Første slippet!

Så var dagen kommet da endelig Ekko fikk boltre seg på skauen igjen. Men det var ikke meg som stod for den tjenesten. Tiden min går bare med til jobb for tiden. Men kompisen min, Lars Frandsen tok seg en tur opp. Med seg hadde han valpen, Kira som er etter Ekko da. Jeg var på Øyslebø da Lars ringte og sa nå var han klar for slipp i 19 tiden i kveld. Jeg skulle opp en liten snartur, og håpet på å få med meg uttaket i alle fall. Med knusktørr bakke og vind, tenkte jeg kanskje det kunne ta litt tid, men jeg kom ikke lenger enn til Laudal før meldingen tikket inn: nå går losen!!! Vel oppe på heia hørte jeg losen i det fjerne, og etter ti minutter kom haren dansende på bilveien. Vi slapp på Kira, så hun fikk litt godlukt i nesa. Men sin unge alder gjør at det ikke var veldig enkelt dette. Ekko hadde kommet litt bakpå, og lå 10 minutter bak. Og med lukt etter oss pluss Kira alle veier, var det naturlig at det ble tap. 15 - 20 minutter senere smalt losen igjen. Og nå ble det skikkelig trøkk på den, og hareungen fikk ikke tid til å gjøre mange sprell. Etter en stund måtte jeg avsted igjen. I det jeg dro var det stille igjen. I mørkningen kom jeg tilbake. Ekko hadde hatt god gang igjen etter at jeg dro, og haren hadde igjen kommet på tunet ved huset. Utpå plenen hadde Kira snuset og viftet med halen i godlukta. Ingen av oss hadde tatt tiden spesielt nøye, men Lars mente at han i alle fall hadde en times lostid om ikke mer. Jeg synes det var nok og sprang ut på skauen for å koble.
dessverre ble det ikke noen bilder av dagens hendelser, men nye dager på skauen kommer nok. I alle fall hvis Lars kan komme opp å slippe..............