Hytteharen!

Under verandaen viste seg å være et bra gjemmested for pus.....

Etter gårsdagens forferdelige vær var jeg noe usikker på hvor jeg skulle slippe i dag. Men på skauen skulle jeg, må jo få brukt opp noe avspasering.
Om været var dårlig, ble det nok i hjemtraktene, men hvis ikke ville jeg til Lyngdal. Etter å ha snakket med Einar på telefonen i morges bestemte vi oss for å dra til Seland i Lyngdal. Kom derfor litt sent i gang, men forholdene så ut til at det kunne bli liv og røre nok... I dag dro vi på motsatt side av veien, i visshet at det nok var hare her. Jeg var fast bestemt på at i dag skulle vi ikke skyte før jeg hadde tatt noen bilder av haren, om vi da skjøt i det hele tatt. En halvtime etter vi slapp kom beskriket, og i samme øyeblikk kommer haren i et luftig svev utfor en skrent og går skikkelig på trynet. Han ble skikkelig forfjamset og satte seg et øyeblikk for å komme til seg selv. Jeg var jo like forfjamset og fikk selvsagt ikke tatt bilde. Ekko kommer så etter i et like luftig svev, men er langt mer elegant enn haren i landingen. Losen går rett forbi Einar også, men skyter selvsagt ikke så tidlig. Det drar rett ned mot et lite hyttefelt, og jeg lurer på om det blir reprise fra i fjor. Jeg har ikke tenkt ferdig tanken før det blir bråstopp. Vi aner hva som har skjedd. Vi vet innerst inne at ikke Ekko mister haren slik uten grunn, bare sekunder etter i full los. Jeg rusler ned og møter en pipende og ergerlig hund som vil vise meg hva som har skjedd. Han smyger seg ned under en veranda, og kravler hylende inn under hele hytta. Ikke tvil om hva som har skjedd her. Etter å ha basket litt her trekker vi lenger opp i lia. Det viser seg at Ekko har blitt igjen lenger nede, så vi snur og peiler han inn. Kan han gå på samme foten, eller blitt igjen under hytta? Det første har jeg aldri opplevd før. Han blir værende der den første foten var, og etter ei stund skriker han til igjen....Denne turer i alle fall greit i lia, men så må den ut på tur, ned mot bilveien, og så nesten ut av hørehold. Jeg følger etter...vil jo ha et harebilde. Fram og tilbake i ei tette, ut på bilveien lenger fremme, opp ei bratt hei, flere store runder der oppe...før den kommer ned mot meg på veien. Plutselig er den hos meg, på 3 meter. Men jeg måtte snu litt på meg, noe som satte fart i den selvsagt. Det bildet skulle vært " her springer pus", men det ble " her sprang pus".......... Ekko ligger 1 minutt bak, og tar avhoppet direkte, ingen tegn til trøbbel med at den er støkket. Nå har det gått langt over en time i et rap, og den vil opp på heia igjen. Tar noen runder, drar i retning mot Einar for så å gå tilbake igjen. Da sier Einar på radioen at en hare kom nettopp ned fra heia, og inn mot hyttene. Merkelig, men jeg går tilbake til han. Vi venter på at Ekko skal komme, men han er langt borte. Det viser seg å være en biløper. Joda, i denne lia var det hare. Etter ei lang stund med mat går jeg for å hente Ekko. Vi visste ennå ikke sikkert at det var en biløper, så vi ville sette han på. Jeg fikk ropt han inn greit, men det viste seg jo at han hadde tap på den andre. Han sporet litt på denne, men stor mulighet for at den lå under ei annen hytte. Han forsvant i alle fall raskt tilbake. Jeg gikk for å koble, da vi syntes han hadde gjort en bra prestasjon idag. I tillegg hadde det regnet, sluddet og haglet ei god stund nå. Neste gang må jeg få kunne knipset et bilde av haren.....forhåpentligvis.....