Fra bunn....til helt godkjent

 Lenge siden myrgrasset har vært stivt av rimfrost, så det virket litt uvant for Cora med en gang.

Ja, så var det klart for ny dag på heia. Våknet opp til hvitrimet grass, og tegn på en fin dag i vente. Gradestokken lå rundt 0, og jeg ruslet ut etter en tur til barnehagen med Gabriel og Anna. Jeg slapp Cora på traktorveien før Kjergårdsmyr. Men som tidligere er jo søket helt håpløst dårlig. Jeg småtusler, og setter meg etter hvert ned utenfor Revebu og gjør opp en varme. Men hun vil ikke dra ut og lete i heiene rundt. Jeg irriterer meg mer og mer, og det blir en slags kamp om hvem som får viljen. Jeg tenker at 200 meter bortenfor er det nok beiting...kan du ikke dra bort dit da.... Bør vel nesten ikke skrive dette, for da blir det vel ikke mange invitasjoner på jakt, men jeg gidder ikke gjøre bikkja bedre enn den er. Og det er jo dagboka med gode og dårlige dager.... Vel, etter x antall timer vinner Cora. Jeg rusler i vei, noe hun liker godt. Etter 205 meter sveiver halen. Fot! Hmmmm. Jeg setter meg ned mens hun stabber rundt uten å komme ut av trøa. Igjen tenker jeg at haren sitter nok inni ungskogen til venstre for meg. Men Cora holder på i hogstflaten. Endelig gjør hun en liten runde, og inn i ungskogen. Så går losen. Og jammen gikk det bra også, det skal hun ha. Det var ikke så lenge det varte før tapet kom. Etter å ha begynt med valpegreiene med å gå bakspor, så var jeg på pletten og fortalte at dette ikke stemmer, for så å lede henne til tapet. Det var like ved Evjå, og der kom også Tor Harald og Åse Marie med beagleen Dino. Veldig stas for en sosial finne. Men hun ble faktisk lei av Dino, og etter litt småkjefting var hun borte. Veldig bra tenkte jeg jo. Så begynner losen nedenfor Kjergårdsmyr igjen. Etter en noe forsiktig runde der smeller hun virkelig til, og hyler ut to kvasse beskrik, og drar på mot meg. Haren gjør en liten bue rundt meg. Jeg ser Cora, men ikke haren. Losen drar over Revehei, forbi Revetjønn, og går noen fine runder med bra trøkk. Etter en stund drar det opp til Revebu, men så blir det stopp. Jeg drar bort dit, og møter etter hvert Tor Harald igjen. Men nå ser Cora ut til å ha gitt seg for dagen, og det passer å koble da klokka er straks 15.
Vel, noe ræva og noe bra. Det får vel bli helt okei da til sammen..... :-)

En liten snutt av losen etter uttak. Filmet ikke da det gikk som best litt senere.

Flott høststemning, med tåke i dalsøkkene.