Septembertur til Øygarden!

Fredag kveld ringte Gerd Bråtveit til meg, og lurte på om jeg ville komme med Ekko for å jakte hare på Øygarden på lørdag. Og slikt kan man jo ikke si nei til. Med fjorårets høstdag friskt i minne - der resultatet var 1 times intens los med mange beskrik før pus hang på løeveggen, og så en strak to times los like etter. Selv om det senere på sesongen også ble motgang der. Men Øygarden bruker å være en god hareplass, så dette kunne bli spennende. Vi slapp Ekko litt over 9, og etter å ha hilst på jegerne, strøk han til skogs. Og borte var han. Vinden var kraftfull, og gradene virket nok mye kaldere enn de viste, ikke var det gode lytteforhold heller. Men om det ble uttak skulle det ikke vare lenge før vi kunne høre. Som regel skal de en tur eller flere på bilveien. Kulturlandskapet her egner seg for harer - med både jorder, plantefelt i forskjellige størrelser, hogstestykker og blandingsskog. 20 minutter var gått, så smalt losen. Og det gikk bra unna. Jeg skjønte ganske raskt at haren måtte lange ut mellom granleggene for å komme seg på avstand. Inn i smågranene, og ut på veien - og der kom den til oss. Den gjør et avhopp før den stikker inn i plantene igjen. Ekko kommer halsende et drøyt minutt bak, og gir lyd 10 meter for langt, men det skal nok kanskje vinden ha skylden for - hvis lukta driver bortover veien så tror jo selvsagt hunden at pus har sprunget der. Det går nye runder, med beskrik i losen også. En ny runde utpå veien for å vise seg for oss. Sønnen til Gerd, Stian, får den innpå 2 meter på en traktorvei. Og etter det gir Gerd klarsignal til å skyte. Losen har nå gått i ca en halvtime. En bil kommer kjørende på veien, og i området som haren kommer ut hører vi den bruker tuta, som om det var i rushtrafikken i storbyen. Oisann, var det haren som var på veien igjen tro, tenker jeg......... Da spørs det hva som skjer. Losen drar som jeg fryktet rett mot veien. Og det resulterte i bom stopp! Jeg dro ned for å se på tapsarbeidet. Han er nok fortsatt litt preget av lite trening i år, og tar noen snarveier i letinga, og litt utålmodig kanskje. Men det finnes ikke lukt noen sted. Mellom en time og to går med, men ikke sjanse om å finne den. Har den holdt pusten mon tro.........?
Vi trekker i nytt område, og jeg støkker to rådyr som Ekko ikke ser, før vi drar i en litt annen retning. Ekko kommer inn, og tar overvær - tydelig at han skjønner det er dyr der. Han spankulerer bort til heia hvor rådyrene står for å konstatere, eller rettere sagt demonstrere at han ikke bryr seg om disse. Ikke en lyd, og kommer inn igjen.
Vi tar en liten runde til, men jeg kobler til slutt i ny fot - for det ser ut til å være noe varmt for en hundekropp uten altfor bra treningsgrunnlag.
Takk for turen - kommer gjerne igjen!

Harejegere koser seg i høstsola.

Pus svinger av veien og opp i granplantene igjen.....

Ekko kommer i fullt driv etter.............

Gode hjelpere.............

Ennå har jeg lite tid til overs, men heldigvis har man gode venner. Lars og Lillian tok turen opp både lørdag og søndag. Begge dager ble Ekko sluppet i 8 tiden.
Lørdag var det en fryktelig vind, men uttaket etter 20 minutter fot kom nærme bålet. I 45 minutter gikk den bare inne i plantefeltet nord for Solhei, akkurat som sist. Så begynte den å stikke og lage trøbbel. Etter dette ble det bare gjentak og noen få meter, for å si det slik. I tillegg byttet han hare, som tok til å ture syd for huset og på bilveien. Denne lagde også trøbbel, så det ble ikke mye sammenheng i losen. Jeg fikk nå høre litt før jeg dro avsted i 0930 tiden, men syntes selvsagt at han må prestere bedre.
Søndag var det på`n igjen. med god tro. 4 - 5 grader og nesten vindstille. Endelig fikk jeg æren av å slippe, selv om jeg måtte avsted 0830. Nå dro han ned i jordekanten, og vi så med en gang at halen pisket som en hjulvisp. Som før, er han helt taus i foten. Etter 10 minutter kom det lyd - veldig sparsomt og forsiktig. Dette var tydelig en som ikke hadde satt seg ennå, men vandret heller litt i plantene vest for huset. Så ble det noe tettere lyd fra hundekjeften, før det gikk over i los. Håpet i dag var at Kira skulle få se haren, så forhåpentligvis var dette en som ville opp på veien. Jeg måtte avsted, men hadde kontakt på mobilen. Den neste timen gikk det visst voldsomt unna. Ekko skuffet haren foran seg runde på runde i et veldig tempo. Fire ganger kom den på veien, og Kira fikk sitt første møte med pus. Nå er ikke hun så gammel ennå at det blir lange turen etter pus, og litt vanskelig var det nok å fange opp lukta også. Men det er en start i alle fall. Etter den første timen ble det litt tap og gjentak, før han fikk skikkelig gang på pusen igjen. Da mente Lars at det var nok for i dag, og sprang til for å koble. Nærmere 1230 var Ekko i bånd igjen. Så får han hvile til neste dyst.

Familietur

Også i dag var det Lars som tok ansvar for å få luftet Ekko. Med seg tok han like godt hele familien, Lillian og de tre barna Markus, Oda og Malin. Som alle dager for tiden var jeg på jobb i dag også. Men like etter de slapp Ekko i 11 tida, skulle jeg hjemom for å hente noe utstyr. Da måtte jeg ha en liten stopp på Instevollen, hvor de hadde sluppet. Ekko har vært borte ca 20 minutter, og idet jeg åpnet døra kom beskriket mot Solhei, og losen var i gang. En liten halvtime sto vi der og lyttet. Dette var tydelig en unge som bare lå inni plantefeltet og stakk. Og ikke unormalt kommer ikke de ut på veien med det første. Men så kom også tapet, og jeg måtte skynde meg videre. På sms fikk jeg beskjed av Lars om at gjentaket kom. Etter en times los til kom nok et vanskelig tap igjen, og Lars koblet. Halvannen time lostid er nok på årets andre slipp. Tusen takk til lars og Lillian med familie for at de hadde anledning til å slippe Ekko - er jo nesten for galt at jeg må få andre til å trene bikkja...... Men de er velkommen igjen!!!!!!!!