Harejakt i Gausdal

Atle Lunden og Bernt Vigemyr holder dagen ut på jakt.


I helgen skulle pokergjengen kombinere en sosial tur med jakt og kortspill til Bernt Vigemyr sin gård på Gausdal i Kvinesdal. Og jeg skulle få bli med. Med et inntrykk av bra harebestand var vi optimister. Jeg skulle nok helst ønske å ta med Ekko på en slik dag, men nå skulle Lita få prøve seg, og Ekko fortsetter å knaske piller. I tillegg stilte Trond Myran med dunkeren sin, også det en unghund, så vi håpet at det skulle bli de unges dag. Vi slapp rundt 0830, men i nytt terreng virket Lita noe reservert i søk. Så vi gikk smått for å se etter spor. Den våte snøen rakk til leggen de fleste steder, men på toppene var det lite igjen. Vi tok en kopp kaffe, og jeg lusket rundt litt, og traff på et ferskt spor fra i natt. Men skal si det var lite lukt der. Hun merket bare enkelte plasser at dette var godlukt. Så jeg fulgte etter, og hele tiden fulgte hun bare litt før det ikke var interessant lenger. Dunkeren var også i fot, men det samme skjedde her, lite lukt. Denne haren ville visstnok gå et stykke, og det dro langt opp ei hei. Ikke er jeg kjent her, og tåkete var det....men men. Etter en drøy tur begynte den med noen velkjente vendereiser, og der var det mer lukt. Så fortsatte den. Klokken ble 1100, så forsvant Lita, og like etter oppdaget jeg noen helt ferske harespor som kom fra hennes retning. Jo, nå måtte den være ute. Lita kom, og her var det mer lukt i alle fall. Hun fulgte på, og kom med noen kvekk innimellom før hun auset på. Og da gikk det godt. Det tok ut i motsatt retning av de andre som ikke kunne høre noe der de stod. Ut av hørehold for meg også i noen minutter. Så kom den tilbake og hadde retningen mot de andre som begynte å høre litt. Etter en halvtime ble det tap, og jeg trakk etter. der så jeg den hadde hatt flere vendereiser i sporene mine på vei opp. Og hundespor overalt. Jeg vandret rundt litt, men Lita fant avhoppet før meg. det var tydelig at lukta ikke satt godt når hun kom bakpå. Hun boret nesa dypt ned i hvert hopp, og jeg kunne holde følge i bedagelig tempo. Sakte, men sikkert gikk det fremover, og retning mot de andre. I ei bratt li hadde den ventet litt, og hun begynte å knistre litt, over en bekk, og ei stor ur i retning noen graner. I granene hadde den tydeligvis ventet noe lenger. Losen startet opp, og dro ei stund i retning de nadre, men vinklet bort. Nå gikk hun stødig i en halvtime til i noen fine runder før den dro ut av hørehold ei stund, men så var et nytt tap faktum. Atle Lunden som var med dro etter, men kunne konstatere at det var spor etter både hund og hare på kryss og tvers. I tillegg hadde losen dratt langt innover. Dette var en pus som likte å trave rundt. Lita kom inn etter en halvtime, men forsvant tilbake når jeg trakk etter hundre meter. Etter en ny time så det vanskelig ut, og vi koblet for dagen. Trond var også inne på tanken at lukta ikke satt lenge i. Han valgte også bare å koble i den delen av terrenget han var. Så var det tilbake til gården for å få oss en god jegermiddag...............