Traktordur og harelos!

Så måtte Ekko bli koblet til slutt idag også.




Lørdag er jo en dag man på en eller annen måte må komme seg på heia. Nå var det slik at jeg måtte ut med motorsag og traktor i dag. Men etterhvert følte jeg det var synd på Ekko som var sugen på å ut en tur. Nå er han jo veldig hengiven, men samtidig særdeles selvstendig. Så om jeg driver med noe annet, har han ingenting imot å drive på med sitt. Sånn sett kan han være nesten for selvstendig til tider. Om det er godlukt, kjører han sitt eget løp den dagen. Heldigvis er han hundre prosent til å stole på når det gjelder rådyr og annet. Derfor velger jeg å slippe han, så får han luftet seg litt. Vel, midt på dagen, i 12 tiden slipper jeg han, og som vanlig er det ut som et skudd. Jeg velger å stoppe sag og traktor litt. Jeg følger med litt, og ser han får fot på jordet, og som vanlig er det ikke en lyd fra han. Ja ja, nå er han sin egen herre de neste timene. Jeg fyrer opp sag og traktor igjen. Jevnlig stopper jeg opp og lytter. I 15 tiden går losen for fullt ikke langt fra meg. Ja, dette er livet: traktordur og harelos. Jeg sitter og lytter til losen som går i området rundt huset ei stund, før jeg begynner med mitt arbeid igjen. Stadig stopper jeg opp og lytter. Og losen går jevnt, men forflytter seg østover. Det er nok den samme som sist, men vil nok endre noe på løpingen da den unngår området jeg er i. Klokken er 17.00 og naboen kommer forbi og har hørt losen. I det vi snakker sammen kommer pus og setter seg 50 meter fra oss. En fin opplevelse. Fortsatt helt hvit, og barmark. Jeg gjør meg klar til å hente båndet for å koble nå etterhvert, siden Liv Margrethe og jeg er buden på middag til godseier Holm og fruen på Apesland klokka 19.00. Jeg skifter på meg komfortabelt tøy, og løper ut for å lytte. Joda, nå går det voldsomt syd for huset. Og der kommer haren med Ekko halsende like etter. men jeg når ikke ned i tide. Losen går nord for huset, og det går jammen unna. Jeg satser på at veien er en sikker plass den vil ut. Men neida, den turer fint i skauen. Tiden går, og jeg begynner å ane at middagen må utsettes. Klokka blir 18.30, og jeg begynner å bevege meg etter losen. Nå skal den på veien selvsagt. Så voldsomt også da. Den drar ut nå, nordover. Jeg løper etter for å holde kontakten. Dette er morsomt ja: middag hos naboene nærmer seg, og Ekko har ingen tanker om å gi seg. Nei, å avtale noe med en som har en jaktsugen finne er ikke bare bare..... Jeg ringer for å si hvordan det ligger an. Heldigvis er det noen virkelige gode naboer som skjønner situasjonen. Losen dra utover veien, med meg på slep. Etter 2 km er jeg kommet innpå losen, og skjønner jeg kommer til å møte han igjen. Joda, der kommer lillegutt i full los på veien mens jeg kommer løpende i møte. Haren har sikkert gjort et avhopp i området her. Jeg får koblet, selv om Ekko har mest lyst til å fortsette morroa. Men det var nok lenge nok dette. De siste 2 timene jeg hørte gikk stødig uten stans, så pus har nok godt av å roe ned litt. Godt fornøyd rusler vi hjemover. Og en nydelig middag på Apesland ble det.............

Det er jo deilig å komme seg inn for å ligge å dra seg foran ovnen etter en dag på heia da.......

Liv Margrethe sørger for at Ekko får pusset tennene før det er leggetid. Og Ekko gjør ingenting av sånt. Det er jo bare litt ekstra kos det.......

Ekko er litt furten over å måtte bli koblet midt i morroa............

Et deilig comeback!

Pus måtte sette seg ned å tenke over hva i all verden som skjer

Nå var det lenge siden Ekko hadde beveget seg. Siden infeksjonen har han vært dønn i ro. Og det på grunn av mange årsaker. Nå er det vel 2 mnd siden han har beveget seg i det hele. Først var det jo pillekuren på to lange uker. Og da ville jeg jo la han ligge. Dagen jeg tenkte å ut først med han etter denne kuren kom vinteren med kraftig snøfall. Og for et snøfall....så alt måtte legges litt på is. Ei god stund faktisk. Da det endelig begynte å bli forhold igjen kom det andre ting i veien. Typisk. Om ikke det skulle være nok kom influensa med høy feber til meg også. Etter å ha ligge strak ut ei uke nå, lurte jeg meg ut i dag, dog ikke før på ettermiddagen. Sånn sett er det fint å bo i terrenget.....blir jeg klein kan jo denne karen fint klare seg selv, noe han sikkert helst vil.

I alle fall slapp jeg han, og som vanlig var det som et skudd ut for å lete. Allerede nå merket jeg influensaen ikke hadde gitt seg, og mer klær måtte på, nesespray og diverse tabletter for halsen. Pluss sitte inne og lytte litt. Jeg var svært spent på hvordan det stod til etter kuren på han, for nesa har dryppet og rent jevnlig i ettertid. Så jeg var slett ikke overbevist om han var kurert. Men hele denne perioden har jeg drømt om å få han tilbake i slag, og kunne skrive overskriften "et deilig comeback".

