Litt lange bein kanskje......

 Ekko speider over bålplassen...for en trivelig valp...

Onsdag forrige uke, den 18. sept, kom Lars opp med Ekko. Forhåpningene var at Cora skulle få gang på en hare, og at Ekko om mulig kunne få litt harelukt i nesa. Vi drar ut kl 7, og jeg sier at det er jo litt som å tro på julenissen at Cora skal fungere som en læremester - dette er jo som å gå med en stor valp og en liten valp. Været er jo perfekt og håpet er absolutt tilstede for los. Vi rusler mot Instevollen, og slipper Cora. Hun drar rett ut, og jeg som fryktet at hun bare ville leke med Ekko. Jaja det var jo allerede et plusspoeng i boka. Fem minutter senere smeller hun i gang med finfin los. "som å gå med en valp liksom....." hører jeg tørt ved siden av meg. Ja, nå får vi se da.... Losen drar nordover og da den nærmer seg Maurtjønn sier jeg at dette ikke er hare. Kjennskap til harene her har jeg, og da losen forserer både Kimestad og Lommemyr er jeg iallefall sikker. Det går langs ved Hessvann, og er innom rådyrpostene hos Godseigar Holm, før det svinger tilbake mot Apesland. Jeg kan jo sitte her og håpe til jeg blir både blå og grønn i trynet at det er en rev, men må vel snart innse at det er et dyr med lenger bein. Men la oss ta det positive; Hun driver stødig og sikkert, med bra fart og et tett, lyst flott tispemål. Lars er imponert over hørbargeten der vi sitter på 2 km avstand i luftlinje og hører henne klokkeklart. Må jo se noe positivt på det også da ;-) dressuren får man ta etterhvert. Så slutter hun av, og tar på hjemvei, men hun kommer ikke mange meter før det er ny los. Hva i all verden er det nå hun driver med tro..... Litt mindre runder, og bare innenfor gården til Holm. Kanskje hare? Etter en stund ser jeg at hun drar forbi tunet til godseigaren og jager ned veien. Jepp, hare!!! Ingen rådyr løper der. Så kaster den seg opp heia bak Repstad. Etter litt blir det tap. Og da skjer det mest negative den dagen....Cora har tydeligvis fått blod på tann, og ikke tid til å jobbe på tapet. Hva gjør hun da....joda, tilbake til rådyret og fortsetter losen på dette. Losen kommer tett inntil jordet til Helle før den drar rett til Finsådal. Her avslutter hun og kommer hjem...... Jaja, moro med los. Tror jeg må gjøre en innsats med dressur. Og prøve å skyte en hare for henne.

 Jeg lastet ned sporloggen fra hundeenheten, og ser jo tydelig at det er en annen type bevegelse der jeg mener det er harelos. Så da sier vi det :-)

Litt mindre forstørrelse ser man iallefall at rådyrrunden er videre enn harelosen. Antakelig har rådyret passert Finsåna. Kanskje hun ikke fant igjen strengen, men hun har ikke gjort allverdens for å finne det igjen før hun har returnert hjem....