Måren i Styggedalen

Gjengen samlet etter vellykket jakt - godt skodd med både parson terrier og tysker.

Sporsnøen som kom forsøkte vi å utnytte best mulig. Dessverre skrantet jeg etterhvert med magevirus, og ble fullstendig immobil. Så oppdateringen kommer en god del på etterskudd.
Vi har lenge visst om en mår som har holdt seg på Apesland - like innenfor huset til godseigar Holm. Og x antall dager uten spor, så kom den endelig inn igjen. Det har etterhvert vært lite merker av både mår og rev her i området.
Men vi fikk raskt kontroll på den. I en ur helt i enden av Styggedalen. Like før den hadde lagt seg inn for dagen, hadde den tatt en stor tiur, og hatt seg et herremåltid.
Vi samlet gjengen, med hunder og satte i gang. Denne dagen hadde vi faktisk to hunder til rådighet. Wilma imponerte med å markere hvor i ura måren satt, nesten ummiddelbart hun ble sluppet. Mens tyskeren ikke markerte den så raskt, hadde den mer pågangsmot og skviset seg inn i ura. Etterhvert fant også den ut av mårens gjemmested. Wilma derimot ville ikke stupe inn i ura - sånn sett mangler hun ennå en god del der. Men hun er utrolig til å markere i hvilken del av ura måren sitter. Man må kunne lese henne, for hun er selvsagt helt taus - heldigvis! Hun er ganske trang, og må være nærme dyret før hun gir lyd. Noe som er veldig bra synes vi.
Vel, vi måtte jobbe, og stikke for å stresse måren. Så etter en stund kom den byksende ut, og to raske skudd stoppet flukten.

Helge og Gunnar "graver ut" ura fra snøen. Med disse snømengdene er ikke arbeidet bare å gå inn måren. Noen ganger forsvinner bare sporene i snøen....Dette gjør arbeidet i ura mye vanskeligere. Så for å få litt bedre oversikt graver vi oss ned i enkelte områder av ura, og gjerne lager noen ganger for hund og mår.