Lita i farta

Var litt i tvil i morges om hvor jeg skulle ta turen. Men uansett var det Lita som skulle komme seg ut en tur. Her hjemme i Bjønstø var det duket for jaktprøve igjen. Denne gangen var det Kjell Grimestad med finnetispa si som startet. Som dommer var det Sven Erik Bringsdal som stilte opp. Bror til Kjell, Steinar, var også med. Jeg ble stående og prate en god stund med dem borti veien før jeg kom meg avsted. Da rakk jeg både å se haren og høre los - ikke verst start på dagen. Allerede før halv ti startet losen. Men jeg måtte ut en tur selv, og tok turen til terrenget vårt på Øyslebø - med full visshet om at dette er det beste rådyrterrenget jeg disponerer. Så det kan jo diskuteres om det er lurt med en unghund som er i startfasen. Men jeg visste om en hare og håpet på det beste. Lita ble sluppet ved en skogsbilvei, og jeg trakk inn mot kollen jeg vet det sitter en. Joda, der var det masse haremøkk. Nå kunne jeg sette meg litt og la henne jobbe. Etter fem minutter kommer det jammen gående et rådyr til meg på ti meter. For en start! Etter at det skjønte menneskes nærvær fikk det god fart. Nå var jeg spent på hva som skjedde, men jeg hørte ikke noe til Lita. Så kommer Lita fra motsatt retning, går litt fram og tilbake, og må ha merket rådyrsporene. Hun bryr seg imidlertid ingenting, og jeg er svært fornøyd. Likevel må jeg spør meg selv om jeg bør trekke bort, men uansett må hundene bli kjent med hva de skal og ikke skal, så dette kan jo bli en fin test. I løpet av livet dumper man borti rådyr når man er på heia, så jeg satte meg like godt til. Her var jo tross alt mye haremøkk. Etter et drøyt kvarter startet losen, og jeg ble svært mistenksom, da hun bruker ofte mye mer tid på foten enn det sånn utpå dagen. Med bange anelser løp jeg opp til nærmeste topp for utkikk. Nå dro hun skikkelig godt på, der det gikk over i motsatt heiedrag. Etter fem minutter kommer rådyret i lia på motsatt side ca 150 meter fra meg. Jaja, nå får vi se. Lita kom ca 1 minutt bak, og jeg ropte kraftig på henne. Hun stoppet momentant, og kom rett inn til meg. Og jeg var strålende fornøyd. Dette var jo positivt tross alt. Jeg koblet og byttet terreng, dvs ikke veldig langt unna, så om hun ville hadde det ikke vært lange turen for henne å dra tilbake til rådyret. Jeg slapp i et plantefelt hvor det ble sett harespor på snøen som var, og fyrte opp et bål. Lita ble borte, men ikke langt. Hele tiden hadde jeg henne på peileren i rimelig nær omkrets. Etter nær to timer uten at hun hadde vært innom, måtte jeg se hva hun jobbet med. Få hundre meter fra bålet møtte jeg henne, og kunne ikke se hun hadde fot da i alle fall. Men noe må hun ha drevet med. Etterhvert begynte det å gå mot kveld, så jeg koblet. Gjennom dagen ble det litt bruk av mobilen, siden Reidar Grimestad med Nero stiller på eliteprøve denne helgen. Spennende å se hvordan det går med broren til Ekko. Dessverre var det ikke Nero sin dag, og fikk problemer i dag. Men det kommer nye sjanser. Kjell Grimestad gikk det bedre for, og dro inn en fin førstepremie. Da har tre brødrer Grimestad (Reidar, Kjell og Steinar) fått første her hos meg. Nå er også Kjell klar for eliteprøve. Dette var morro. Gratulerer Kjell!