Wilma og jeg etter en vellykket jakt.
I går kom det noen millimeter med snø, og da må man jo prøve seg i det minste.
Vanskelighetsgraden er rimelig stor med bare så lite snødryss, for de gamle sporene vises jo rimelig klart i terrenget...men men, det blir ingen mår i ur om man ikke prøver. Nicolay og jeg drar ut, og med såpass mye snø som nå må skiene fram. Utpå dagen har vi begge ringet inn hver vår mår, men dette er jo kappløp mot klokka, så vi innser at vi må konsentrere oss om en av dem. Omsider er vi klare ved ura, Nicolay, helge, Wilma og jeg. Det viser seg å være ei vanskelig ur for en terriervalp, men omsider får hun markert hvor den ligger. Det jobbes og jobbes, og plutselig kaster måren seg ut. Jeg hiver opp hagla, og måren faller i smellen. Wilma løper til og gjør krav på byttet, en stor hannmår.
Fornøyde karer - og jente etter jakta:-)
3 comments:
Morsomt å lese om Wilmas jaktdebut. Bruker dere peiler på henne, i tilfelle hvilken?
Shit jakt! : )
Aina & Jippi
Stolt av dere! Godt nytt jaktår :-)
Hei dere:-)
Tusen takk for hyggelige kommentarer. Ja, nå ser vi fram til flere nye utfordringer i det nye jaktåret. Det gleder en hundeeier å høre at oppdretteren er stolt;-)
Wilma gjør stadig fremgang, og er nå blitt veldig rask til å lokalisere måren.
Vi bruker ikke peiler nei. Vi går inn måren på sporsnø uten hund, for så å hente Wilma og børser da vi har funnet den. Ura skal være veldig stor for at vi ikke vet hvor hun er. Og i ura vil vi ikke ha noe rundt halsen på henne.
Hilsen Wilma og Bjørn Ivar
Post a Comment