Vinteren er forbi - våren er her

Første reven for Wilma

Ja, så ble det en liten oppsummering igjen. Det har dessverre blitt andre gjøremål som har blitt prioritert enn bloggen. Men nå har våren kommet, og vi må atter vente måneder før det igjen faller snø fra oven.....men at vi gleder oss kan jeg garantere!!!!!!
Våren kom brått i år, dvs snøen ble jo liggende ei stund, men sporsnø ble det brått slutt på. Men men, da skal jeg prøve å trene meg opp til neste sesong - synes kilometerene ble litt tunge i snøen denne vinteren - så nå er treningsprogrammet laget, og har forsiktig startet opp. Ja, man gjør mye for denne mår og revejakta. Men faktisk er det mye verre å hive seg rett ut på sporene når vinteren kommer.
Årets sesong når det gjelder fangster kan man nok si var sånn middels bra. Vi er fornøyd med å ha hatt en bedre sesong enn på noen år. Det som bekymrer er hvor lite mår det var igjen hjemme - i tillegg var alt som ble tatt her hunnkjønn. Så nå skulle vi ønske vi kunne slippe ut noen rett og slett.
Men siden sist oppdatering ble det noen fellinger, noen vi gikk inn, men ikke fikk ut av ura, så ble det vel bommet på to stk gjennom hele sesongen. Det som var et av høydepunktene var at Wilma sin første rev ble felt før hun fylte året; Torfinn ringte og spurte om jeg kunne komme ned. Det var jeg ikke sen om å takke ja til. Etter noen hundre meters sporing med henne i bånd, slapp jeg henne. Et raskt overvær, og ilter bjeffing var i gang. Denne reven var skadet, og idet den føk ut av ura var hun i hæælene på den - uten at jeg så det. Så ble det et forferdelig lurveleven. Ho tok igjen reven og slåsskampen var i gang! Dette var jo rått av den lille frøkna. Reven kom seg unna henne og tok en runde, så ser jeg de komme på 10 meter - Wilma rett i hælene i los. Så tett inntil at jeg måtte avvente skudd. Så bykset reven ned en skrent, og det ble litt avstand til Wilma. Jeg brenner på to raske skudd, og reven ble liggende. Wilma spurter til og går rett i halsen - dette var medisin..... Lenger nede møter vi en smørblid Torfinn som står på post. Det var en vellyket vinterformiddag:-)

Så nå venter vi på en ny vinter om noen måneder - så kan vi igjen se opp etter snøfiller som faller.......




Alle ospene jeg hogde i vinter har blitt slik. Godt harene kunne kose seg gjennom den strenge vinteren.
For å si det sånn så har de hatt gode tider - Ekko har ikke vært ute her hjemme etter jul - kun en gang var han løs etter jul, på Øyslebø. Når det er vinter prioriteres sporsnøen - helt klart! Og da er det ikke harejakt!