Sporsnø - og rev i ur!

På denne steinen hadde reven satt seg oppå for å få oversikten over ura.

Lenge siden det har blitt noe skriblerier her nå, men det har vært en del andre ting å holde på med den siste tiden...
Men noe har man jo trasket uti skogen. Snøen har kommet, og stedvis går man i til lårene. Så mer snø enn vi behøver med andre ord. Til tross for snø så har det vært en begredelig sporsnø. All vinden visker ut mye av sporene og vi har flere ganger måtte gi oss på grunn av usikre tellinger i rundene. Noen mårer har vi gått inn. Forrige uke ble det skivebom med tre skudd ut i løse luften - eller rettere sagt i snøen. En av mårene ser ut til å legge sin elsk på så store urer at det er bare å dra hjem og håpe han gjør feilen i å legge seg i en noe mindre ur. Det er i tillegg lenge siden det har vært så lite rovdyr på heia her, og det er langt mellom sporene vi finner. Men gaupa har faktisk vært innom terrenget.....
Idag derimot var reven i ur på Apesland, ei kjent ur for oss. Så Helge og jeg dro ut sammen med Wilma i god tro. Jeg slapp Wilma, og lot henne søke litt. Synes det var for dårlig jobb av henne i søket, og ikke minst for lite villig til å gå inn. Så jeg valgte å jobbe sammen med henne. Da gikk det bedre. Det er ei ganske stor ur, så vi forflyttet oss noe, og etterhvert ble jeg oppmerksom på spor lenger oppe i ura. Da måtte vi bare konstatere at reven hadde forlatt ura mens vi gjorde klar børse og hund hjemme. Dette er ikke så uvanlig nå i paringstiden, men dersom den har ligget "løst" i ura kan den kanskje ha fått et vinddrag med menneskelukt da ringen rundt ble gjort. Men sånn er det bare. Ikke annet å gjøre enn å prøve igjen:-)