Oppdatering fra forrige helg.... litt på etterskudd.

 Anna koser seg på bålplassen vår.

Søndag 14.10

Prioriterer ikke elg for tiden, så det ble selvsagt Cora som fikk luftet seg idag. Jeg ruslet bort til bålplassen ved Instevollen. Cora drev nå faktisk på en stund for seg selv uti heia, så vi satt og koset oss en god stund. Håpet var at Cora ikke skulle dra hjem på jordet, for der sto det selvsagt to rådyr idet vi dro ut. Stadig noe rådyr rundt er jo typisk når man skal prøve å få til en ung harehund. Etter en stund ruslet Anna hjem, mens Cora og jeg prøvde oss på baksiden av Gråkniben. Igjen ble det storfugl som fikk høre losen etter seg. Etterpå dro vi til Revehei, hvor det var mer merker etter elg enn noe annet dyr..... På veien forbi Dugan satte ho i en 20 meters los, og jeg mistenkte rådyrene. Så dro fort forbi. Vi tuslet på hjemvei etter noen timer, uten de helt store søkene. Været var imidlertid atskillig bedre idag, med opphold kun avbrutt av en liten sluddbøye.

 Pause på Revebu...

Lørdag 13.10
Vi planla vanlig drivjakt igjen idag. Men med tre drivere og fire skyttere må vi nok erkjenne at vi ikke er det største jaktlaget i området. Været var heller guffent og vått denne dagen, med sludd i lufta og etpar plussgrader. Vi gjorde det så enkelt at vi tok to små jag, før vi bare dro bort til Revebu og avsluttet med bålkos. Ingen elg ble sett.

Gode minner fra Seland 2011

Fredag 12.10

Idag skulle vi egentlig starte elgjakta hos Aadne. Kvelden i forveien ble det imidlertid avlyst, så jeg dro ut med Cora hjemme denne morgenen. Det endte i en ylende storfugllos i kanten av Moltemyråsen. Dette tar jeg som et godt tegn, da Ekko var også ivrig på storfuglen som valp. Fikk imidlertid en trist beskjed da jeg var på heia, om at Einar hadde gått bort, nær 92 år gammel. Einar har jeg utrolig mange turer på heia sammen med, og er nok den som var mest med Ekko og meg på jakt. I Ekko sine første år var vi nær hver helg etter jul sammen på harejakt, og mange harefall fikk vi oppleve sammen. Einar var usedvanlig sprek, og kjapp på heia, og min beundring for han var enorm. At han passerte 90 år var ingen hindring. De turene kommer til å sitte som veldig, veldig gode minner. Det blir veldig merkelig å dra bort uten Ekko og Einar, og man kan fastslå at en epoke i jegerlivet er over. Legger ut et bilde fra siste jaktturen vi tre hadde på Seland, og sier tusen takk for alle kjempefine turer vi hadde sammen!