Traktordur og harelos!

Så måtte Ekko bli koblet til slutt idag også.




Lørdag er jo en dag man på en eller annen måte må komme seg på heia. Nå var det slik at jeg måtte ut med motorsag og traktor i dag. Men etterhvert følte jeg det var synd på Ekko som var sugen på å ut en tur. Nå er han jo veldig hengiven, men samtidig særdeles selvstendig. Så om jeg driver med noe annet, har han ingenting imot å drive på med sitt. Sånn sett kan han være nesten for selvstendig til tider. Om det er godlukt, kjører han sitt eget løp den dagen. Heldigvis er han hundre prosent til å stole på når det gjelder rådyr og annet. Derfor velger jeg å slippe han, så får han luftet seg litt. Vel, midt på dagen, i 12 tiden slipper jeg han, og som vanlig er det ut som et skudd. Jeg velger å stoppe sag og traktor litt. Jeg følger med litt, og ser han får fot på jordet, og som vanlig er det ikke en lyd fra han. Ja ja, nå er han sin egen herre de neste timene. Jeg fyrer opp sag og traktor igjen. Jevnlig stopper jeg opp og lytter. I 15 tiden går losen for fullt ikke langt fra meg. Ja, dette er livet: traktordur og harelos. Jeg sitter og lytter til losen som går i området rundt huset ei stund, før jeg begynner med mitt arbeid igjen. Stadig stopper jeg opp og lytter. Og losen går jevnt, men forflytter seg østover. Det er nok den samme som sist, men vil nok endre noe på løpingen da den unngår området jeg er i. Klokken er 17.00 og naboen kommer forbi og har hørt losen. I det vi snakker sammen kommer pus og setter seg 50 meter fra oss. En fin opplevelse. Fortsatt helt hvit, og barmark. Jeg gjør meg klar til å hente båndet for å koble nå etterhvert, siden Liv Margrethe og jeg er buden på middag til godseier Holm og fruen på Apesland klokka 19.00. Jeg skifter på meg komfortabelt tøy, og løper ut for å lytte. Joda, nå går det voldsomt syd for huset. Og der kommer haren med Ekko halsende like etter. men jeg når ikke ned i tide. Losen går nord for huset, og det går jammen unna. Jeg satser på at veien er en sikker plass den vil ut. Men neida, den turer fint i skauen. Tiden går, og jeg begynner å ane at middagen må utsettes. Klokka blir 18.30, og jeg begynner å bevege meg etter losen. Nå skal den på veien selvsagt. Så voldsomt også da. Den drar ut nå, nordover. Jeg løper etter for å holde kontakten. Dette er morsomt ja: middag hos naboene nærmer seg, og Ekko har ingen tanker om å gi seg. Nei, å avtale noe med en som har en jaktsugen finne er ikke bare bare..... Jeg ringer for å si hvordan det ligger an. Heldigvis er det noen virkelige gode naboer som skjønner situasjonen. Losen dra utover veien, med meg på slep. Etter 2 km er jeg kommet innpå losen, og skjønner jeg kommer til å møte han igjen. Joda, der kommer lillegutt i full los på veien mens jeg kommer løpende i møte. Haren har sikkert gjort et avhopp i området her. Jeg får koblet, selv om Ekko har mest lyst til å fortsette morroa. Men det var nok lenge nok dette. De siste 2 timene jeg hørte gikk stødig uten stans, så pus har nok godt av å roe ned litt. Godt fornøyd rusler vi hjemover. Og en nydelig middag på Apesland ble det.............

Det er jo deilig å komme seg inn for å ligge å dra seg foran ovnen etter en dag på heia da.......

Liv Margrethe sørger for at Ekko får pusset tennene før det er leggetid. Og Ekko gjør ingenting av sånt. Det er jo bare litt ekstra kos det.......

Ekko er litt furten over å måtte bli koblet midt i morroa............