Rådyrjakt på Øyslebøheia

Espen, Enis og Ciko. Det er så mye rim at man skulle tro det var snø.....
Opphold, -9 grader og masse rim gjorde nok ikke forholdene veldig gode....

Etter en stuslig helg med juletrehogst til hele familien en dag og håndballkamp den andre (ja, jeg driver litt med sånt også), var det tid for å tråkke til på skauen igjen. Idag dro Espen, Enis, Ciko og jeg til Øyslebøheia for å ta rådyrene. I fjor ødela vi statistikken med 5 år på rad med rådyrfall hver gang da vi hadde en ettermiddag hvor det ble bomskudd. Dette skulle rettes opp på. På denne heia har vi ofte bra tak på de. Vi slapp 0830, men ingen los i første jag. Enis så imidlertid en elgku. Andre jag kom Espen nesten fra til oss på ca 50 meter. Så startet Ciko å støyte rundt beina hans...hadde vi støkket dyret? 20 meter fra Espen fyker dyret ut fra en busk, retning meg, men Espen klarer ikke å holde seg og skuddet drønner. Dessverre står ei furu i veien og det drar ut bort fra oss. Vi samler oss.
Etter at hunden er kommet inn er det klart for jag 3. Ingenting å merke, før jeg hører 2 -3 hopp av gangen, så stille. To rådyrører kommer til syne, så 2 hopp, stille, 2 - 3 hopp, så stille. Der ser jeg halsen og litt av bogen. Men før koordineringen av avtrekker og trådkors har samsvart er det nye hopp. Og sånn går det mellom tett buskas ned heia. På bare 20 meters hold. Inni noen graner ser jeg den hvite bakenden, men anser dette som tapt for min del. Det er slett ikke irriterende å ikke få skutt eller vite at det lever. Det som er irriterende er at det sekundet jeg hadde sjansen ville gått for noen år siden. I dag var imidlertid dette for kort tid. Fryktelig skuffet over egen prestasjon. Men i ettertid innser jeg at det var vel et snaut sekund, og jeg kunne ikke se det i buskaset før det stoppet, og etterpå var det bare glimtvis. Hadde jeg bare hatt hagla........
Samtidig kommer en elg på andre siden av meg - jo her var det liv. Losen starter og passerer Enis på kort hold, men utenfor syne. Vi tar et jag til, men må innse at vi må vende slukøret hjem. Espen ymter frampå at nå vil han heller begynne med golf, for makan til uflaks. Men men sånn er det.

Det positive idag er at Ekko virker som er på bedringens vei etter operasjonen og påfølgende antibiotikakur. Han hoppet og spratt, og ga ikke besøkende ro lenge av gangen. Ikke mye som minnet om en sykemeldt hund. Hvis jeg får litt kjøtt på beina hans er det ikke lenge før han må ut en tur. Muligens i løpet av uka. Og med mye fri denne uka, så hadde jo det passet bra.






Enis i soloppgang - like blid som alltid.