Da var vi i gang!

Så ble det et slipp om kvelden også.... Jeg stod på verandaen, og så harepus sitte og spise på sin faste plass i åkeren. Gikk bort med Cora i band. Hun ble totalt gal av godluktene, og jeg strøk kobbelet. Hun dro av sted, hylende. Nå fikk hun farten opp, og en slik los har jeg ikke hørt og sett siden Ekko regjerte i skogen her i Bjønstø. En flott runde nedover Hasselmyr, rundt Solhei, opp på veien, opp i Gråkniben. Jeg ser haren etter en stund komme ned, og hopper inn på veien, og mot rundkjøringen. Etter nok en stund kommer den tilbake og krysser jordet 20 meter foran meg, mens jeg snakker med oppdretter Christian Drott. Det har gått en del tid, og jeg får plutselig bakkekontakt igjen.....snakk om fallhøyde. Hun hakker seg sydover retning Finsådal. Dette er ikke hare, og plutselig er hun over 2 km ute. Har hun virkelig byttet til rådyr mens hun hadde haren ute..... Det er jo helt tragisk. Hun har jo tidligere ikke vist noe interesse for dem, og hun har jo byttet fra ferske revefæler til hare tidligere. Ønsketenkningen er jo at det faktisk er rev hun har løpt på. Men nå har jeg jo sett bukken på jordet daglig, flere ganger om dagen de siste dagene, så sjansen for bukk anser jeg som større. Rimelig irritert drar jeg for å hanke henne inn. Men hun legger av og kommer tilbake og fortsetter med haren. Nå blir det bare hakkelos, og hun kommer aldri helt inn på den, så etter nok en økt på 5 timer kobler jeg. Hun finnes ikke sliten eller stiv, så det ser ut til at sykling 2 - 3 mil i uken gjennom sommeren har gjort bra på formen.

Ja, så var det endelig lov til å slippe hunden i skogen igjen. Jeg dro ut mellom 6 og 0630 en gang. Overskyet, ganske behagelig temperatur og duggvått grass. Jeg ruslet bortover veien med Cora i band. Ser på henne at det er godlukt hele veien, og slipper på Instevollen. Hun drar rett inn i granene, og etter etpar minutter kommer noen få kvin. Så er det stille nærmere en halvtime....så starter losen opp, med noe opp mot beskrik iallefall. Hun drar ganske godt på en runde, men så blir det tap. Og sånn holder det seg utover....mye hakkelos, endel tap, og noen få sprudlende losrepriser. Enkelte tap var ganske lange, men Cora er tøff til å stå på, og finner ut av krumspringene. Da klokka er 12 ser jeg haren på veien, men Cora fikk et tap før hun kom opp, og jeg synes dette er nok på første økta, så jeg kobler. Ingen god los, men jeg er likevel fornøyd, både med viljen og evnen til å utrede krumspringene :-)