Oppvåkningen har startet.....

Mye godlukt ved ei av ospene jeg felte før snøen kom....

Så var det nytt år og nye sjanser.... joda, Cora har vært ute en god del ganger som jeg ikke har skrevet om. Ikke alltid like interessant å skrive om skogsturer hvor man bare ser på trærne. Men i går på 1. nyttårsdag var det tid for nye sjanser.
Jeg slapp henne ca kl 11, og dro ned i jordekantene til ei av ospene som harene har beitet en del på. Det var + 1 grad, og skare som bar hunden på åpent terreng, men som var mykere inni skogen. Cora begynte å jobbe med foten, mens jeg dro opp i tunet og lekte med ungene i snøen. Etter en halvtime kom hun opp for å hilse på oss, men dro raskt ned i skogen igjen. Da ble hun værende. Klokken 15 hører jeg et befriende og livlig beskrik. Haren er på beina. Liker godt at hun har stått på så bra i 4 timer. Har jo fått tilbakemeldinger fra Christian om kullsøsknene som har prisdrev rett som det er på både hare og rev.
Det er sikkert ikke veldig gode forhold for en ung og urutinert hund, og ikke lenge etter blir det hakkete og tap. Så er hun i gang igjen, men mye hakkete los, saktegående og mye tap. Men hun gir seg ikke, neida hun står på. Slik holder hun det utover kvelden, og jeg lar henne holde på. Dette er jo kjempefin trening. At hun har et sakte tempo tar jeg som et godt tegn, for da har hun forståelse nook til at her må man ta det med ro for å få med seg strengen. Det blir kuldegrader, og hun kan nå gå oppå skaren overalt. Jeg fyrer opp i lekehytta for å holde varmen, men må jo inn på litt mat innimellom. Jammen holder hun på, Nå kan det virke som jaktlysten er på vei, og at hun er på vei til å våkne :-)
Jeg følger med utover kvelden, både på astroen og på losen. Haren turer etterhvert mye mellom Kjergårdsmyr og og Stuemyr, med noen runder syd, og etpar ganger tilbake mot ospa og jordet. Hele tiden med mye hakking og saktegående tempo. Da klokken blir 24 bestemmer jeg meg for å ut å koble henne. Da har hun ikke vist seg på 12 timer. Hun tar opp et tap, og heldigvis står jeg i strengen så jeg får koblet veldig greit. Hun var glad for å se meg, men hadde ingen intensjon om å gi seg ennå. Da kan det se ut til at hun har våknet, så nå må man bare kjøre på videre.
Det var ingen god los, det skal jeg ikke skryte på henne, men hun ga seg aldri, og stod på der hun plukket meter for meter. Så jeg er veldig godt fornøyd med prestasjonen hun viser. Så ga det jo gode minner med en hund som ikke gir seg, og at jeg måtte ut og fange henne midt på natta :-)