Revens list ble dens bane......

Rune, Egil, Nicolay og John med dagens fangst....

Forrige helg lavet snøen ned igjen, i store mengder. Jeg var da ute og så litt etter spor, men erfaringsmessig er det lite bevegelse i dyra i slikt vær, også rovdyrene. Så det ble lite sporing for å si det sånn. Så kom vinden også etterhvert, og den lette snøen dekket det som måtte være av spor nesten helt fram til idag. Nicolay var imidlertid ute på mandag. På heia der ligger det to døde elger som ofte reven er inne og knaske på. På den ene hadde reven vært. Ja, nå har det endelig blitt tungt å gå på heia, skiene er tatt fram, og man trasker dypt nedi snøen. Vi har jammen hatt det fint med den skaren å kunne gå oppå fram til nå. Etter en god runde hadde han reven på mandag, men vinden visket ut sporene, og det ble ingen kontakt.

Etter mye vind var det endelig mulighet idag. Nicolay dro ut kl 8. Jeg dro på jobb, men sjekket veien, og der var det ingen revespor, kun et mårspor. Og mårjakta er jo slutt. Likevel er det fin trening, og hvis man ikke har noe annet å gå på så er det jo moro å stadig lære noe mer om dyret. Det kribler fællt å komme seg ut etter en 15 timers dag på jobb i går, så etter lunsj pakker jeg sammen. Nicolay driver på fortsatt, mens Egil og John er på vei for å være med. Jeg hiver meg ut på mårsporene for moro. Å du verden det var en strabasiøs tur  ned Korstøl, opp Ospedalen. Opp to meter, skli ned en meter igjen..... Ja, det er bratt uti fjellene. Nicolay og gjengen har støkt reven og går på videre. Jeg får ringet inn måren og finner den. Ja, da var jo jobben gjort her. Nico og gjengen har på nytt støkt reven og følger på, men nå har den gått over en km på vei og de har havnet på Lindland. Jeg drar hjem og gjør meg klar til å dra over til dem.
Jeg går inn fra andre siden, og møter Nicolay. Reven er på ny ringet inn, og postene er på plass. Vi to skal drive reven tilbake mot innsporet mens vi skal gjø som hunder i los. Oppe i lia ser jeg revesporene har passert oss, og tatt motsatt vei, og det er jo kun etpar hundre meter bort til der de skar av heia....dette så litt mørkt ut. Jeg går litt fram og blir stående på sporet. Nicolay går inn i granene. Grunneier Rune har kommet hjem fra jobb og finner en post han også. Reven har vært ute til sporene hvor Nicolay skar av heia, men snudd på sporet er beskjeden jeg får på øret. Vær klar! Så begynner losen, og han gir skikkelig på. En skikkelig løs støver hadde blitt misunnelig på denne losføringen så bra er det. Akkurat som det skal være på reven. Jeg er litt misfornøyd med sikten opp, mens ned har jeg en åpen og fin flate. Jeg beveger meg litt, men tør ikke gå mer. Sekunder etter ser jeg reven komme majestetisk nedenfor meg. Helt rolig gange, uten å merke meg, til det er det for mye støy bak han. Reven forsvinner bak en stein, og jeg løfter hagla i klar stilling. Så kommer den fram igjen. Skuddet drønner, og reven går ned i smellen, uten en eneste bevegelse. Losen får en intens lyd nedi granene bare 100 meter fra meg. Jeg gir beskjed på radioen, og losen går over til jubelrop. Dette holdt akkurat, for når vi er ute av heia er det mørkt. Alle håndhilser og gratulerer hverandre, en fin tradisjon vi har. Her er vi et lag, og alle har gjort en jobb, uansett hvem som skyter.
Takk for laget gutter!!!!!

 Reven stupte ned i snøen i skuddet. Nicolay kom ut på myra i bakgrunnen.

 I granene bak lå reven, den våget ikke å krysse menneskespor som var her. En av den gode gamle listige slagen.... men listen ble dens bane.....

 Nicolay gikk med Minni i sekken. Kjempefornøyd med fangsten - en stor, fin hannrev.