Septembertur til Øygarden!

Fredag kveld ringte Gerd Bråtveit til meg, og lurte på om jeg ville komme med Ekko for å jakte hare på Øygarden på lørdag. Og slikt kan man jo ikke si nei til. Med fjorårets høstdag friskt i minne - der resultatet var 1 times intens los med mange beskrik før pus hang på løeveggen, og så en strak to times los like etter. Selv om det senere på sesongen også ble motgang der. Men Øygarden bruker å være en god hareplass, så dette kunne bli spennende. Vi slapp Ekko litt over 9, og etter å ha hilst på jegerne, strøk han til skogs. Og borte var han. Vinden var kraftfull, og gradene virket nok mye kaldere enn de viste, ikke var det gode lytteforhold heller. Men om det ble uttak skulle det ikke vare lenge før vi kunne høre. Som regel skal de en tur eller flere på bilveien. Kulturlandskapet her egner seg for harer - med både jorder, plantefelt i forskjellige størrelser, hogstestykker og blandingsskog. 20 minutter var gått, så smalt losen. Og det gikk bra unna. Jeg skjønte ganske raskt at haren måtte lange ut mellom granleggene for å komme seg på avstand. Inn i smågranene, og ut på veien - og der kom den til oss. Den gjør et avhopp før den stikker inn i plantene igjen. Ekko kommer halsende et drøyt minutt bak, og gir lyd 10 meter for langt, men det skal nok kanskje vinden ha skylden for - hvis lukta driver bortover veien så tror jo selvsagt hunden at pus har sprunget der. Det går nye runder, med beskrik i losen også. En ny runde utpå veien for å vise seg for oss. Sønnen til Gerd, Stian, får den innpå 2 meter på en traktorvei. Og etter det gir Gerd klarsignal til å skyte. Losen har nå gått i ca en halvtime. En bil kommer kjørende på veien, og i området som haren kommer ut hører vi den bruker tuta, som om det var i rushtrafikken i storbyen. Oisann, var det haren som var på veien igjen tro, tenker jeg......... Da spørs det hva som skjer. Losen drar som jeg fryktet rett mot veien. Og det resulterte i bom stopp! Jeg dro ned for å se på tapsarbeidet. Han er nok fortsatt litt preget av lite trening i år, og tar noen snarveier i letinga, og litt utålmodig kanskje. Men det finnes ikke lukt noen sted. Mellom en time og to går med, men ikke sjanse om å finne den. Har den holdt pusten mon tro.........?
Vi trekker i nytt område, og jeg støkker to rådyr som Ekko ikke ser, før vi drar i en litt annen retning. Ekko kommer inn, og tar overvær - tydelig at han skjønner det er dyr der. Han spankulerer bort til heia hvor rådyrene står for å konstatere, eller rettere sagt demonstrere at han ikke bryr seg om disse. Ikke en lyd, og kommer inn igjen.
Vi tar en liten runde til, men jeg kobler til slutt i ny fot - for det ser ut til å være noe varmt for en hundekropp uten altfor bra treningsgrunnlag.
Takk for turen - kommer gjerne igjen!

Harejegere koser seg i høstsola.

Pus svinger av veien og opp i granplantene igjen.....

Ekko kommer i fullt driv etter.............