Så, etter en time var jeg ute igjen. Og da skjedde det. Losen startet i jordekanten syd for huset, uten beskrik. Men som det gikk unna. Et driv og målbruk som fikk meg til å fryse mer enn 40 grader feber klarte hele uka. Det gikk altså så unna at jeg trodde hunden var blitt galen. Skulle tro han trodde det kun blir en tur annenhver måned fremover slik at han må benytte seg av sjansen. Lyst og grovt tett mål runger forbi meg der jeg står litt nedi skogen. Å stakkars hare hvis dette fortsetter. Foreløpig driver han den kun i plantefeltene mine, men tenker nok den må ut snart, så jeg går opp på veien ved huset. Etter 20 minutter kommer haren opp de slake fjellene nedenfor huset, og krysser jordet. 30 sekunder etter kommer Ekko i full aus. Opp på veien går det og fortsetter i samme duren. Jeg stod egentlig å lurte på hva som skjedde her. Men det er jo mulig han er kvitt infeksjonen da, det er jo slik jeg kjenner han fra tidligere..... så jeg får bare nyte losen. Jeg beveger meg litt nordover veien for å se om jeg får sett den igjen. Vi omgås, og losen er syd for huset igjen. Så kommer haren i sprang mot meg på veien, stopper litt før meg, løper tilbake og hopper av. Ca.50 sekunder etter kommer lillegutt i full aus på veien, og nå må jeg si han begynner å komme tilbake i den formen jeg vil ha han: i det han passerer avhoppet skriker han til og hiver seg etter......nei vendereis har vi ikke tid til.

Nå begynner den å gjøre større runder, og jeg er redd for at dette kan gå ille for den lille dotten om jeg ikke kobler etter en rimelig grei tid. Det lengste oppholdet til nå har vært 20 sekunder. Jeg har aldri drevet å jaget mye i mars, da det er tiden for settene å rigge seg til med kull. Men Ekko måtte jeg bare teste etter alt som har skjedd. Losen bølger fram og tilbake, og jeg ser haren innimellom, og Ekko ligger som limt etter den. Siste gangen den passerer jordet i vest og går nordover bestemmer jeg meg for å følge på å koble. Nå nærmer det seg 2 strake timer. Jeg følger på, men nå vil den prøve nye lange turer. Men jeg stopper, og tenker med denne farten må den vel komme igjen snart. Og ganske riktig, jeg står klar på strengen og kobler Ekko. Men har den karen lyst til å gi seg???? Ikke tale om. Godt jeg ikke prøvde å plystre, jeg kjenner han når han er i dette giret....men men..heller det enn lite jaktlyst. Vi tusler tilbake. Jeg er i kjempehumør og influensaen merkes knapt. Spørs om den andre er så fornøyd med å måtte gå i band igjen. Men jeg får i alle fall overskriften jeg har drømt om.......For dette var et deilig comeback........................

Her krysser pus viltåkeren på jordet nord for huset

Beina må brukes i dag. Her over jordet vest for huset.

Så kommer pusen på bilveien nord for huset

Setter seg å undrer hva den skal gjøre

Jo, vendereis på bilveien gjør nok susen......

Tilbake med den, og inn til høyre forbi det bakerste treet i veikanten

Så kommer lillegutt i full speed

.....og kaster seg ut på direkten når han kommer til avhoppet....

Tredje parringen

I dag kom Øyvind opp med Kirri igjen. Lørdag var han her også, og da hang de sammen drøyt 20 minutter. I dag hang de drøyt 30 minutter. Da har vi forsikret oss bra, med 3 parringer annenhver dag. Så nå må det bli valper av det.

Parring

I dag var NJCH Kirri på besøk hos Ekko for å videreføre genene. Eier Øyvind Andresen hadde ikke anledning til å være med, men da er det bra å ha gode kompiser. Så for anledningen var det Helge Mølland som tok turen for han. Jeg kunne gjerne komme med Ekko til Søgne, men nå ble det slik. Det er 22 dager siden Kirri begynte å blø, så det var ikke første gangen vi forsøkte - var vel sjette gangen eller noe. Hver gang har Ekko vært helt uinteressert, selv om hun løftet på halen. Øyvind har vært her flere ganger med jevne mellomrom, og jeg har vært hos han. Men så sent som dag 20 blødde hun fortsatt. Jeg sier bare han er som eieren - mer interessert i jakt enn sånt. En ting er sikkert - Ekko er ikke av typen som forgriper seg på tispene. Vi begynte å lure litt på om han ville i det hele tatt, for hun ville så det ut til. Men det virker som også hannene vet når tiden er inne. Vi måtte til slutt ta blodprøve for å se om hum var klar. I går hadde verdiene steget, men trodde det var noe tidlig i dag også. Men etter å ha boltret seg litt sammen i hundegården, steg han opp. De hang i ca. 20 minutter. Øyvind vil nok prøve etpar ganger til, siden det ikke er lange turen fra Søgne. Dette er samme kombinasjon som tidligere omtalt Tina til Kjell Bang. Så får vi håpe det blir vellykket dette................

Nå har snøen begynt å synke sammen, så mulighetene for å slippe hundene litt fremover er til stede. Dersom det ikke fryser til skare da. I går slapp Liv margrethe Lita her opp når hun skulle ut å gå en tur. Jeg visste det var fot, siden jeg hadde sett to harer sammen i veien ved huset kvelden før. Hun slapp ikke før klokken 1400, men etter et kvarter smalt losen. Liv Margrethe så haren på veien, og losen gikk stødig. Hvor lenge hun jaget vet jeg ikke....Liv Margrethe er ikke så opptatt av klokka......men los var det, og hun lå ute å jobbet lenge.....