Elgjakt

 Andreas, fornøyd skytter i Bjønstø idag.....


Så var det tid for elgjakt igjen. Etter å ha sett elg på jordet både denne og forrige uke, samt en fin okse forrige helg, ja da var det jo lov til å være optimister.
Vi møttes her i Bjønstø kl 9. Vindstille og solskinn tydet på at dette kom til å bli en fin høstdag på heia. 6 skyttere, og 5 drivere var vi, noe som ikke er allverdens mengde jegere. Med meg hadde jeg Andreas og Enis. Vi startet med Nordajaget, men her var det ikke mye elgliv å spore. Ingen elg sett. Deretter driver vi videre til Tor Haralds hogstflate. Heller ikke her blir det sett dyr, men noe mer merker, deriblant en paringsgrop.
Da må vi selvsagt ha et par timer på Revebu med bål og hygge.
Ettermiddagsdrevet tar vi fra Fuglestveitbyttet og driver nordover. Vi poster ned hogstflata fra Rvebu,  ned til Ståltråden. Drevet er i gang, og etter en stund spør Andreas, som sitter nedenfor meg, om jeg ser elgen. Jeg speider og speider....kødder han med meg eller.... Er jo ingen elg her tenker jeg. Jeg har ikke mer enn tenkt tanken, så slår klauver i bakken foran meg. Ei lita kvige kryler ryggen og gamper i vei det den er god for. Når en elg løper bort fra oss mennesker synes jeg ofte det er rask trav. Dette var noe helt annet, og ordet spranggallopp ble tatt i bruk. Makan til fart!!!! Skrått bort fra meg, noe urent skytebilde, og kursen rett mot Andreas, så jeg slo fra meg tanken på å skyte. I det den kommer til Andreas ser jeg den sakker av på farten og får det vanlige travet. Andreas plystrer noen muntre toner, men får den ikke til å stanse. Så bryter et skudd stillheten. Andreas melder fra at kviga fortsatte ned stien og ut av syne. Jeg kommer bort, og vi finner litt blod. Vi følger sporet litt men mister det i stikrysset. Vi velger å ringe ettersøksekvipasje siden det tross alt er godt utpå ettermiddagen. Samtidig finner jeg ut at elgen har gjort en helomvending på stien og tatt inn sydover igjen. Der ser jeg den har krasjet rett inn i en gran, så greiner har knekt, og ragg sitter igjen i kvistene. Slett ikke en normalt balansert elg hadde gjort. Vi blir likevel enige om å forholde oss i ro. Jeg får liksom ikke helt slått meg til ro, og sniker meg stille bort fra de andre, rusler på et høydedrag, og etter noen få meter ser jeg elgen ligge like nedenfor inni granene. Jeg melder fra over radioen, og en veldig lettet Andreas mottar nyheten. Vi samles rundt fallet, og konkluderer med at dette er et perfekt dyr å ta ut. En kvige under 100 kilo.
En fin dag på heia ble det jammen!

Tydelig noe lettet etter at jeg fant elgen......

 Ida og Enis er fornøyde etter dagens fangst. Ida er som alltid ei tøff jente, hun slakter og flår som den mest erfarne jeger......

 Som vanlig en sosial pause på Revebu

Og Tor Harald og jeg som absolutt skulle ta bilde av hverandre....smilene sitter løst :-)