Harefall på Seland

Trioen samlet på Seland.

I går ringte jeg Einar og fortalte at jeg hadde fri idag...han svarte raskt og hyggelig: "når er du her?" Så da var det klart for en tur med Ekko til Seland igjen, sammen med Einar.
Jeg henter Einar kl 0830, og litt før 9 slipper vi Ekko på Seland. Det er minus 1 og sola titter frem - en flott høstdag. Det går ikke lenge før Einar bemerker det jeg allerede har sagt til ham, at Ekko har blitt gammel, ting går litt senere og han er langtfra som før på heia. Einar derimot, som er over 90 år, hiver seg opp heia på sedvanlig vis. Og det er greit å gå med Einar, om det ikke blir noe resultat, så er vi like blide. Og han har vært så mye ute med Ekko opp igjennom, at han vet hvordan han var i sin beste alder. Og Einar har alltid latt seg imponer av denne hunden, så det er jo gøy. Vi hører snart en annen hund som går og støyter i lia vi ville prøve. Denne foten begynner Ekko på, men liker nok ikke selskap i foten, og vi forflytter oss utover. Vi gjør opp varme nedenfor Sofaen, og ser at Ekko har fot mellom oss og Bergetjønn. Her holder han seg lenge, før det dreier mot toppen av lia igjen. Så er haren på beina, men det går trått, og han ligger bakpå uten noe liv i losen. Slik holder han det lenge, og det beveger seg nesten opp på Homskniben, men såpass tregt at jeg drar ikke ut for å poste. Slik er det på og av los utover, og etter et langt tap kommer han inn. Vi bestemmer oss for å avslutte for dagen ved å dra ned lia hvor han har holdt seg mest. Så Ekko får gå fritt. Han velger å ikke henge i beina, og er stadig ute. Jeg merker han blir igjen litt oppi lia. Nede ved bilene på velteplassen møter vi grunneier Aadne som sammen med noen jobbet med å få opp slaktestativ for kommende elgjakter. Da kommer det plutselig beskrik etter beskrik oppover lia, og Ekko gir det han kan. Losen runder på toppen, og går nå stabilt, men i et fortsatt forrykende tempo. Etter noen runder drar haren nedover lia litt lenger nord, og er snart nede på bilveien nord for oss, men ikke i syne. Her har den gjort noen fantestreker, for tapet er et faktum. Etter litt er Aadne igjen alene med oss, og et nytt beskrik gjaller bortenfor. Aadne hvisker at han ikke har vært med å felle hare før, så nå var håpet at dette skulle bli første gangen. Losen går i lia, vender mot oss. Jeg ser bak meg, og der smetter haren opp veien til ei hytte. Jammen kom han over jordet ved siden av oss, ut på veien bak oss, og så opp forbi hytta. Ekko ligger i hælene, og tar strengen på veien på direkten. Haren løper på Kallåssiden noen runder, før den igjen er på veien lenger nord. Det blir tyst i to minutter før det igjen runger et beskrik på andre siden av jordet. Jeg har nå trukket meg tilbake, så den ikke kommer usett over jordet mot oss. Igjen går det i lia. Så kommer haren i full fart ned traktorveien fra lia. Siden Einar og Aadne står foran meg og ikke har våpen, må jeg forsere ti meter i skjul av Aadne sin bil for å komme foran dem. Dette rekker jeg fint før haren er på skuddhold. Valmeten er raskt klar, og to skudd drønner. Ekko jager inn til fallet, og en 1, 5 times flott los er avsluttet.

Aadne opplevde harefall for første gang, mens for Einar ble dette en til i rekken han var med på. Likevel er det spesielt for han når det er Ekko som drev haren. Gamlefar Ekko er imidlertid gåen, og la seg ned ved fallet.