet ved veien som han bruker, men ble heller liggende å jobbe lenger ute på toppen over Strædet og dalen. Tiden gikk, og jeg ble litt skeptisk til føret. Tørt, men det så likevel fint ut.... Klokka 11 trakk vi nærmere hunden, og nytt bål ble raskt tent. Her var det da også lunt for vinden. Etter en halvtime peiler jeg litt, og peiler han langt ned i en dal mot Strædet, men på vei oppover. Og mens jeg peiler hører vi han kommer inn i full los på vei opp mot oss. 100 meter bortenfor snur det og tar ned igjen. Ut av hørehold, langt ned i dalen. En liten stund går, så er det klampen i bånn oppover igjen, en liten runde opp hos oss - og ned og ut av hørehold igjen. Nå mener Gerd det er tid for å poste. De går til hver sin post - Gerd med familien Bjerland. Losen kommer på ny inn i hørehold, svinger litt, passerer meg ved bålet uten at jeg får sett mye til haren. Den viser seg nå for hele samlingen av jegere, og alle får seg en fin opplevelse. Ekko ligger godt på, og den starter nå å runde oppe på toppen før den etter en stund dreier ut mot garasjen og veien. Etter 75 minutter uten tap får haren tid til krumspring der oppe, og Ekko kommer på etterskudd. Han markerer en streng tilbake nedover, og øker intensiteten noe nedenfor oss. Så blir det stille. Arne Finsdal, bror til Gerd og datteren hans Lillianne kommer på besøk. Etter et tap på drøyt en time, virker Ekko litt oppgitt. Vi trekker oppover mot bilveien i håp om å få en ny på beina. Etter drøyt 100 meter får vi oss en opplevelse som skulle vært på film, men får heller lagre den i minnet. Ekko skriker til noe vanvittig i en skrent like ved traktorveien 30 meter foran oss. Ned kaster haren seg med hunden i hælene. Skrikende bortover veien bærer det. Losen bukter noen flotte runder i området, og jegerne er igjen på post. Vi følger Gerd som står i et kryss. Nå går losen svært bra, men haren vil ikke følge stiene og smetter ut mellom Gerd og oss andre uten gevær. 30 sekunder etter kommer Ekko. Gerd får igjen se haren på returen, men uten mulighet til å skyte. Haren må på bilveien for å få pusterom.
Og det fikk han. Hunden blir liggende etter og losen blir kald og hakkete. Mange må gi seg for dagen, kun Gerd, Stian, Thomas og jeg er igjen. På andre siden av veien får igjen Ekko dreisen på losen, og skuffer på. Stian er på plass, men den gjør en sving på jordet og tar inn i granene igjen. Flott los påfølger med beskrik og høyt tempo. Som vanlig har jeg glemt bort kameraet, og haren kommer som et lyn over jordet. Rett mot Stian. Et skudd drønner, og det blir stille - bortsett fra Ekko som fortsatt gir på det han kan. Gerd er spent på hvordan det gikk, og kaller opp sønnen på radioen. Joda, haren ligger. Stian har skutt sin første hare!!!! Dette var morro. Jeg vet ikke hvem som var mest stolt; Gerd eller Stian, men begge har all grunn til det. Gratulasjonene sitter løst. Vi bestemmer å møtes ved garasjen. Jeg sier til Stian at han bare kan ta haren - Ekko gjør ikke en flue fortred ved fallet. Men er vant til at det er han som skal bære hjem haren. Siden jeg ikke er ved fallet har det hendt at han tar haren og stikker for å levere den til meg, så for å ikke få for mye bry sier jeg at Stian får bære den bort sammen med Ekko. Og det viste seg å gå alldeles fint. Der kom to stolte og glade gutter gående etter vellykket jakt.........
Jeg vil gratulere Stian så mye med sin første hare!!!!
Tusen takk for enda en fin dag på heia på Øygard........

No comments: