Wilma

Vi måtte gå tilbake til utgangspunktet for å ta opp igjen sporingen. Men dessverre var hun like gal, og helt på villspor for å si det slik. Å ha sporlina var til plunder der hun toko avsted i hundre rundt og rundt busker og trær.....

Sporing på elg like foran huset tidlig i vår.....

Jeg har brukt mye tid på Wilma denne våren. Jeg tok en lengre pause med sportrening pga at hun var ekstremt vill, og full av adrenalin når hun fikk ferten av dyr. Så i våres forsøkte jeg igjen - både på elg, rådyr og rev. På rev slapp jeg henne også før båndtvangen begynte. Og på reven var vel egentlig det eneste lyspunktet. Etter mange ganger på både elg og rådyr innser jeg at de to vintrene med hijakt på mår og rev har gjort henne veeeldig jaktsugen. Hadde hun kunne klatret i trær, er jeg sikker på at hun hadde gjort det for å få et overblikk. Hun er høyt og lavt. Og jeg har forsøkt alt for å roe henne ned - stoppet, gått gammelt spor, nytt spor, blodspor. Men nå ser det ut til at det blir mår og rev som det må satses på. Håpet er at hun blir tøffere til å gå dypere inn i ura, noe som mangler ennå.
Legger etterhvert ut noen bilder.....