Haren i grovura

Ekko studerer grovura nedenfor, og innser han må til å kravle for å få gang på haren igjen....

Nå var det på tide å ut på heia igjen med Ekko. I går kom det endelig litt snø, og jeg hadde spor etter både mår, rev og hare i veien. Men jeg hadde ikke tid til noe da, men det hadde uansett ikke vært store sjansen siden det fortsatte å snø litt utover morgenen.

Men idag dro Ekko og jeg til Austad. Etter flere sesonger uten å ha vært her etter haren, var det godt å dra innover heia. Nede på flatene var det litt snø med skarp og isete skare og minus 4 grader, men etter 45 minutters gange innover, og ikke minst oppover var det en mye mer porøs skare. Men sterk nok til å bære haren, med få unntak. På toppene var det ikke så mye snø, men i dalsøkkene vasset jeg opp til knærne flere steder. Vel oppe var det så mye hjortespor at man skulle tro det var en hjortefarm, med opptråkket stier, og spor på kryss og tvers. Jeg drar opp på Sydheia, og på toppen hører jeg gevir skraper borti greiner, og der drar storbukken ut bare 30 meter fra meg. Ekko er i fot, og jeg rusler rundt litt og sjekker de få sporene man kan finne etter haren, det er et hopp her og der hvor skaren har gitt etter. Timene går, og forholdene ser ut til å gi Ekko store utfordringer. Han er helt taus, og jeg håper stillheten brytes av en skikkelig los snart. Utpå ettermiddagen starter han opp, men det er veldig hakkete og går tregt utover mot fjellkanten. Jeg lader opp og følger på. Utpå kanten ser jeg han kommer i ganglos mot meg, men så blir det tap. Han jobber rundt meg, og står på fjellkanten og speider ned i ei forferdelig ur. Ser ut som han tenker at om det skal bli mer gang på det, så må man ned er. Han kravler og kaver, og like etter brytes stillheten fra tapet med et beskrik. Men haren er nok på toppen før Ekko har kommet seg over de første stenene. Omsider kommer han seg opp og losen går mot uttaket. Her plundrer han litt, før det går en grei runde i lia. Etter en stund kommer han bakpå og det blir tap igjen. Nå nærmer klokka seg halv fire, og jeg har en drøy tur ned til bilen, så jeg velger å koble. Losen idag var ikke noe særlig egentlig, men med sterk vilje og enorm arbeidsmoral fikk nå Ekko luftet haren litt. Så må i grunn si meg fornøyd, siden forholdene ikke virket så altfor gode.