Gluggjakt på rev

En fremtidig revetrio?

Jeg har egentlig tenkt mye på å prøve litt gluggjakt på rev, og iallefall ha ute åte for å få den til å kunne holde seg jevnlig i området. Så i sommer la jeg planer om ei glugge. Jeg har noen fine kott i huset, som egentlig ikke var fine i det hele tatt. Så materialer og spikerpistol ble rigget klart. Vips så hadde jeg ei fin glugge, og Anna et fint lekerom i det andre kottet. Rommene er såpass store at det er egentlig ikke kott engang. I høst la jeg ut åte, og i uka før jul ble lampa med led pære montert (takk til Fred Erik for den). Med 30 watt lyses hele jordet opp - helt konge. Jeg har ikke sittet så mye ennå, men avventet aktivitet. Har sett spor etter reven like ved åta, og sittet litt i glugga, men det har helst vært for kosen:-)
Nå er det ingen snø igjen på jordet ved åta. Men med lampa på veggen er ikke det noen hinder. Åta ligger ca 30 meter fra huset, og holdet kan strekkes lenger enn det selv på barmark.
I morges våknet vi vel litt før kl 7, og Anna ville gjerne stå opp. Vi småprater litt om å lage frokost og sånn. Jeg speider ut soveromsvinduet mot åta, og der er reven. Veien til glugga tar ikke lang tid. Rifla lades. Jeg lirker forsiktig opp vinduet som er av den lille typen heldigvis. Jammen godt jeg fikk det til å gå lydløst da jeg hengslet det i sommer. Reven ser ut til å nærmest leke med åta der den løper og rasker til seg biter, hopper og angriper bitene. Før den til slutt roer seg ned med en godbit. Trådkorset er allerede på plass, og kula forlater børsepipa. Jeg føler det er en fulltreffer, men reven tar ut og nedover jordet i en forferdelig fart. Vel, jeg får vente med å gjøre noe før det lysner. I mellomtiden kjører jeg Anna til barnehagen og spiser frokost. Da det lysner tar jeg med Wilma for å spore. Tar også med hagla i tilfelle. Vi starter på skuddplassen, og Wilma blir jo fullstendig vill. Drar nedover og i alle retninger, fram og tilbake. Akkurat på den måten som gjorde at jeg avsluttet sporing på elg. Jeg lar henne drive på, men begynner etterhvert å innse at ho er helt på villspor uten noe som helst mål og mening med dette. Jeg går der og er ikke helt blid på denne bikkja. Men hun skal ha litt sympati, for det er sikkert mange duftmolekyler etter revens rasking på jordet. Tanken om å prøve med Ekko melder seg. Han er veldig lett å lese iallefall, og har jo sporet opp rev i bånd tidligere. På vei tilbake noe bortenfor der vi gikk ned blir hun plutselig fullstendig vill. Hun drar linen ut med en kraft jeg aldri har opplevd fra henne tidligere, og hadde hun hatt vinger hadde hun lettet på sekundet. Hun stuper inn under den store grana, og jeg må bare hive meg ned og kave meg etter. Og der ligger den. Helt urørlig. Ei fin tispe på 6,5 kilo. Wilma rister og biter. Så henter jeg Cora så hun også får snuse på mikkel. Litt mer forsiktig enn Wilma, men så er det jo første møte med reven også da. Da de har fått litt tid med reven må jeg komme meg avsted på jobb. En fin start på dagen.