I dag skulle det mobiliseres til jakt, og gjengen er samlet foran den siste ura for dagen, og mår nummer 3 for dagen er nettopp felt.
I dag skulle sporsnøen utnyttes. Jeg gløtter bort på gradestokken som bare viser 8 minus, men da jeg ser ut har det kommet litt mer snødryss i løpet av natta. Med en gang blir jeg litt betenkt om man kan skille sporene fra de siste dagene. Men mår får man ikke ved å sitte inne i alle fall. Jeg drar ut og sjekker veien etter å ha tynet Gabriel som kunne ta dagens første lur, og mens det ennå er mørkt. Da hadde Nicolay allerede sjekket veien og var på heia med hodelykt - på mårspor. I Krabbelia krysser et snøfritt mårspor, og jeg gjør meg klar til å starte jobben. Jeg hiver meg ned Korstøl, hvor den ikke har passert, deretter får Helge til å stege opp heia til Kimestad. Selv lukker jeg runden rundt hele veien. Vi møtes på toppen like nord for Kimestad. Ingen spor ut, og jeg hadde vært oppe på Timrehei hvor jeg visste den hadde vkommet. Vi skjærer av fjellsiden og starter på den siste sporingen. Så finner vi sporet og like etter går sporene inn i fjellsleppe med noen steiner. Her blir det muligens utfordringer, med tette graner på nedsiden og et brattheng som en alpinist ville kaldsvette av ovenfor. Men urene de legger seg inn i kan ikke vi velge iallefall.
Gunnar har en mår i ur på Eikså, mens Nicolay har en i ur hjemme hos han ute ved Homestadvannet. Så nå må logistikken planlegges. Eikså måren kommer raskt ut for foxen Frøya, og Jon tar seg av skuddet der. Så er det vår mår her oppe da. Vi prøver Wilma først, og hun går inn - virker interessert, men markerer ikke med lyd. Vi prøver Frøya, som går mye dypere, og markerer med lyd. Vi jobber som noen helter i ura, men innser at her må vi bruke tid. Frøya kiler seg fast, og vi får et himla strev med å få henne løs mellom steinblokkene. Men hun er tøff den dama. Vi fortsetter med jobben, da Gunnar plutselig sier han var ute i åpningen. Like etter kom den farende ut, rett mot meg på en meter, oppi ei lita bjørkeklynge før den fortsetter videre. Valmeten svinges og pekefingeren krummes på riktig tidspunkt..... Videre til Homestadvannet...her møter vi en stor stein måren har gått under. Dagens fineste sted å ha en mår i ur i alle fall. Nærmest åpent rundt, kun noen eldre eik og furu. Tyskervalpen til Nico slippes inn, ingen lyd, helt stille. Men så er det bare sekunder før skogens skygge kommer som skutt ut fra steinen. Mange pekefingre krummet seg samtidig, måren opp opp i ei furu... Kruttrøyken hang i lufta som ei tåke lenge etter det hadde stilnet. Vi rusler fornøyde hjem i den fantastiske vinterkveldssola.
Simen ble med på den siste måren idag. En kommende jeger på sporsnøen :-)
No comments:
Post a Comment