En kjapp elgjakt i Bjønstø

Enis og Ola Torgeir etter vellykket jakt.


Så var lørdagens jakt her. Vi er et lite jaktlag, med 1 elg på kvoten (mulighet for å skyte 2). Terrenget er slik at vi har tre jag, og derfor ikke behøver å stresse for å rekke dette i løpet av dagen, så vi møtes ikke før i 9 tiden. Skytterne kommer opp til meg, mens jagerne/driverne går ut til Fuglestveit byttet på Mjåland, og så opp heia for å stille ut. Jeg rusler ut litt og nyter det klare oktoberværet før gjengen kommer. Det er en svak bris fra nord, skyfritt og rim i grasset enkelte steder. Nede i dalen kan jeg se at tåka ligger grauttjukk. Nærmere 0930 kommer banden, og som i fjor er vi 4 skyttere og etpar flere drivere sies det. Vi blir enige om postene, og rusler etterhvert ut. Jeg finner meg til rette i sola, og nyter stillheten og den klare oktoberlufta. Så begynner jaget. Siden en grunneier i terrenget har trukket seg ut av jaktlaget må driverne stoppe ved grensen, samle seg og så passere på rekke, for så å stille ut i lovlig terreng igjen. Dette er faktisk ingen problem, siden det ikke er veldig mange metrene denne stripen er. Mens det er stille fra jagerne hører jeg elgklauver komme imot meg. Jeg gjør meg klar for å ønske den velkommen til post. Og der, en kvige - altså ungdyr som er på kvoten. Jeg skimter den på traktorveien mellom granene der den traver mot meg. Så bråstopper den. Hva........ i.... jeg satt da dammande stille!!! Så kjente jeg det - den nordlige trekken som kom i ryggen og rett mot elgen. Jeg ser hodet, men ikke stort mer. Holdet er fint, men velger å få den på greit skudd i bringen i alle fall. Så tverrvender den og drar nedover mot Enis og Ola Torgeir i retning Baustedalen. Jeg melder fra på radioen, slik at de er forberedt. Lite skjer. Så plutselig smeller det, eller skal vi si poffer det. Ola Torgeir har fått seg lyddemper, og det høres ut som noen skyter trost med salong der nede. Et skudd til. Vi snakker litt på radioen, og elgfallet er et faktum. Da bryter Tor Harald inn og spør hva som skjer, for han hadde ikke hørt noe skudd. Info blir gitt, og han forbyr lyddemper til neste år siden han synes det ble for lite action. Det viste seg at elgen hadde kommet forbi Enis også, men han hadde også bare sett hodet blant alle granene. Vi avslutter jaget og gjør klart til slakt. En ti minutter lang elgjakt er til ende. Vi blir enige i at vi ikke forsøker å skyte et dyr til, som vi har mulighet til, siden vi kunne tatt med oss et dyr fra i fjor som vi ikke skjøt. Da skjøt vi også bare en. Vi sier oss fornøyd med dette, og resten av dagen hygger vi oss med bålkos på Revebu.

Ida, Tor Harald, Enis og Ola under utvomming.

Toastmaster Tor Harald varter opp med bacon og kaffe i pausen. Jaktlaget vårt er gode på den sosiale biten utpå dagen, med pauser på etpar timer. Her kommer det mange gode historier.........

På elgjakt er det viktig å holde seg orientert hvordan det går med andre lag også. Her ligger Helge og steker pølse mens han forhører seg med naboenes jakt. Datteren Ida nøyer seg med pølsesteking.

Tor Harald er en mester i pauseunderholdning.......

På låven nede på Bue er det slakting. Ola, Ida og Enis er stødige med kniven. Så fyrte vi opp et bål på utsiden, og stekte elghjertet. Slaktevekten ble 130 kilo.