Jakt, jakt og atter jakt: Guttetur

Det var på hjemveien det til slutt ble fangst. Og det kunne fort blitt mer...

I uka som gikk var tiden kommet for høstens guttetur. Jakttur med vekt på det sosiale selvsagt. Turen gikk til vestlandet, og optimistiske dro vi avgårde for å jakte både hjort, rådyr og hare. Ikke minst stod hare på lista, i og med at det var to harehunder med på turen. Gamlefar Ekko, og unghunden dunker Mille til Geir. Ingen kortbeinte hunder var med, så hjort og rådyr skulle smyges og drives på....
Gjengen som dro sammen var det man kan kalle en herlig blanding av trivelige folk; Geir, Per, Andreas, Enis, Sven og meg selv.
Vel fremme ble vi innlosjert i et stort bolighus som vi skulle disponere til fredag morgen. Etter å ha vært konger om natta var det jaktfrokost 0730 tirsdag morgen. Harehundene skulle slippes, og terrenget inspiseres for videre jakt. Førsteinntrykket var ikke akkurat formidabelt med dyreliv. Fot var vanskelig å finne, et gammelt rådyrspor, noen eldre hjortespor, men dog ei hind ble sett. Utpå dagen fant vi fot ifølge astroen. Det var jo selvsagt innpå naboterrenget. Vi dro opp til grensen, og der hadde losen allerede startet. Den gikk kun på naboterrenget, og det var ikke særlig fres i losføringen til Ekko heller. Etter opp mot en times los var det tap, og vi koblet for dagen. Jeg vil spare Ekko litt hvis han skulle klare flere dager - fysikken hans er ikke som den en gang var. Mille fant ikke fot i det hele tatt, og der de var fant man ikke merker engang.
Ettermiddagen skulle vi smyge og drive mot poster etter hjorten. Andreas så ei hind, men rakk ikke å få skudd på den før den forsvant. Vi drev så over et ganske stort område, men her var det ingen nye spor i det hele tatt. Mørket falt på, og det var klart for jegermiddagtid..

Onsdag morgen startet vi igjen med harejakt. Enis, og jeg dro opp med Ekko til grensen for å se om den satt i vårt terreng idag, men nei. Den satt nok enda lenger avsted enn dagen før, iallefall var foten det. Vi koblet før Ekko fikk ut, for nede ved bilene ventet Andreas og Per som hadde lånt en dachs av utleieren. Da var det tid for drev i et område vi så litt merker dagen før. Hunden begynte raskt å støyte, og holdt det slik en lang stund frem og tilbake i lia. Etter langt om lenge, da vi trodde at det ikke ble noe av det virket det som dyret var på beina. Antakelig har hjorten hatt full kontroll på oss, for den gikk imellom. Stort mer rakk vi ikke den dagen. Mille hadde hatt en hare på beina, og jagde i 15 minutter. De så haren to ganger, men den var på for langt skuddhold.
Om kvelden fikk vi besøk av hyggelige karer fra Drangedal, og de kunne fortelle om veldig lite dyr i de andre terrengene. De snakket om å dra hjemover før de egentlig skulle.

Torsdag bestemte vi oss for å forsøke haren som Mille hadde hatt ute. På grunn av lite merker etter hjort og rådyr gadd vi ikke konsentrere oss om de dyrene. Ekko jobbet bra tredje dagen på rad, men fikk ikke ut dessverre. Geir og Sven hadde ikke vært ute med Mille. De hadde imidlertid sjekket ut terreng vi kunne ta en tur på hjemveien. Sånn ble det. Vi skulle dra klokken 6 fredag morgen for å jakte noen timer på fjellet etter hare og rype. Det passet jo bra med noen timers pause på hjemveien. Jaktkort var ordnet, og planleggingen kunne begynne rundt middagsbordet.

Fredag kl 9 var vi i terrenget på fjellet. Geir, Sven og Mille tok seg opp ei li og fant fot med en gang, mens vi andre dro i et annet område. Vi måtte til topps før vi fant noe som helst. Enis og Andreas kombinerte raskt med å gå litt etter ryper også. Per og jeg fulgte på for å få kontakt med Ekko etterhvert. På toppen blåste det kuling og sluddet - litt småkjassent vær. Til tross for fjrde dagen for Ekko virket han å være i slag. Og da vi nærmet oss toppen hørte vi at han hadde los. Samtidig lettet 8 ryper - på for langt hold. Jeg gikk klar om det satt igjen noen etternølere, og der fløy det opp ei hvit ei. Valmeten svingte raskt etter, og en hvit sky av fjær ble tatt av vinden. Første rypa kunne festes til sekken. Per tok seg ei runde, mens jeg var lysten på å få en hare for Ekko - det er lenge siden nå, og han hadde fortjent det. Han hadde nå fått tap, men sto på som bare det i sluddføyken. Jeg ruslet litt rundt, og foran meg letter et nytt kull ryper - på noe langt hold. Skuddet ruller i dalen, og ei rype faller til bakken. Det var ikke sjans å få nummer to, da de var raskt på altfor langt hold. Ekko får på gang haren igjen, og drar skikkelig bra på. Men det blir til slutt problemer i en dal hvor haren har sprunget i steinrøyser. Vi hadde bestemt oss for å ikke jakte så lenge, siden vi ville prøve å komme hjem i noenlunde ok tid. Så jeg avsluttet siden de andre var dratt nedover. Jeg får med Ekko uten å koble, men han gjør nye søk, og jeg ser på lang avstand at han støkker enda et kull ryper. Hvis jeg hadde gjort mer ut av rypejakta kunne jeg nok kommet ned med mer enn de to jeg hadde. Ikke minst hvis vi alle hadde gått i dette området.
Vi ruslet likevel godt fornøyde ned fra fjellet. Mille hadde ikke fått ut idag.

Til tross for lite fangst var det en fantastisk fin tur. Utrolig trivelig gjeng, med mye godt humør og mange gode historier. At ikke alle kjente hverandre fra før var ingen problem. Det var som om vi alle hadde kjent hverandre i lang tid. Kort sagt en kanonfin gjeng, så dette må vi gjenta.
Vi diskuterte lenge om navnet på jaktlaget vårt. Ikke enkelt det. Men valget falt på "Combokameratene":-) Litt tvilsomt navn kanskje, men med Geirs opel combo på tur over stokk og stein føltes det naturlig.
Tusen takk for flott tur, gutter!

Vel hjemme pakker Per og jeg ut her. Anna kommer i døra, og det samme gjør Cora. Og i alt styret rusler Ekko rundt hushjørnet. Ikke hadde jeg trodd han ville gå mer enn inn til senga si i stua. Dette la jeg ikke merke til før jeg til slutt innså at han ikke ville gi seg før han måtte. Per og jeg takket hverandre for fin tur, og like etter startet losen i jordekanten. Etter en times full los fikk jeg koblet da haren kom forbi ved rundkjøringen. Hadde den hunden tenkt å gi seg med det? Neida, han var ikke spesielt fornøyd med å bli hanket inn.......