Harejakt i Røynåsen!

Etter en dags pause fra jakt var det godt å komme seg på heia igjen. I dag dro onkelen min, Per, og jeg til Einar Lohndal sitt terreng utforbi Lyngdal. Et flott terreng. Mildværet er tilbake, men nå skinner sola i det minste. Vi slapp Ekko ca 0930, og etter et kvarter var han i fot. 1030 smalt losen. Og som det gikk unna. Haren måtte virkelig lange ut. Ut og inn av hørehold, men etter tre kvarter ble det et plutselig tap. Dette så ut til å bli vanskelig, veldig vanskelig. Vi begynte å fyre opp et bål, og etter 1,5 time skrek han i noe fryktelig. Det var beskrik det. Det bølget opp og ned ei li, før den etter et kvarter kommer mot oss. Bernt Einar har ladet og er klar til å ta i mot pus. Og der kommer den...litt langt hold, men det smeller. Haren gjør noen byks før den forsvinner inn i furuskogen. Den er truffet. Jeg løper ned og venter på Ekko som kommer i fullt driv og tar avhoppet på direkten. Og der sitter haren og trykker. Men med en langbeint finne som er på jakt blir det kort prosess. Ikke mange meter før den blir innhentet. Bra jobba, Ekko. Etter noen pølser drar vi videre. Så hyler Ekko til igjen, og jeg ser haren løpe opp ei li. Men haren blir plutselig til ei hvit rådyrrompe. Men Ekko da....har det rablet for deg. Etter få sekunder kommer noen merkelige kvekk fra han, og han luktet nok det jeg så. Den hvite dotten var på galt dyr. Jeg tilgir fort dette. Så kommer vi i fot, men etter en halvtime kobler jeg for å slippe en kveldslos. Sier takk til Einar og gjengen for en fin tur. Einar er forøvrig 86 år og sprek som en ungdom i heia.