Jakt, jakt og atter jakt: Et deilig comeback!

Pus måtte sette seg ned å tenke over hva i all verden som skjer

Nå var det lenge siden Ekko hadde beveget seg. Siden infeksjonen har han vært dønn i ro. Og det på grunn av mange årsaker. Nå er det vel 2 mnd siden han har beveget seg i det hele. Først var det jo pillekuren på to lange uker. Og da ville jeg jo la han ligge. Dagen jeg tenkte å ut først med han etter denne kuren kom vinteren med kraftig snøfall. Og for et snøfall....så alt måtte legges litt på is. Ei god stund faktisk. Da det endelig begynte å bli forhold igjen kom det andre ting i veien. Typisk. Om ikke det skulle være nok kom influensa med høy feber til meg også. Etter å ha ligge strak ut ei uke nå, lurte jeg meg ut i dag, dog ikke før på ettermiddagen. Sånn sett er det fint å bo i terrenget.....blir jeg klein kan jo denne karen fint klare seg selv, noe han sikkert helst vil.

I alle fall slapp jeg han, og som vanlig var det som et skudd ut for å lete. Allerede nå merket jeg influensaen ikke hadde gitt seg, og mer klær måtte på, nesespray og diverse tabletter for halsen. Pluss sitte inne og lytte litt. Jeg var svært spent på hvordan det stod til etter kuren på han, for nesa har dryppet og rent jevnlig i ettertid. Så jeg var slett ikke overbevist om han var kurert. Men hele denne perioden har jeg drømt om å få han tilbake i slag, og kunne skrive overskriften "et deilig comeback".

Så, etter en time var jeg ute igjen. Og da skjedde det. Losen startet i jordekanten syd for huset, uten beskrik. Men som det gikk unna. Et driv og målbruk som fikk meg til å fryse mer enn 40 grader feber klarte hele uka. Det gikk altså så unna at jeg trodde hunden var blitt galen. Skulle tro han trodde det kun blir en tur annenhver måned fremover slik at han må benytte seg av sjansen. Lyst og grovt tett mål runger forbi meg der jeg står litt nedi skogen. Å stakkars hare hvis dette fortsetter. Foreløpig driver han den kun i plantefeltene mine, men tenker nok den må ut snart, så jeg går opp på veien ved huset. Etter 20 minutter kommer haren opp de slake fjellene nedenfor huset, og krysser jordet. 30 sekunder etter kommer Ekko i full aus. Opp på veien går det og fortsetter i samme duren. Jeg stod egentlig å lurte på hva som skjedde her. Men det er jo mulig han er kvitt infeksjonen da, det er jo slik jeg kjenner han fra tidligere..... så jeg får bare nyte losen. Jeg beveger meg litt nordover veien for å se om jeg får sett den igjen. Vi omgås, og losen er syd for huset igjen. Så kommer haren i sprang mot meg på veien, stopper litt før meg, løper tilbake og hopper av. Ca.50 sekunder etter kommer lillegutt i full aus på veien, og nå må jeg si han begynner å komme tilbake i den formen jeg vil ha han: i det han passerer avhoppet skriker han til og hiver seg etter......nei vendereis har vi ikke tid til.

Nå begynner den å gjøre større runder, og jeg er redd for at dette kan gå ille for den lille dotten om jeg ikke kobler etter en rimelig grei tid. Det lengste oppholdet til nå har vært 20 sekunder. Jeg har aldri drevet å jaget mye i mars, da det er tiden for settene å rigge seg til med kull. Men Ekko måtte jeg bare teste etter alt som har skjedd. Losen bølger fram og tilbake, og jeg ser haren innimellom, og Ekko ligger som limt etter den. Siste gangen den passerer jordet i vest og går nordover bestemmer jeg meg for å følge på å koble. Nå nærmer det seg 2 strake timer. Jeg følger på, men nå vil den prøve nye lange turer. Men jeg stopper, og tenker med denne farten må den vel komme igjen snart. Og ganske riktig, jeg står klar på strengen og kobler Ekko. Men har den karen lyst til å gi seg???? Ikke tale om. Godt jeg ikke prøvde å plystre, jeg kjenner han når han er i dette giret....men men..heller det enn lite jaktlyst. Vi tusler tilbake. Jeg er i kjempehumør og influensaen merkes knapt. Spørs om den andre er så fornøyd med å måtte gå i band igjen. Men jeg får i alle fall overskriften jeg har drømt om.......For dette var et deilig comeback........................